Hvordan blir avslutningen?

Nå skal jeg skal skrive litt om livets avslutning, men først vil jeg sette det litt i perspektiv.
De siste 20 årene har jeg brukt tid til å skrive og snakke om en aktiv livsstil i seniorlivet. Om vi ikke lever lenger, så kan vi i hverfall avrunde med å være rimelig spreke de siste årene. Et aktivt liv for en ny-pensjonist på 67 år, er temmelig annerledes enn livet nå i slutten av 80 årene. Jeg er veldig fornøyd med daglige slentre (langsom gange) turer og noen styrkeøvelser for å holde meg oppreist.
Rusletur i skogen med kone og liten hund, gir anledning til å tenke på venner og kjente som har helt andre utfordringer. For mange blir det helt naturlig å snakke litt om hvor ille det kan være før vi tar det siste sukk.
Men la oss se litt tilbake i tid. Levetiden øker stadig og mange har endel friske år på tampen av livet. For 20 år siden døde vi brått av hjerteinfarkt og hjerte-stans. Det samme var tilfelle med hjerneslag. Nå har vi akutt behandling av disse sykdommene og er vi heldige, kan det bli mange gode år i etterkant.
Før eller senere tar tiden oss igjen. Vi orker ikke mer. Det siste året har det blitt flere møter med gamle venner som ikke orker mer. De er på tampen av en eller annen kronisk sykdom. De orker ikke spise, de sover dårlig og gledene over livet er få. De ønsker å få slippe. En god venn sluttet å drikke og da var alt over på 4-5 dager. Andre må stelles som små barn og smerter kan være uutholdelige. En verdig avslutning, neppe. Er man heldig kan dryppet med sterke medikamenter bli skrudd opp. Vi får sovne.

Vår venn og kollega Gro Nylander har skrevet og talt om «legeassistert avslutning på livet». Vi har samtalt om dette og er nok enige om følgende: Den gode samtale med behandlende lege før vi blir for puslete, bør vi ta. Vi vil gjerne fremdeles ha hånden på rattet når vi kanskje ligger der svekket og ikke orker mer. Hjelpen fra legen som setter en liten pakke med medisin på nattbordet, kan bli den assistanse vi trenger når vi ikke orker mer. Dette burde være udramatisk og lite støtende for de fleste. Men, det er svært så lett å utsette og tenke på hva og hvordan «vi går ut av tiden».

Hilsen Thor-Øistein som også idag tar en liten tur ut i naturen og fremdeles vil ta noen runder med boksehanskene.

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg