Vintervår i januar og korona

Bildene representerer inne og uteaktiviteter, puslespill og daglige turer i vintervårvær.

I min barndom hadde vi noe vi kalte vintervåren  Det var vanligvis i februar – mars, når solen gjorde dagene litt lengre og vi begynte å tenke på at det nærmet seg vår selv om snøen lå dyp. Jeg ser for meg bildet av lillesøster Bente og bestevenninnen Nora som baste i snøen mens solen skinte og mor satte merkelappen Vintervåren 1952 på bildet.

Nå går jeg mine daglige timesturer med dachsen Pia, mens solen skinner, det lille som er igjen av snø forsvinner og småspurven synger i hekkene så det ljomer. Vintervår i januar. Jeg både tror og håper at vi får skikkelig vinter tilbake med reale snøfall og skiføre, men akkurat nå ser det litt dystert ut. Så får jeg prøve den positive varianten – solen skinner og det blirr nok vår bare ikke riktig enda.

Her hjemme har Thor-Øistein vært igjennom sykehusopphold og stenting. Han følger lojalt “doctor’s orders” og har tatt det veldig pent og rolig uten de store fysiske eksesser – og så kom korona. Det begynte med slapphet, mer enn det som kunne forventes etter inngrepet på Gardermoen, og hoste. Det ble hjemmetesting med positivt resultat. Siden har han vært isolert med daglige treningsturer på verandaen. Jeg har finlest reglene og funnet ut at selv om jeg er såkalt nærkontakt kan jeg som trippelvaksinert unngå karantene ved å daglig teste meg. Resultatet er stadig negativt, dvs ikke smittet, men med litt sårhet i nesa på grunn av daglig å måtte stikke den vattpinnen så langt opp som jeg kommer uten perforere.

Det er noe rart med denne smitten. Thor-Øistein aner ikke hvordan han er blitt smittet. Jeg som er en absolutt veldig nær kontakt er ikke blitt smittet, og det har heller ikke noen av dem vi traff i dagene før han testet positivt blitt.

Så mens thor-Øistein går tur på verandaen er jeg familiens lenke til utenverdenen og Pias mulighet for daglige turer. Dagliglivet er ganske rolig og litt monotont. Men avisene blir finlest, uleste bøker har vi fortsatt, puslespillet jeg begynte på i november er endelig blitt ferdig – avslutningen var veldig vanskelig- og hver dag etter frokost stikker jeg altså en vattpinne opp i nesa og følger bruksanvisningen nøye.

Vi er heldige som begge er godt vaksinert. Thor-Øistein var dårlig de første dagene, men ikke i nærheten av sykehusinnleggelse. Og nå er han så godt som restituert og begynner å vise tegn til isolasjonsslitasje. Jeg passer nøye på at han ikke privatiserer koronareglene og stikker av for å gå tur i Maridalen. Han holder seg pent til reglene og om et par dager er han fri hvis testen er negativ, noe jeg helt sikkert tror den kommer til å bli.

Hilsen Ragnhild som er dyktig lei korona, men veldig glad for vaksinen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg