Noen gir seg ikke.

Anton Hansen, 90 år gammel fra Kåfjord i Nord-Troms feiret 90 års dagen sin med en skikkelig topptur i fjellet. Han inviterte barn, barnebarn ( og kanskje oldebarn ) til en fjelltur som tok hele dagen. Så vidt jeg forsto var ikke beina og balansen helt som i gamle dager, men med 2 staver gikk det. Han ble sliten, sto  det i Norlys, men det var verdt det.

Så til en slank sprek dame fra Japan. På TV kunne vi se henne i svømmebassenget i rolig, fin og rytmisk ryggsvømming. Hun ga uttrykk for at 15 minutter svømming var deilig og det kunne anbefales.

Hva kan disse 2 historiene fortelle oss ? Jo, endel flaks og hell må vi ha. Men det er også klart at noenlunde regelmessig fysisk aktivitet legger grunnlaget for at vi kan fortsette med det setter pris på også når vi blir gamle. Vi vet at muskelstyrke i hele kroppen eller mangel på dette er minimumsfaktoren for hva vi generelt orker. I gamle dager bar vi tungt, vi hugget ved, vi måkte snø og vi opprettholdt styrken. Noen gjør det fortsatt, men for mange er det nok nødvendig med litt regelmessig styrketrening noen ganger i uka.

Ellers vil fremsnakke tur på stier i skog og mark så ofte som mulig. Blir balansen dårlig, bruk staver. Synes du det går greit uten, la de ligge. Alle vi eldre synes dessuten at skogen blir flottere og fuglene synger vakrere jo eldre vi blir.

Svømming er en glimrende og skånsom aktivitet. Men rett skal være rett. Mange av oss synes det er glatt og problematisk å komme ut i vannet. Men det er greit med en hjelpende hånd, i hvertfall syntes 103 åringen det.

 

Disse 2 historiene er litt inspirerende, ikke sant.

Hilsen Thor-Øistein

Hundredeårsdag

Vår familie har som tradisjon å feire dagen våre nærmeste ville fylt hundrede år hvis de hadde levet. (Vi har enda ikke opplevet at noen av våre besteforeldre eller foreldre har overlevet 100-årsdagen sin). Feiringen består av en familiesamling, flest mulig barn, barnebarn og oldebarn. Vi feiret min mormor Ebba Margaretha som ville fylt 100 år 3. juli 1990, på Bråtane og nå feiret vi mor som også het Ebba Margaretha 100-år 12. august, også på Bråtane. Vi var til sammen 29 med stort og smått. Noen av mors barnebarn og oldebarn kunne av ulike grunner ikke komme, men de fleste var der, fra de yngste oldebarnet som begynner på skolen i høst til vi tre barna som alle godt og vel har passert 70. Det var telt på plenen selv om været var meldt bra, og det var vi glade for da vi fikk et skybrudd ved kaffen og kakene. Heldigvis foregikk velkomstdrink, grilling og størstedelen av måltidet i strålende vær. De fleste oldebarna foretrakk trampolinen fremfor en lang bordseanse mens vi voksne hadde rikelig anledning til å oppdatere hverandre og glede oss over gjensyn. 

Hvorfor synes jeg det er så viktig å treffes på denne måten? Mor døde for 8 år siden, men hun lever sterkt i minnene våre. Barna mine kjente mormor og var veldig glad i henne, det samme gjelder barna til søsknene mine. Men ikke alle oldebarna kjente henne. Derfor var det fint å minne om hennes liv og fortelle små og store historier, små pussigheter som lever videre i familien. Alle de store oldebarna husker oldemor som en som var veldig glad i å lese høyt for dem og fore dem med godterier ettersom hun selv var en stor slikkmunn. “Det er alltid så koselig hos oldemor” pleide Helena nå 17 år å si og tenkte nok først og fremst på sjokolade og nøtter som sto fremme, men også på timer på oldemors fang med høytlesing.

