Seniorer på tur

Vi har vært på tur – nærmere bestemt golftur i Portugal. Jeg er ingen stor golfer, snarere tvert i mot, men jeg har vært med på noen turer med gode venner i årenes løp. Denne gangen lot jeg meg friste av at Thor Øistein og to gode venner hadde veldig lyst til å dra, til å spille golf og hygge oss med sol og vårvær i vakre omgivelser. Det skulle vise seg at jeg var blitt hjemsøkt av hybris.

Vårt selskap besto av 12 svensker, stort sett i 50 – 60-årsalderen, vi fire norske 80+ og to trenere (svensk og norsk) som vi har kjent og vært på tur med i 25 år. Opplegget var knallhardt, frokost kl. 07.30, en kort biltur til golfbanen, trening 09.00 – 11.00 og så etter en kort hvil 18 hull. Tilbake på hotellet ved 17.00 – 18.00 tiden, tid for dusj, en liten drink før middag klokken 19.00. Våre svenske venner var kjempehyggelige, vi fant tonen, praten gikk livlig rundt bordet og vi ble tilgitt at vi som regel kom til middagen som var buffet 20 minutter for sent. Svenskene som er vesentlig mer ordentlige enn oss satt pent ved bordet klokken 19.00.

Som allerede nevnt er jeg en usedvanlig dårlig golfer, men er henrykt hvis jeg får til et brukbart slag. Og det ble heldigvis noen av dem. Så hvor kommer min hybris inn? Jeg tolker hybris som overmotet vi mennesker viser når vi hever oss over de begrensninger som er satt. Det var akkurat det jeg gjorde. De tre første dagene spilte jeg (vi) 18 hull, min venninne og jeg gikk med tralle mens Thor-Øistein og vår venn kjørte bil. Det ble rundt regnet 22.000 skritt pr dag, 12 – 15 km med en tung golftralle. Svenskene var imponert over at så gamle mennesker som oss i det hele tatt kunne bevege seg på banen, langt mindre gå. Våre venner trenerne hadde regnet ut at vår flight (som det heter på golfspråket) var tilsammen 326 år. Dette måtte gå galt, i alle fall for meg som ikke er så veltrent som jeg liker å tro (hybris igjen).

Torsdag morgen våknet jeg med en intens murring i den ene siden og siden vi skulle spille på den mest krevende banen, ble vi to damene enige om også å kjøre bil. Det viste seg at det å svinge en kølle var i overkant vanskelig for meg og murringen tiltok til ilende smerter. Jeg skal ikke gå i nærmere detaljer, bare fortelle at den siste dagen på banen ble uten Thor-Øistein og Ragnhild, i stedet gikk vi en haltende tur langs havet i frisk bris og kuling i kastene. Det var deilig. Og omgivelsene var utrolig vakre, alt blomstret og selv om det ikke var sommertemperatur så var det vårlig og varmt der vi var i le for vinden.

Nå er vi hjemme og ser tilbake på en fin tur med gode venner og mange hyggelige nye bekjentskaper. Jeg har fortsatt vondt i glutealfestet på høyre side og spiser Ibux og Paracet som sukkertøy. At Nemesis skulle hjemsøke meg etter min hybris får jeg ta til etterretning og håpe at dette går over.

Hilsen Ragnhild som må lære av sine feil og innse sine begrensninger.

 

6 kommentarer
    1. Kära Ragnhild, även jag drabbades av hybris när det var dags för träning med Drivern.
      Tog i för ”Kung och Fosterland” så nu blir det ett besök till Kiropraktorn i veckan.

      Önskar dig snabb bättring och tackar för en härlig vecka!

      Kraaaaam

    2. Dere er skikkelig tøffe som hiver dere ut på slike strabasiøse turer. Men noen ganger må vi vel bare innrømme at lysten er større enn evnen😉. God bedring med muskelsmertene. Men ser du «knasker» Ibux. Det fikk jeg forbud mot med mine ryggsmerter etter fall på isen i februar……

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg