Heldige oss – 14 novemberdager på Gran Canaria med varme, endel sol og 23 grader i vannet. Vi ankom lørdag etter å ha brukt store deler av fredagen (og noe torsdag) på å skaffe oss den etterlengtede Q R- koden som gir adgang til Spania. Da jeg endelig oppdaget at spanske myndigheter ikke forstår koronapasset til oss som er trippelvaksinerte og fant de riktige kodene, var det ikke så vanskelig. Men ting tar tid og gir rikelig grunn til frustrasjoner.  Vi slapp gjennom nåløyet, QR-koden fungerte, nå er vi her og føler oss trygge på at et var riktig å reise.

Nå er det to år siden sist vi var her, naturlig nok, men ingenting er forandret bortsett fra at det er strengt påbudt med munnbind alle steder innendørs samt på offentlig kommunikasjon og i taxi. Kanariøyene lever for en stor del av turisme så det er spesielt viktig å holde smitten unna så godt det lar seg gjøre. Ingen slipper inn her uten å være vaksinert eller ha en helt fersk negativ test og kontrollen og organiseringen på flyplassen var forbilledlig. Så vidt vi har fått vite av dem som er kjent med forholdene her så er det lite smitte nå.

Som vanlig starter vi dagen med bad i havet med påfølgende frokost på verandaen og tur i fjellet. Vi merker begge to at det er to år siden vi vandret i fjellet her. På de to årene er balansen blitt dårligere og vi orker vesentlig mindre. Ikke annet å vente for en 85- og 80 åring og må rett og slett tas til etteretning. Turene må bli kortere og noe mindre strabasiøse. Dessuten må vi forholde oss til at det er lett å snuble og at vi ikke må risikere å miste balansen og falle. Med disse forholdsregler kommer vi oss ut på tur daglig.

Mandag hadde vi et gledelig gjensyn med treningsgruppen vår fra Puerto Mogan. Vi fikk være med på den tradisjonelle fjellturen fra Mogan til Veneguera, en tur på ca 4 km hver vei, men med bratt opp- og nedstigning. Jeg greide turen i år også om enn med høyere puls og mer pust og pes. Belønningen er lunsj under Sitroneukalyptustreet på torget hvor det ble servert lunsj til 40 glade deltakere i treningsgruppen. Over halvparten hadde slitt seg over fjellet og var storfornøyde med det mens noen hadde innsett sine begrensninger og blitt med bussen helt frem. Men alle gledet seg over lunsjen og vi syntes absolutt det smakte fortreffelig med en øl etter turen.

Jeg kom meg over fjellet tilbake også tross et lite skrubbsår på armen og en liten overtråkk hvor jeg først oppdaget hevelsen da jeg kom hjem. Må si jeg var veldig fornøyd og fantastisk hyggelig å treffe igjen så mange flotte kvinner og menn fra tidligere treningsturer.

Nå har vi vært her i fire dager og synes vi har gjor og opplevet mye allerede. I dag har vi hatt hviledag – dvs ikke lang fjelltur, men en kortere i lavlandet. Vi må jo holde oss sånn noenlunde i form, så i morgen blir det vel fjelltur igjen med nevnte sikkerhetsregler.

Hilsen Ragnhild