Her sitter vi på et solrikt, tørt og brunsvidd Gran Canaria og følger med på århundredets rettsak i Oslo tinghus. En rettsak som får stor betydning for våre barnebarn og slekten videre. Jeg snakker naturligvis om at staten er saksøkt av Greenpeace og Natur og ungdom med bakgrunn i grunnlovens paragraf 112 som bare er noen få år gammel. På sakens første dag prøvde regjeringsadvokaten å latterliggjøre saksøkerne, men ble satt ettertrykkelig på plass av tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund – og hurra for ham.

Er et godt miljø en menneskerett?                                                                                                Det er vel egentlig det spørsmålet som prøves i retten disse dagene. Staten ved regjeringsadvokaten mener nei. Staten mener visst at videre oljeutvinning er en menneskerett og peker på store inntekter og arbeidsplasser. Det de ikke vil diskutere er om det overhodet vil være lønnsomt med oljebrønner som først blir drivverdige om 20 år når vi forhåpentligvis har gått bort fra fossil energi og over på fornybar energi i stor skala. En nylig rapport fra PwC utroper Norge til klimaversting, nr 5 etter bl.a. Brasil, ikke noe å være veldig stolt over. Besteforeldrenes klimaaksjon støtter saksøkerne i at det er en menneskerett å ha et levelig miljø – vi ønsker ikke at våre barnebarn skal vokse opp i an verden hvor stadige naturkatastrofer er dagligdagse hendelser. Norge blir villere og våtere – landene i sør blir tørrere og hetere. Skogbranner og vannmangel er et av resultatene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hva har dette med Kanariøyene å gjøre?                                                                                    For det første skammer jeg meg over å bidra til store utslipp ved å reise med fly. Men jeg er ikke bedre enn at jeg gjør det selv om jeg vet det er galt. For det andre ser jeg hvor ufattelig tørt det er her – mye tørrere enn tidligere år. Er dette et resultat av klimaendringene? Noen vil nok mene ja. Klimaskeptikerne blåser nok av slike spådommer, men mye forskning (og seriøs forskning) tyder på at de menneskeskapte klimaendringene er mye mer enn naturlige svingninger. Har vi råd til å blåse av det? Og hvorfor vil ikke regjeringen vår se skriften på veggen og stoppe videre oljeleting i Barentshavet og oljeboring i Lofoten?Vil vi virkelig bidra til at deler av jordkloden blir totalt ubeboelig?

Er regjeringen på ville veier og går for en økonomisk katastrofe?                                           Mange økonomer mener faktisk at det vil være nærmest umulig å få lønnsomhet ut av oljeboring i Barentshavet. Om ikke de moralske og miljømessige argumentene virker på regjeringen så burde i alle fall de økonomiske gjøre det. Om 20 -30 år vil sannsynligvis olje- og gassprisen være så lav og fornybar energi så billig at drift av brønner i Barentshavet vil være ulønnsomt. Tenk da på alt som er brukt av ressurser på leting og boring til liten økonomisk nytte. Det burde i alle fall være argumenter som både Regjering og Storting forstår.

Hilsen Ragnhild som håper på en miljøvennlig fremtid

Solsteika tapper krefter.

Det er litt naturstridig å skrive om at “svetten hagler” samtidig som vinteren er på gang i Norge. Ja, vi er fortsatt på Gran Canaria denne uken. Det er sol hver dag og den står temmelig rett over hodet på oss. I skyggen er det rundt 25 grader, men det er ikke der vi er. Forleden gikk vi tur opp dalen fra Mogan en times tid. Vi hadde smurt oss godt, vi hadde caps på hoden og vannflasken var i hånden. Vi gikk ikke spesielt fort men likevel rant svetten. Tanken om at vi for 15-20 år siden hadde tatt en joggetur en dag som denne, var temmelig fjern. Vår alder nå (76 og 81) tilsa litt mer varsomhet.

Artig møte.

Et skilt og pil fortalte oss at en side-sti førte til en kunstner-hule i fjellveggen og da vi så den veien var det den fine geita som først fanget oppmerksomheten vår. Damen som etter hvert dukket opp viste seg å være selve kunstneren. Blid og hyggelig dame som hadde bodd her nede i vel 20 år. Opprinnelig fra Stavanger. Hun var keramiker og produserte i rykk og napp. Hun fortalte om klimaet på øya, vannmangelen og om 2 geiter som ga henne et par liter melk i døgnet. “Geitemelka var viktig for et godt liv”,,,,,,,, og vi protesterte ikke. Vi avtalte å besøke galleriet sammen med en venn senere i uken.

Vi går daglig turer i varmen og merker at vann/væskebehovet er betraktelig høyre enn vanlig. Svetten hagler og T-skjorta er etterhvert mettet av svette. Vi mister ikke bare væske men også salter. Minner meg om at vi i høyonna i gamledager spiste salt mat og drakk svært så mye vann når det ble hesjet høy. Umulig å si hvor mye vi drakk, men en god regel var og er å drikke såpass at det er naturlig å tisse hver 3-4 time. Jo eldre vi blir, dess viktigere blir det å opprettholde nok væske i blodårene. “Tykt” blod kan lage problemer for oss.                                                           Men vi gleder oss til gallerituren,,, kanskje vi finner noe spennende neste gang.

Hilsen Thor-Øistein, rimelig restituert etter enda en tur.

Mange har erfart problemer med å finne frem i jungelen av tilbud. Derfor får dere her linken til neste års reiser. I første omgang turen 9 april.

https://www.allertravel.no/aktive-reiser/tren-med-yngvar-pa-costa-del-sol

Hilsen Thor-Øistein

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vollen Big Band som spiller på Eldre legers Høstmøte

Nå sitter jeg i solskinn og 25 varmegrader på Gran Canaria og tenker tilbake på to spennende dager med flotte og tankevekkende foredrag på foreningen ELFs høstmøte. 217 deltagere, de fleste leger fra alle spesialiteter deltok og fikk oppdateringer på forskjellige felter innen medisinen. Det hele åpnet sterkt med Knut Eldjarns foredrag om med den megetsigende tittelen Om oss eldre. Han kunne berolige alle som bekymrer seg over denne tsunamien av eldre som trenger hjelp og sykehjem er en sterk overdrivelse. Ja, vi er blitt mange flere eldre, men samtidig er vi eldre friskere og sprekere enn noen gang tidligere. Vi lever i snitt lengre enn tidligere generasjoner, men når alderen er rundt 100 ser det ut til at vi når et metningspunkt. Med andre ord, det er (heldigvis) grenser for hvor gamle vi kan bli. Dette tenker jeg på her jeg sitter etter å ha tilbrakt to dager på treningscamp i Mogan med deltagere mellom 61 og 84. Og det skal være sagt, det var på ingen måte de yngste som var de sprekeste. Heller så det ut til at 80 år + var de som løp fortest og tok i hardest.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Men tilbake til Eldre leger og høstmøtet                                                                                       Det ble bare to dager treningscamp på meg pga Eldre Legers møte som bød på flere høydepunkter. F.eks. Molekylærbiolog Elisabeth Gråbøl-Undersrud  som klarte å formidle det supervanskelige feltet 3D – printing av organer på en så lettfattelig måte at vi forsto det, i alle fall litt. Imponerende. Hun krydret foredraget med bl.a.  historien om to 16 år gamle highschoolgutter som hadde sommerjobb på forskningslaboratorium og klarte ved hjelp av en 3D-printer å finne en måte å dyrke frem minihjerner på. Slik er det med barnebarna våre som er vokst opp med data og teknologi og ikke er redde for å leke seg med det. 

Barnepsykiatri og Ibsen.                                                                                                                Barnepsykiater og professor emerita Berit Grøholt snakket om selvmord blant barn og unge og trakk paralleller til Ibsens Vildanden og Hedvigs selvmord som avslutter stykket. Tankevekkende betraktninger om unges sårbarhet som Ibsen hadde helt tydelige betraktninger om.

Ikke bare fag, men også dans og moro.                                                                             Tradisjonen tro hadde vi en festmiddag med etterfølgende ball-room ensemble Vollen Big Band som spilte til dans. Og skal si den aldrende legestanden svingte seg! En viktig avslutning av en dag full av faglig påfyll, og for oss eldre er vel dans noe av det beste vi kan foreta oss for å holde oss i form. Skulle gjerne vært med på hele treningscampen, men er glad for at jeg fikk med meg dette møtet.

