Bildet av denne karen, kjenner vel de fleste nå. Eivind Henriksen, norsk sleggekaster som vant sølv i OL ifjor og nå bronsemedalje i VM i USA. Imponerende og strålende prestasjoner. Dette er en idrett som vanligvis ikke har blitt fokusert på TV. Rotasjonene i kastingen er en risikosak, egentlig både for utøver, andre på banen og tildels publikum. Dette er også bakgrunnen for at sleggekast vanligvis starter før de andre konkurransene. Kastredskapen veiet litt over 7 kg og med kraft som kan resultere i kast på 80 m, forstår vi lett hvilket skadepotensiale som foreligger. Selv om det kastes fra et nettingbur, kan det skje uhell.
Første gang jeg møtte Eivind var han vel 24 år gammel. Han var en storvokst gutt allerede sa og stilte opp med pappaen sin. Uten at det går ut over min taushetsplikt, kan jeg fortelle litt om denne unge mannen.Han var klar over at han ville bli sleggekaster og kunne fortelle meg at det ikke bare var nødvendig å være stor og sterk. Han trente selvsagt generell styrke og spenst, hovedsakelig med kroppen som egen vekt. Hurtighet og koordinasjon var i høyeste grad med i bildet. Vi snakket betraktelig om de forholdsregler som er nødvendige med en kropp som ikke er ferdig utvokst og ferdigutviklet. Jeg tror vi forsto hverandre, den modne 14 åringen og jeg.
Med årene har det bare blitt sporadisk “hallo”, når jeg har sett ham. Nå er han snart 32 år gammel og litt av en atlet på 191 cm og med en mer enn velutviklet muskulatur. I intervjuer forteller han om skader og overbelastninger og hjerterytme-forstyrrelser (atrieflimmer) fra han var guttunge. Likevel har han stått på og endelig har han lykkes. Han understreker at for ham har det viktigste vært stadig å utvikle bedre ferdigheter og mestring, selv i de mest stressede situasjoner. Og det ser vi nå tydelig!!!
2 norske kvinner som også deltar i VM er laget av noe av det samme stoffet. Line Kloster (32 år) og Elisabeth Slettum (35 år), begge deltaker på 4 x 400 m stafett, har ikke tidligere vært så gode som nå. De er på godt Skandinavisk nivå og har fortsatt masse glede over å være der.
Disse egenskapene, se gleden ved ferdighetsutvikling og mestring, er det som fryder meg mest når jeg fortsatt prøver aktivt å følge med barn og ungdom som bruker tid og energi på å trene. Noen trenger lang tid på utvikle ferdigheter mens andre er der forbausende tidlig. Tålmodighet og litt “isvann” i bøtta, prediker jeg stadig, det lønner seg.
Hilsen Thor-Øistein