Hytteforbudet er opphevet og vi har foretatt en for oss nødvendig fritidsreise til Kragerøfjorden. Ettersom vi nå sitter på en øy uten innendørskontakt med andre synes vi dette er “innafor”. Dessuten er det greit for de egentlige eierne av stedet, mine fire barn, at vaktmesterparet foretar en liten dugnad for å gjøre endel klart for sommeren. Jeg er ikke så veldig god på rengjøring, men det aller nødvendigste skal jeg nok klare og utendørs er det også mer enn nok å ta seg til.

Men før vi kom så langt som til ferieparadiset Bråtane hadde vi noen nye og spennende turopplevelser i Maridalen. Våren kom som et skudd for vel en uke siden med solrike og varme dager som innbød til turer på jorder og langs vann, i vårt tilfelle Maridalsvannet. Kirkeruinene i Maridalen er kjent for de fleste, men at kirken var oppkalt etter den hellige Margaretha som led martyrdøden fordi hun nektet å gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius,  visste jeg ikke. Hun ble henrettet i år 307 etter Kristus, men årsaken lyder kanskje grufullt kjent også i dag? Margaretha er den ugifte stands martyr, men ble de gifte kvinners skytshelgen da hun i fengselet ba for de gifte kvinnene som på ingen måte hadde det greit – kanskje på grunn av dominerende og voldelige ektemenn?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Beverens verk og Maridalen kirke (ikke ruinene)

Stien langs Maridalsvannet er delvis spennende og lite befolket, delvis blir den avbrudt av at vi må gå på veien. Vi går noen ganger fra Hammeren over jordene ved Kirkebygårdene, forbi Maridalen kirke (ikke ruinene), over veien og videre langs vannet mot Kjelsås. Eller vi går forbi Hønsefoten parkering over jordene mot Skar. Selv i disse dagene med fulle parkeringsplasser møter vi ingen andre mennesker på turen. Her er det våtmarksområder med spor etter bever og et tranepar spankulerende på jordet. Og mens vi vet at stien opp til Fagervann er full av folk går vi her alene.

Men tilbake til Bråtane. Her er det full blomstring. Trær som vanligvis ikke viser tegn til blader før langt ute i mai er nå i fullt flor. Det eldgamle morelltreet utenfor sovehuset vårt – et 300 år gammelt bryggerhus- har allerede store knopper. Litt foruroligene er det at eika som står ved siden av asken nesten har blader mens asken ikke har antydning. Eik før ask osv…. Badetrappen er satt ut og årets første dypp er unnagjort (8 grader og kaldt på føttene). Forpakter /vaktmesterparet har nå gjort det aller mest nødvendige av rengjøring. Kjøkkenet, doen og eget sovehus er grundig rengjort. Resten får være til eierne som sliter med hjemmekontor og hjemmeskole, dukker opp. Resten av tiden blir det utearbeid, rydding i bed, blomsterkrukker skal gjøres i stand og gresset, dvs fjorårsgresset skal slås  Og vi elsker det.

Hilsen Ragnhild som alltid blir euforisk av å komme hit ned.