Vi danser også på seniorcamp, noe bildet skulle vise.

Hilsen Ragnhild 

Ja, hva gjør en gammel idrettslege på en treningsleir for seniorer?

Jeg har tidligere skrevet litt om seniorcampen vår på Gran Canaria og treningen vår. Etter en uke med tilsammen 17 treningsøkter, er det nå slutt. Sjefstrener Yngvar, spesialtrenerne Anne og Marit og jeg har gjort opp status og det skal jeg fortelle litt om. Det blir nok litt skrytete, men vi er veldig fornøyde. Gruppen var strålende motivert og ikke en eneste sjel droppet noen trening. Vi prøvde å variere treningen så mye som det over hodet var mulig. Sosialt ble det en sammensveiset gjeng med mye moro og småfleip. Og hva gjorde jeg? Var med overalt og orket stadig mer. Ga råd om trening uansett hva slags plager vi har, underholdt faglig sammen med de andre om kveldene. Brukte endel sportsteip og plaster. Vi hadde en lei snubling som krevde annen assistanse for sying etc.

Hva slags trening ble det? 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Som vi ofte har sagt, det er styrke som kan bli minimumsfaktoren  for hva vi greier videre. Vi trente mye styrke med kroppen som egen vekt og det ble mye med korte og lange strikker. Gruppen med snittalder noen og 70 år og med eldste mann (kvinne snart 84), var det ikke tvil om stor gremgang. Bra muskelstyrke er også grunnlaget for balanse og kordinasjon. Vi terpet mye balanse-øvelser som kan bli nyttige i heimen. Ellers er kjepphesten min: intet er som en tur på skogsstien med steiner og glatte røtter!!! Lengevarende aktivitet med middelshøy puls holder kondisen ved like. For at vi skulle erfare av vi tåler intensitet, hadde vi flere interval-økter. At vi greide dette her nede, bør vi huske når vi øker farten i trapper og bakker hjemme. Vi trente i havet, i bassenget, på sand og grus og litt asfalt. Vi hadde en strålende fjell tur som nesten alle var i stand til å fullføre.

Igår kveld ble det festavslutning med Yngvars Quiiz. Stemningen var stor. Hva var vel mer naturlig enn å se fremover. 9 april blir det ny camp på fastlands.Spania ( 12 ledige plasser) og november neste år. Vi følger med på Aller Travel Aktivitetsreiser, “Yngvar turene” .

Hilsen Thor-Øistein som sammen med Ragnhild fortsetter litt videre her nede i varmen.

Dans, er det trening?

Den tredje dagen på Seniorcamp Gran Canaria ble det også 3 økter. Klokka 12 økten  fikk vi valget, salsa dans eller intervaller i bakke. Det forbauser vel neppe noen at det ble 25 på dans og 16 i bakken. Jeg selv var med ute, men har vært med på danse timen tidligere. Noen trinn må læres, mens selv aldrende stive gubber fikser det etterhvert. Musikken er drivende og etterhvert blir vi rimelig svette i trøya. Dans er gøy, alle kan være med, det er trening så det holder og latteren sitter løst.

Hva med intervaller?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

De fleste forbinder intervall-trening med Nortug og kompisene hans. Vettløs intervall-trening gjorde nesten ende på karrieren til Bjørgen for endel år siden. Intervall-treningen kan være feks såkalt 4×4 minutter intervaller. Det går ut på høy intensitet i 4 minutter, 2 minutters pause, så 4 minutter intensitet igjen, ialt 4 repetisjoner. Intervallenes lengde kan varieres og intensiteten tilpasses den enkelte. Det er en trøst for oss mosjonister at forskning etter hvert har vist at rimelig høy intensitet noen minutter 1-2 ganger på en tur er effektiv hjertetrening. Går vi i skogen og kommer til en bakke, så drat vi til noen minutter. Pulsen stiger og pusten går raskere. Det er ikke nødvendig å ta i så det gjør vondt. Mange av oss eldre har ikke kropp og bein til høy intensitetsnivå-trening. Beveger vi oss i det heletatt en halv times tid og blir litt svette i trøya, så er det bra nok!!  

Hva fikk Yngvar oss med på?

