Sommerdvalen har lett for å ta meg i juli. Nå har vi nettop kommet hjem etter 21/2 uke nordpå – mye i tosomhet – mye vær og herlig fredelig. Perfekt for å dyrke fellesskapet og la roen senke seg. Her hjemme er det også fredelig, feriestillhet over Lilleborg bortsett fra de uheldige naboene vis a vis som fikk kjellerene sine oversvømmet ved det korte, men intense uværet for kort tid siden. Men sommerdvalen gir også mulighet for refleksjoner, særlig siden avisene blir lest ekstra grundig når gradestokken ikke passerer tosifrete tall. Og etter hjemkomst og temperaturer som vi i nord bare kunne drømme om blir refleksjonene utdypet og klarer å nærme seg irritasjon og opprørthet. Så her sitter jeg i en ikke oversvømmet leilighet i 5. etasje og tenker på alt det unyttige vi ergrer oss over for ikke å snakke om alt det vi VIRKELIG burde ergre oss over.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Først litt om skam

Noen av sommerens nyord er flyskam, båtskam og jeg føyer til forbruksskam og kjøttskam. Jeg har som de fleste andre all grunn til å skamme meg over flyreiser og forbruk. Det å skamme meg er ganske destruktivt, da setter jeg meg i en krok og skammer meg, vil helst ikke snakke om mine lite miljøvennlige aktiviteter, og fortsetter å fly og forbruke. I stedet tror jeg det er mer konstruktivt å tenke nøye over våre vaner og prøve å gjøre en bitte liten del av alt som trengs for at barnebarna skal ha et levelig liv på kloden. Alt er bedre en ingenting. Selv om min nøye søppelsortering har liten effekt så betyr det noe at alle sorterer og jeg er endel av alle. Jeg spiser lite kjøtt, men tror ikke jeg redder kloden om jeg slutter helt med alle animalske produkter og blir veganer. Om jeg sier ja takk til et kjøttmåltid en gang i blant skal jeg ikke skamme meg over det, men heller prøve å være bevisst på hva jeg spiser i det daglige. Men når kjøtteterne prøver å rettferdiggjøre seg kjøttforbruket sitt ved å vise til beitende dyr på frodige enger må vi minne dem på at svært mye av kjøttproduksjonen kommer fra dyr som bor på trange båser året rundt og knapt har sett en blomstereng i sitt liv. Og hvorfor vi skal godta at bøndene aler opp kraftforetende okser på bås i stedet for å bruke kjøtt fra kuer som også gir oss melk og melkeprodukter og kan beite ute i sommerhalvåret, kan jeg ikke forstå. Det snakkes mye og gjøres lite når det gjelder dyrevelferd her i landet så det er langt igjen til bildet av lykkelige kuer på beite som skal markedsføre norsk melkesjokolade (som er produsert et helt annet sted i verden).

Signaleffekter er viktige

Selv om tyve år gamle “influensere” får bråtevis av klikk på sine snørr- og tårerposter på insta eller blogg eller.. så er vel våre viktigste politikere vesentlige for hva vi mener og tror om samfunnet vårt. Når statsministeren setter seg blid og fornøyd i flysetet og oppfordrer oss til bare å fly så mye vi orker for en gang i en fjern fremtid blir flyene miljøvennlige, så gir det en ekkel smak i munnen og et svært dårlig signal. Akkurat som når eldre- og folkehelseministeren synes det er helt greit at vi gafler i oss rødt kjøtt, ingen grunn til å høre på ernæringsfaglige råd der i gården. Selvfølgelig kan vi le av slike dumheter fra våre politikere, men signaleffekten er tydelig og ikke bra. Men det er kanskje grunn til å synes synd på statsministeren og alle de hjelpeløse uttalelsene der hun står i spagat for å tekkes tre uvillige regjeringssamarbeidspartnere.

Sommerdvalen fortsetter

Nå har vi en uke hjemme på Lilleborg med småturer i skogen, litt familie på gjennomreise bøker, og alle magasinene og tidsskriftene som har hopet seg opp. Stadig mye å ergre seg over, og det gjør vi. Fortsatt god sommer fra Ragnhild