For barnebarna var farmormor og morfarfar de som regjerte på Bråtane. Hver sommer var barnebarna på besøk alene med en venn/venninne eller to og to der de passet sammen i alder. Dette å ha barnebarn på Bråtane uten foreldre har vi forsøkt å videreføre med vår barnebarncamp. Når vi nå feirer mor på Bråtane er det helt naturlig ettersom Bråtane var hennes sted som hun arvet fra sin mor.

Mor var på mange måter en offentlig person, men for oss var hun umåtelig familiekjær og opptatt av at familien skulle ha det fint sammen. Vi feirer henne på den beste måten ved å ha en flott fest hvor vi riktig strikoser oss sammen, barn, svigerbarn, barnebarn, svigerbarnebarn og oldebarn. Jeg er sikker på at dette ville hun likt.

 

 

Barnebarncamp

Vi har mange barnebarn, tilsammen 15. De siste 12 årene har vi arrangert leir for barnebarna i barneskolealder på Bråtane en liten uke i slutten av skoleferien. Nå begynner barnebarna våre å bli store, dvs over 7 klassealder, men vi har fortsatt 4 fra 9 til 13 år. Nå har disse fire sammen med et av min søster Bentes barnebarn på 12 år campet med oss fra mandag til og med lørdag. For oss tre besteforeldre har dette vært en spennende, morsom og litt anstrengende uke. Gleden over å være sammen med barnebarn døgnet rundt uten foreldre er en lykke, og gleden overskygger langt at vår egen rolige hverdag med aviser, bøker, en tur på golfbanen blir utfordret. Barna har badet, hoppet, stupt, hoppet på trampoline med oss som tilskuere og medbadere. Sammen har vi vært på båttur, lekt “Lite Vink” og spilt kort om kvelden. Leirbål med steking av marshmallows er et absolutt must. Hver morgen har vi hatt felles morgengymnastikk med påfølgende morgenbad. Den daglige vasken har foregått i sjøen og vi har latt som vi ikke har sett hvordan klær, håndklær og badetøy flyter. Vi våkner tidlig og har hatt en stille stund for oss selv mellom ca 7.30 og 9.30 da det har vært vekking før morgengymnastikken. Det har vært svært lite telefon og annen elektronisk leketøybruk denne uken, noe vi tolker som at annen aktivitet har vært tilstrekkelig og god nok. Vi tror selv at en slik uke med barnebarn er av stor betydning for oss og at dette er noe barna kanskje vil ta med seg og huske fremover.

Stjerne i Norge!?

Karsten Warholm, 21 åringen som vant gullmedalje i VM i London har egentlig alt for at nordmenn flest vil se på han som noe ganske spesielt. Uansett om det er i radio, på TV eller i intervjuer i avisen, står han frem som en glad og hyggelig gutt som ikke er på vei ” til å ta av “.

Men hva har brakt han dit? Hva har betydd mest, arv eller miljø? Det er temmelig bombesikkert at uten valg av de rette foreldrene er det det umulig å oppnå de løpeferdighetene Karsten har. Det skal temmelig spesielle muskelfibre til for å utvikle disse ferdighetene. Oppveksten med masse allsidig aktivitet bygger videre på det. Han var gutten som aldri var i ro.Hjemme miljøet med entusiastisk trener som også hadde beina på bakken og som de siste par årene har blitt toppet med Leif Olav Alnes, løftet han så de siste dagene opp til topp nivået.

Men alt dette er nok bare forklaringen på at de fleste snakker om denne karen med blanke øyne. Vi har hatt mange utøvere, både sommer og vinter som har flotte resultater men som aldri har “nådd frem til folket”. Det må nok noen andre egenskaper til også. Hvis jeg skal prøve å summere  noen ti-års erfaring, så må det bli: være en god vinner og en like god taper. Snakk hyggelig om konkurrentene, Finn ikke på unnskyldninger, “været er likt for alle”. Bruk litt på alle de som et rundt og som legger grunnlaget for at alt går. Ikke vær kravstor..Jeg har opplevd utøvere som er eplekjekke overfor arrangører og tilretteleggere, det være seg spesielle fordeler på.den ene eller annen måte. Ryktene om slik adferd kommer raskt ut til folket!!

