Helt siden Åsa Linderborg la ut sitt innlegg om at hun ikke kunne vise seg på TV fordi hun begynte å få rynker (hun var den gang 53 år) har jeg ergret meg over 40-50 åringene som sutrer over at utseende forandrer seg. Dette gjentar seg stadig, sist i Klassekampen lørdag og problematisert i Aftenposten mandag (det kommer jeg tilbake til). Åsa Linderborg fikk den gang (i 2021) mye kred for å si offentlig det veldig mange kvinner tenker. For det er særlig kvinner som bekymrer seg for det synlige forfallet. Tanken er at aldringen er skambelagt og derfor skal den skjules, ved for eksempel ikke å eksponere seg på TV – heller fortsette å være klok kvinne i radio.
I Bokmagasinet til Klassekampen lørdag skriver Silje Bekeng-Flemmen et innsiktsfullt essay om kvinner og aldring, om kjendiser i Hollywood og her hjemme og litterære storheter som setter temaet på dagsordenen. Samtidig innrømmer hun selv sin dyptfølte redsel for å forandre utseende, for å se gammel ut i motsetning til mannen sin som flirer av det KI-genererte fremtidsutseende sitt som han finner via en app på telefonen. Bekeng.Flemmen selv “rystes i sine grunnvoller” når hun ser sitt eget gamle jeg, også KI-generert. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal kvinner som Linderborg og Bekeng-Flemmen, kvinner jeg beundrer for deres fremstillingsevne, gjemme seg bort når ansiktene deres begynner å vise tegn på et levd liv? Jeg er selv ikke bedre enn at jeg i mange år har grøsset når jeg ser meg i speilet.
Jeg er redd alt fokuset på ungdom og skjønnhet med aldring som et skremmende fremtidsscenario blir selvforsterkende og vi ser jo også hvordan det har ført til en eksplosjon i fremvekst av kosmetisk kirurgi og estetisk medisin. Kosmetisk kirurgi er en vekstbransje i det private helsevesenet og i tillegg dukker det stadig opp klinikker som tilbyr estetisk medisin av utøvere med diverse bakgrunner, men med leger som foregangsfigurer. Kosmetisk medisin har ikke noen formell diagnosemanual som andre medisinske fag har. Utøvere av kosmetisk medisin benytter seg av diagnoser som sier mye om hva disse legene mener om kroppen vår, for det dreier seg mye om kvinnekroppen. Førsteamanuensis Henrik Vogt og medisinstudent Ingebjørg Rikhardsen har kartlagt og funnet 135 kosmetiske diagnostiske kategorier. Undersøkelsen deres er publisert i Medisinsk selskaps tidsskrift Michael og refereres i Aftenposten 12. mars. Artikkelen er skremmende lesning. Helt normalt utseende gjøres til medisinske problem som kan og bør rettes på. Et eksempel er “asiatiske øyelokk” som skal kunne behandles for “å gi et mer åpent blikk” i følge Akademiklinikken. Flere andre eksempler på diagnoser er knyttet til aldring, som for eksempel hamsterkinn, firkantet ansikt og grevinneheng for bare å nevne noen. Ikke rart at kvinner i 40-50 årene som ser starten på en aldersrelatert utvikling ikke tør vise seg frem offentlig når alder blir en diagnose. Vogt og Rikhardsen spør om det er greit at medisinsk personell (les leger) har laget et uformelt diagnosesystem som dømmer et normalt utseende som så stygt at det nødbendiggjør å gripe inn kirurgisk. De problematiserer også at Norge utdanner leger som bruker utdannelsen sin til å bedrive en form for medisin som ikke er medisinsk begrunnet, men baserer seg på et forkvaklet syn på (kvinne)kroppen.
Det er merkelig stille fra Legeforeningen i denne saken som de absolutt burde engasjere seg i, nå vi er i en tid med mangel på helsepersonell. Dessverre er det bare en spesialforening som har tatt stilling og fraråder sine medlemmer kosmetisk virksomhet, Norsk forening for allmennmedisin. At Legeforeningen som overordnet organisasjon ikke tar stilling til om dette er god medisin er sørgelig og skammelig.
For å ikke gå inn i en dyp depresjon pga mitt 83-årige utseende som dessverre innbefatter en rekke av de nevnte diagnosene, kan jeg velge å se litt humoristisk på hva kolleger innen kosmetisk medisin tilbyr sine aldrende og andre klienter å få rettet på. Slapp eller flat rumpe kan tilbys rumpeløft og kosmetisk sjenerende kjønnslepper er altså absolutt noe man bør få fikset på, likeledes hengende bryster. For det er en ting som er sikkert, med alderen vil alt sige nedover. Da får jeg heller si som mor pleide å si: Jeg er glad forfallet begynner nedenfra. Hun hadde problemer med å gå, men innholdet i hodet var det ingenting i veien med.
Hilsen Ragnhild diagnostisert som aldrende eller kanskje til og med gammel.
Utrolig godt skrevet! Hilsen stolt kjerring 58 som alt har merket forfallet, men lever greit med det.
Tusen takk for veldig hyggelig kommentar – oss kjerringer i mellom🤗
Veldig bra innlegg. Tusen takk. Det gir trøst. Jeg har dessverre vært litt for mye opptatt av aldringstegn. Antageligvis påvirket av media og samfunn generelt. Jeg er heldigvis ikke redd for å bli gammel. Skal sies at jeg allerede er gammel, for blir 75 senere i år. Jeg jobber med meg sjøl for å akseptere dobbelthake og kalkunhals😅 Og blir faktisk nede og bedre på å akseptere meg sjøl som jeg er. Og vurderer absolutt ikke operasjon. Men kanskje jeg hadde gjort det hvis jeg hadde vært veldig rik. Men ikke helt sikker faktisk….
Helt enig med deg – det er vanskelig å akseptere aldersforandringer, særlig i ansiktet som synes så godt. Men vi jobber med det.
Ansiktsgjennkjenningen på telefonen min slipper meg ikke «inn», men enn så lenge husker jeg koden, så det går veldig greit 🙏🤣