På en vei stengt for biler fant han en bakke. Bare for at vi skulle kjenne det på kroppen, ble det 2 minutter drag med 2 minutter pause, ialt 5 ganger. Vi gjorde dette i “vårt eget tempo”, og det kjentes bra! Hva lærte vi av détte?  Jo, vi greier litt mer enn det vi tror. Samtidig så vet vi at at det greier seg med noe mindre, hvis omstendighetene tilsier det.

Etterhvert har nok leserene fått med seg at trening 3 ganger om dagen, i godt selskap er utfordrende og moro. Men vi restituerer oss godt med lesing, bading og god mat og drikke.

Hilsen Thor-Øistein fortsatt på Gran Canaria

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg postet et innlegg for noen tid tilbake om alternative behandlere, spesielt homeopater, og hva vi skolemedisinere kunne muligens lære av dem. Jeg står for at mange alternative, spesielt homeopater, lykkes med behandlingen ved å bruke god tid på pasientene. Men når noen kaller seg alternative behandlere og tilbyr behandling på e-post og telefon, slik den såkalte alternativdoktoren gjør, er grensen for det akseptable langt overskredet. Alternativdoktoren, som slett ikke er doktor men refleksolog  bruker nettstedet sitt til å markedsføre behandling i hjemmet via telefon til å “bygge opp og gjenopprette funksjonen i organene dine…”. Når han nå også tilbyr en helsesjekk (fortsatt via telefon) for å finne årsaken til kreft har han gått alt for langt og Kreftforeningen reagerer.

Lovverket og de alternative                                                                                                                                                      Alternative utøvere som Alternativdoktoren passer som regel på å holde seg innenfor lovverket som sier at det ikke er lov å tilby behandling for navngitte sykdommer. Det er også ulovlig å påstå at slik behandling virker.Ved å nevne kreft og andre alvorlige sykdommer som MS beveger han seg helt på kanten og delvis over kanten for det lovlige.  Forbrukerombudet behandler klager på slik markedsføring, men det synes ikke å ha særlig virkning på disse utøverne. Fortsatt er det daglig helsides annonser i avisene for behandling mot natt-tissing (som ikke akkurat kan sies å være en alvorlig sykdom eller symptom) og leddplager. Ved å ikke nevne sykdommer ved navn kan de kanskje holde seg på rett side av lovverket.

Alternative utøvere har  meget brokete bakgrunn.                                                                                                                         Jeg nevnte Alternativdoktoren som kaller seg refleksolog, noe som neppe er en beskyttet tittel. Andre kaller seg healere. Jeg hørte nettopp om en som driver med massasje som tilbyr fjernhealing – det vil si å behandle med tankens kraft. Selvfølgelig gjør det oss godt om noen tenker hardt på oss og ønsker oss vel, men jeg har vanskelig får å godta dette som et behandlingsprinsipp. 

Syke mennesker er sårbare.                                                                                                                                                       Jeg finner det uetisk og uansvarlig å utnytte slik sårbarhet til egen vinning. Alternativ behandling er som regel kostbar og det er ikke vanskelig å forstå at alvorlig syke mennesker bruker mye penger når de får et håp om bedring. Slik kan en del useriøse utøvere fortsette sin virksomhet på grensen til det lovlige og tjene fett på det. Det er å håpe at myndighetene setter foten ned og sørger for at mye av denne useriøse virksomheten opphører. Inntil i dag er det ikke skjedd.

Bildene viser en kinesiolog i arbeid og en udokumentert test for å diagnostisere matoverfølsomhet.

Hilsen Ragnhild som blir sint og frustrert

Ja, hva orker vi?

Nå er jeg på treningscamp med 41 seniorer, alder 64 til 83 ! Igår reiste Anne, Marit, Yngvar og jeg til Gran Canaria med en flott gjeng. Mange har vært med tidligere og ca 15 er debutanter. Vi har nettopp avsluttet den første dagen med 25 grader i luften og 23 grader i havet. Nydelig!  Klokka 8 startet vi på stranden med endel løping og hopp og sprett. Bare for å komme igang etter 5 timers flytur og en kort natt. Kl 1200 fortsatte vi med bevegelighetstrening og balanse. Kl 1700 ble den fysiske delen av dagen avsluttet med 40 minutter styrketrening.                                 Slik blir det det de neste 6 dagene, men med stor variasjon fra økt til økt. Etter flere års erfaring vet vi at dette går bra. 