Men hipp hurra for Karsten, vår unge helt !

Takk og takk!

Utgangspunktet idag er tildels kollega Per Fugelli som sier takk for seg og tildels venn som sier takk for spreke “noen og åtti år”.

Fugelli som nærmer seg siste vers her i livet 74 år gir uttrykk for hvor takknemlig han er i Aftenposten idag. I korthet sier han: “Jeg trakk vinnerloddet. Født i det rette landet med de rette genene. Fikk god utdannelse som la grunnlaget for mange utfordringer. Jeg har levd i en god flokk og jeg er glad for etterlivet til de jeg er glad i, venner, kjæreste, barn og barnebarn.”

Fugelli har skrevet bøker og artikler som har fått de fleste av oss til reflektere litt ekstra. “Dette fortjener jeg og ordet selvfølgelig” har temmelig fjernt for han. Hva i all verden gjør at vi privilegerte på mange måter fortjener noe som helst bedre enn de som hele livet sliter i motbakke.

Så til venn. Sterk både i hode og bein har han greid både medvind og motgang rakrygget. Nå noen og 80 år er han fortsatt fysisk dristig i overkant. Går på trynet, skader seg og har det gøy med rehabilitering i etterkant. Du har hell og flaks og med litt egeninnsats videre så ser vi frem til spennende tid videre. Hvor lenge vet ingen av oss !!

Hilsen Thor-Øistein

Bestefar hugger ved.

Far var fortsmann og hva var mer naturlig at jeg ble glad i øks og sag. Men mitt første møte øksa var når vi var hos mormor og morfar. De var kårfolk på gården. Etter morgen spaserturen for å se om alt var på stell, ett par skiver brød og noen kopper svart kaffe, puttet bestefar krumpipa i munnen og startet en times økt med øksa. Mitt på gårdsplassen lå en formidabel haug med ved som måtte kløves. Og i 1940 årene hadde vi ikke motorkløve. I løpet av en lang vinter trengte vi mye ved og det var det eneste vi hadde for oppvarming.

Jeg liker å drive med ved. Venner sier at jeg har nok ved i skjulet for resten av mitt liv. Så vi får se. Ett par timer med øksa er for meg 2 timer med “gode tanker”. Jeg tror bestefar også hadde det slik. Nå kaller man det kanskje meditasjon eller autogen trening. Det er en deilig måte å bruke kroppen på. Men skal jeg greie dette de neste 10 årene, må jeg nok fortsette med styrke trening om morgenen,,, og litt til.

Jeg prøver å lære neste generasjon om velsignelsene med øksa. Etter det jeg har skrevet her, burde ikke være vanskelig å forstå hvorfor. Og Gud vet ? Hva med en energikrise, kanskje vi virkelig trenger vedovnen igjen?

Trenger vi kosttilskudd

Vi oversvømmes av reklame som forteller oss hvor mye friskere, gladere og penere vi blir bare vi bruker et bestemt kosttilskudd. Spesielt Vitaepro og Medox blir voldsomt markedsført og særlig overfor oss eldre. Det er selvfølgelig viktig å få i seg vitaminer, mineraler og antioxidanter, men er det nødvendig med disse, til dels svært kostbare kosttilskuddene? For de aller fleste er svaret nei, i alle fall så lenge vi klarer å spise normalt og ikke er alvorlig syke eller svekket av alderdom. Et allsidig kosthold med fisk, grønnsaker, bær og frukt vil dekke det aller meste av behovene uten tilskudd. Men  hvis jeg ikke spiser allsidig og ikke bruker frukt og bær? Hovedingrediensene i Medox er ekstrakt av blåbær og solbær, bær som er å få kjøpt i dypfryst form til en vesentlig billigere penge. Det ser ut til at innholdet av antioksidanter og vitaminer ikke forringes av frysing. Det samme kan også sies om ren blåbær og solbærsaft – også mye billigere enn kosttilskuddet samtidig som det smaker godt. Det er heller ikke så dumt å ta seg en tur med bærplukker i skogen på sensommeren – der er det rikelig tilgang på antioksidanter i form av blåbær. Selv er jeg så heldig å ha noen solbærbusker på Bråtane.  

For en tid tilbake ble jeg oppringt av en (ung?) mann som spurte om jeg ville delta i en spørreundersøkelse. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at det han ville var å prakke på meg Vitaepro – en meget ufin og aggressiv form for markedsføring synes nå jeg. Det er i og for seg ikke noe direkte galt med innholdet i Vitaepro, bare at det bruker telefonen for å få eldre mennesker til å tro at deres vei til lykke og sunnhet går gjennom et abonnement på Vitaepro. Du oppnår akkurat den samme sunnhet og lykke med tre – fire måltider bestående av grovt brød, fisk (av og til litt kjøtt), frukt, bær og grønt. I tillegg får du opplevelsen av et godt måltid som ikke er å forakte selv om du må innta det alene. Sammen med andre har måltidet en viktig sosial funksjon – det kommer jeg tilbake til.

Hilsen Ragnhild som er ivrig opptatt av matBildet er av Thor-Øistein uten Vitaepro

Eldre på ungdomsfest.

Ragnhild og jeg er heldige. Nummer 3 i barnflokken vår er nå 50 år. Han inviterte i går til fest, ca 40 unge mennesker rundt 50 år og foreldreparene på 75 til 80. Vi vandret rundt med plukke mat og glass med godt i. Litt som gammeldags cocktail selskap.!

Og dette var moro. Vi kjente igjen mange av de “unge” fra våre barns oppvekst, skole- og studie-tid og det ble mange spennende samtaler. Det virket som mange med glede fortalte om “hva de holder på med”, og det var litt av et spekter. Politijuristen som fortalte om ungdomsutfordringene i Oslo. Historikeren med spesialfelt den annen verdenskrig. Den blir vi aldri ferdig med og spesielt han som var 4 år da krigen kom. Samtalen med henne som var blitt helsefaglig sjef for en av Oslos bydeler var veldig utfordrende. Særlig da vi tok opp eldreomsorgen. Hvor lenge skal vi greie oss selv hjemme og hva med sykehjemsplassene ( dette blir det mer om senere)?? Og slike prater ble det flere av.

Det er kanskje galt av å si det,, men jeg følte det litt rørende når de unge spurte oss om våre liv og hvordan vi har det (faktisk ganske bra). Det mest idrettsfaglige spørsmålet jeg fikk var,,, nesten selvsagt,, “hva med Therese Johaug?” . Og svaret var kort, “utrolig hva en lett grad av uaktsomhet kan føre til- for meg er det absurd.

Bildet er av 5 av 7 barn, halv, hel og ste sammen med Ragnhild.

Invester i fremtiden!!

Det er moro når norske forskere er i fronten. Professor Kristian Gumdersen og medarbeidere kan nå vise til vitenskap som forteller oss at muskelcellene våre har hukommelse. Hva sier det oss? Jo,muskler som en gang har vært sterke kan etter flere års ro med stor sannsynlighet trenes raskere og bedre opp enn om du aldri har vært sterk.

Det begynte med at museforsøk viste dette. Vi sier fortsatt “at det er forskjell på mus og mennesker”. Men forsøk nå på mennesker ser ut til at dette også gjelder for oss. La oss se på tenkt situasjon. I 60 års alderen trener vi styrke,,, og blir sterkere. Hver muskelfiber øker volumet og får flere cellekjernen. Så kan det av en eller annet grunn bli slutt på aktiviteten. Kanskje tilfeldigheter, sykdom eller skader. Vi starter rehabilitering og opptrening. Den som tidligere hadde muskelfibre med flere cellekjernen kommer seg raskere og bedre enn de som tidligere i livet ikke investerte i aktivitet!  Men for all del. Selv om du ikke har trent tidligere i livet. Utrente 90 åringer kan bli sterkere med styrketrening, men kanskje det tar lengre tid hvis du ikke har trent tidligere.

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt tror på 5 minutter daglig styrketrening