Nå har vi vært 2 uker på Bråtane og virkelig nytt sommeren. Dagene har forløpt slik sommerdager skal med typiske Bråtaneaktiviteter. Det betyr herlig samvær med barn og barnebarn, litt hagearbeid, dvs luking, lange morgener i solen på plattingen foran huset, morgenbad, sene frokoster og ditto formiddagsmater og middager. I år har det vært litt annerledes i og med at Thor-Øistein er nyoperert for sin spinal stenose og derfor har noe restriksjoner på aktiviteter. Vi har ikke vært på golfbanen, i alle fall ikke for å spille, og det har vært lite turgåing også. Han som har vært vant til å gjøre alt mulig, løfte og bære har til dels vært som en løve i bur og jeg har måttet være streng å passe på at han er forsiktig. En lite takknemlig oppgave.

En annen side ved vår sommermodus er at jeg får lest endel. Denne gangen har jeg lest Afterlives av Gurnah – en strålende bok. Ikke rart det ble en Nobelpris. Ellers er jeg blitt tipset av svenske venner om Karin Smirnoff, en debutant med boken Jeg for ned til Bror, første bind i en trilogi. De to neste er nettopp kommet på norsk og heter henholdsvis Vi dro opp med mor og Så dro jeg hjem. Bare titlene er så spesielle at jeg ble nyskjerrig på bøkene. Jeg fikk med meg den første til Bråtane og ble bare helt overbegeistret. Gleder meg til de to neste. Språket er så spesielt at jeg undres på om det blir vanskelig å lese dem på svensk, den første leste jeg på norsk og det virker som oversettelsen er god. Jeg har også kost meg med en engelsk krim som jeg gjerne vil dele med en av mine krimelskende venninner.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Selv i sommermodus er det umulig å ikke være berørt av verdenssituasjonen og krigen i Ukraina. Det føles nesten feil å sitte i vårt fredelige hjørne av verden og nyte sommeren mens et europeisk land er i ferd med å gå i oppløsning. Men slik er vi mennesker, vi klarer å skyve verdensproblemene fra oss og leve i vårt lille trygge nu.

Jeg som har elsket Amerika blir ekstra lei meg når jeg ser og hører hva som skjer der. En våpenlobby som pisker opp stemningen for hver ny masseskyting med at den eneste måten å komme skytingen til livs er mer våpen. En Høyesterett som nekter delstatene å innføre lover mot våpenkjøp og besittelse av våpen. Og den samme Høyesterett som nå lar delstatene innføre så strenge anti-abortlover at barn som er blitt gravide etter voldtekt skal tvinges til å bære frem fosteret. Dette er altså The land of the free. På tross av demonstrasjoner og alle gode krefter som prøver å hjelpe kvinner i delstater med de strengeste anti-abortlovene, jeg er redd mellomvalget til høsten bare vil være med på å sementere denne grusomme utviklingen.

Men tilbake til våre to uker på Bråtane hvor nattfiolene duftet i starten, men så som det skal være, visnet uken etter St.Hans. Der rosene blomstret og markblomstene kom som de skulle, først de store blåklokkene, så de vanlige blåklokkene, Nattogdag, tiriltunge og mange flere. Det er helt umulig å holde ugresset unna, men jeg luker og luker i alle fall der det synes best. Thor-Øistein slår gress med en gressklipper som nærmest drar ham og derfor er lovlig selv etter en operasjon. Vi har kost oss med de av barnebarna som har vært innom og vi har gjort alt det vi skal gjøre der nede, blant annet morgengymnastikk før morgenbad. Nå ser vi tilbake på fine uker og regner med å komme tilbake i august.

Hilsen Ragnhild