Er dette super sprekinger?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Noen av oss er rimelig spreke, noen er passelig spreke og noen ønsker å komme i gang. .Gruppen er egentlig et snitt av senorbefolknngen. Flere har gjennomgått sykdom både på den eller andre måte og har sterke motiver for å investere i fremtidig helse. Vi prøver å legge forholdene tilrette slik at belastningen er tilpasset hva den enkelte greier.

Er det bare trening?

Vi bor på Cordial hotellet i Puerto Mogan med god mat og gode senger! Viktig for trivsel og restitusjon. Før middagen kl 2030 har vi samling med et glass vin og litt helse/trenngs-faglig knnskapspåfyll. Det stå vi alle 4 for. Kl litt over 2200 føler nok de fleste at dagen har vært lang nok. Så ser vi frem til morgentrening etterfulgt av en svømmetur  havet !

Bildet viser noen av oss som etter siste trening avslutter med litt basket ball!

Hilsen Thor-Øistein som har de bra.

Ikke til å tro.

I slutten av 50-årene ble det ganske mange timer med eksamenslesing på lesesalen på Nasjonalbiblioteket ( dengang Universitetsbiblioteket).  Det gikk bra, men i etterkant huskes nok best hviskende studenter, dårlig luft og at det var lett å sovne. På kort tid har dette stedet blitt en levende kulturinstitusjon med masse spennende arrangementer. Denne gangen “Dobbelttak med fråspark”. Cathrine Sandnes samtalte med forfatteren Thor Gotaas og idéhistoriker og gammel skiløper Gudmund Skjeldal. Gotaas vet det meste om gammel og ny skihistorie og Gudmund, som jeg kjente som ung toppløper, er et levende eksempel på at mange utøvere etterhvert har det ” både i hode og bein”.

Vinter OL i Oslo 1952.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Filmen fra 1952 er nå digitalisert og ga oss bl.a. et fantastisk gjensyn med 50 km. Nesten ikke til å tro, jeg var der ! Løypa var et spor, dette var før maskinkjøring var mulig, løperne ropte “løype” når de skulle forbi. Brå svinger, bratte staup, kvister og greiner var en del av det hele. Løperne ble sendt ut i skauen og kom tilbake etter nesten 4 timer. Hakkulinen som vant ( 3 timer, 33 min og 33 sek) var som de fleste en råsterk skogsarbeider. Hans rekord på skauen var barking med barkespade 300 tømmerstokker på en arbeidsdag. Testing av han på OL-toppen med maks O2, styrkestest, terskelstester, laktattester og løping til utmattelse som gjøres i dag, hadde nok overrasket de fleste idag! Kanskje vi idag er for detaljstyrt, eller er det nødvendig for at vi ikke skal trene ungdommen ihjel?

Toppidrett i maskinkjørte løyper,,,,, og vi andre.

Vi nordmenn elsker at nordmenn vinner i sporet. Det kan seeroppslutningen på TV si mye om. Det er også rimelig å spørre om denne toppidretten er gått for langt. Jeg har vært på endel barnelangrenn de siste årene. Løypene er som i OL og utstyret er topp. Barna er ikke gamle før de har flere typer ski. Drømmen som barna har om å bli som Bjørgen må de få ha? Men den ærlige bestefar håper at denne barneidretten ikke ender opp i toppidrett, det var moro mens det varere og de har blitt glade i skog og mark. Det er himmel og hav forskjellig fra de deilige turene mange av oss har når føret er Blå Swix. Men vi forter oss hjem hvis vi kan se spennende idrett på TV etterpå. Ja, vi er noen særinger.

Litt historie:

 Ski har vært endel av vår historie i mange tusen år. Samene var kanskje de første. Ski ble brukt på jakt og for at vi skulle ta oss fram. Vi begynte å konkurrere på ski utpå 1800 tallet. Skiene var hjemlaget. Vi smurte ikke skiene. Langrennsløperne var oftest karer fra landsbygda med dårlig rå. De kunne gå både 5 og 10 mil for å konkurrere i Oslo. Sølvpokalene de vant ble ofte solgt og kunne bli startkapitalen for USA emigrasjon.

Les bøkene som de 2 har skrevet! De er spennende.

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt lever godt med skiturene,,,,, og ski på TV.

Det kan synes som det er skamfullt å være gammel.  I dag brukes mye ressurser på å prøve å skjule alderdommens spor, spor som vi daglig ser bare ved å se på oss selv i speilet. Det jaktes på evig ungdom samtidig som en aldrende befolkning oppfattes som et problem, konferer de stadige hentydningene til eldrebølgen og hvilke problemer den vil medføre. Vi hører om mangel på sykehjemsplasser, mangel på varme hender til å ta vare på oss og fremfor alt, grøss o gru, hvor mye dette vil koste samfunnet. Så hva ville vel være bedre om denne sykdommen, alderdommen, kunne om ikke helbredes så i alle fall flikkes på. Problemene rundt denne tenkningen er tatt opp i siste nummer av Tidsskriftet, av direktøren for senter for seniorpolitikk Kari Østerud og professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen. 

Er det drømmen om evig ungdom og skammen over rynkene som driver oss?                                                                           Den kosmetiske kirurgien har gode kår for tiden og jeg snakker ikke om de kirurgene som arbeider med rekonstruksjon av bryst etter kreftbehandling eller nødvendige reparasjoner etter store skader. Jeg tenker på de som er med på å fortelle oss helt fra ungdommen av, at vi ikke er bra nok, at nesa er for stor eller for liten, brystene for små eller ikke spisse nok eller at vi har noen ekstra kilo som må suges vekk. Når vi blir eldre kommer rynkene og de kan fjernes ved injeksjoner eller en liten lift. Mantraet er at hvis du dør slank og rynkefri i høy alder, da har du vært flink pike.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Kampen mot alderdommen er en kamp vi er dømt til å tape – i alle fall hvis vi ikke ønsker å dø unge.                                          Det er selvfølgelig viktig å leve et så aktivt liv som mulig med de begrensninger som ligger i at kroppen eldes. Men det betyr ikke at vi skal bruke penger og energi på et kunstig utseende som ikke rimer med det å være 70+. Penger og energi kan vi bruke på å holde oss fysisk og psykisk i form, gå turer, drive litt styrketrening, lese bøker og pleie våre venner. Så må vi akseptere at alt går ikke like raskt som for tyve år siden og ansiktet vi møter i speilet om morgenen er ikke lenger 30-40 åringens, men som i mitt tilfelle, 76-åringens.

Er evig liv og evig ungdom et medisinsk mål?                                                                                                                              Vi er inne i en tid hvor det meste kan løses ved hjelp av ny teknologi. Vi har fått nye verktøy for gendirigering, for stamcelleteknologi, nanoteknologi og implantatteknologi. Medisinen kan kontrollere de fleste aspekter av menneskelivet og menneskekroppen. Det bedrives museforsøk i stor stil for å se hvordan musene kan bli mer ungdommelige og leve lenger. Det å injisere aldrende mus med blod fra unge mus er bare ett eksempel. Risikoen for en rekke sykdommer øker med alderen, men det betyr ikke at selve aldringsprosessen er en sykdom som skal bekjempes. Vi hilser all forskning om hvordan vi kan være aktive og friske lengre, men det er fordi vi vil bli gamle, ikke for å forbli evig unge.

Hvorfor er vi så redde for å bli gamle samtidig som vi gjerne vil leve lenge?                                                                              Jeg vil spørre som Kari Østerud: Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at aldring er en del av livet? Jeg tror vi lever i en i en tid hvor ungdommen er idealet, vi er ikke målgruppe for noe annet enn Vi over 60 når vi har passert 50. Selv trauste NRK bruker mye ressurser på å prøve og lokke til seg de unge med programkonsepter som vi rister på våre grå hoder av. Og så vet de at de unge for lengst har gitt opp å lytte på radio eller se på lineær TV. Jeg prøver å si til meg selv når jeg ser en rynkete litt grå person i speilet at jamenn skal jeg være glad for at jeg fortsatt er i live, og at hvis jeg blir en del av statistikken skal jeg bli eldgammel – med rynkene mine. 

Hilsen Ragnhild som er glad for å ha blitt gammel