Tåler småjentene dette?

Jente idrett før og nå.

Det er ikke mer enn 50 år siden at idrettsledere, med støtte fra leger skrev om hvor farlig det var for kvinnekjønnet å bedrive såkalte “slitsomme” idretter. Estetiske øvelser og sprintbetonte ting var OK. Svette og utslitte jenter ble beskrevet som heslige og “ukvinnelige”. Noen var bekymret for at kvinnene ble lite egnet til å føde barn.

Tidene har endret seg.

De siste 20 årene før Grete Waitz vant det første VM i Maraton i 1983, hadde kvinner fått løpe stadig lengre distanser. Merkverdig at ikke flere skrev om hvor bra det gikk. Selvsagt fikk dette konsekvenser for jenteidrett generelt. Småjentene strømmet till særlig lagidrettene.Idag er det knapt noen idrett hvor jentene ikke deltar. Vi har endog kvinnelig verdensmester i boksing. Jeg fremsnakker alle aktiviteter, men IKKE proffboksing.

Så litt om aktivitetslivet til 9 åringen Hedda.

Hun har aldri vært stillesittende lenge av gangen. Det har vært hopp og sprett fra hun var liten. Fra 4 års allidrett, mest lek, fra 5-6 års fotball, ishockey og langrenn. Fra 7 år litt løping i innendørshall. Dette høres i første omgang voldsomt ut, men når det blir så mange forskjellige ting, så er det naturlig at noen treninger hoppes over. Tildels fordi lysten akkurat den dagen ikke er der,eller det er kollisjon med andre gjøremål. Allidretten, fotball og langrenn er foreldredrevet og har klare sosiale aspektet. I barneidretten vet vi at særlig jenter kutter ut hvis ikke den sosiale trivsel er der. Hun spiller hockey sammen med bare gutter. Treneren og hjelpere kan hockey-faget og da er jeg tilbake til det at ungene liker guidingen i tekniske ferdigheter. Det å mestre ting etterhvert blir de glade av! Noen ganger i måneden trener hun løping med og uten hekker,og selvom instruktør Petar er litt streng, så er dette topp.

Terrengløp i alpinbakke.

Ja, det er helt sant. Barna løp, mest gikk, 200 høydemeter i Vardåsen alpin bakke i går. Jenter og gutter startet sammen uten at jentene ble hengende etter. De pratet, holdt stort sett følge og var ikke opptatt av hvem som kom sist eller først i denne aldersgruppen. 12 åringene tok det mer seriøst.

Hva så? 

Med mange forskjellige aktiviteter og mye moro i denne alderen, så fortsetter barna. De blir fysisk sterke og de utvikler sosiale ferdigheter. At en eller annen blir veldig god, det får evt komme, med de spesielle utfordringer det er.

Hilsen morfar til nr 21, Thor-Øistein

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg