Vi er midt i den stille uken og her hjemme på Lilleborg er det VELDIG stille. Vi startet påsken torsdag før palmehelgen og i følge en av våre døtre kan vi sette palme foran og da er det påske. Altså palmetorsdag.

Vi har en hyggelig tradisjon med noen Norefjellvenner palmefredag. Så derfor kjørte vi opp til Norefjell torsdagen for å få med oss en fin skitur fredag før middag hos hyttenaboer og venner ikke så langt unna. Bortsett fra koronaårene har vi de siste i alle fall ti årene møttes til middag palmefredag, en middag som går på omgang blant oss og alltid er veldig hyggelig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne førpåsken har vært helt fantastisk – sol fra skyfri himmel hver dag og så kjølig både om natten og tidlig på dagen at føret er typisk blå-swix, selv om vel de færreste bruker så gammeldags skismøring lenger. Vi har imidlertid fortsatt den type skismøring på hytta og med kyndig bruk av personlig smører Thor-Øistein ble det perfekt for føret. Vi har hatt kjempefine skiturer og Thor-Øistein har gått lenger enn han trodde han ville klare. I fjor trodde han han måtte sette bort skiene for godt, i år har han hatt ski på beina 40 ganger. Vi har til og med klart å krabbe oss opp de 2-300 høydemetrene opp på fjellet.

Etter tre dager på skikkelige skiturer, dvs fredag, lørdag og palmesøndag, syntes Thor-Øistein det var tid for en hvile- og restitusjonsdag for ham. Da jeg kom tilbake etter min skitur gikk han ut for å gå en liten tur rundt myrene. Det skulle han ikke gjort. På vei tilbake skulle han krysse en isete vei og selv med stor forsiktighet forsvant skiene under ham og der lå han på ryggen. Mobiltelefon og jeg var på hytta, men han klarte nå å komme seg opp og tilbaketil oss. Det gjorde vondt og diagnosen var klar: Ribbeinsbrudd og sår på albuen. Som doktorer flest hadde vi lite remedier for sårstell på hytta, men vi fant da litt og fikk plastret som best mulig. Dette var dagen vi hadde planlagt å kjøre hjem så vi dra av gårde i kveldingen.

Som alle som har brukket ribbein vet så gjør det bare litt vondt de aller første dagene. Men dag tre kommer smellen og det gjorde det her også. Dagen etter vi kom hjem tok han seg like godt en skitur på Mylla (med en stav), men så kom smertene. Heldigvis har vi fortsatt et lite lager med smertestillende så vi klarer oss forhåpentligvis over påsken.

For å si med Pollyanna – det er så mye å være glade for. Selv om Thor-Øistein har mye vondt og trenger endel hjelp så vet vi at dette er noe som går over. Det kan dessverre ta litt tid, men det kunne gått så mye mye værre. Lårhalsbrudd for eksempel med alt det medfører. Vi kan trøste oss med at beinsubstansen hans er god og sannsynligvis klarer seg bar noen år til. Et slikt fall er nemlig ikke å spøke med og vi forteller hverandre hele tiden at vi må ikke falle. Og så faller vi likevel.

Riktig god påske til alle enten dere er hjemme eller bortreist – og husk på å holde dere på beina.

Hilsen Ragnhild