Det er litt naturstridig å skrive om at “svetten hagler” samtidig som vinteren er på gang i Norge. Ja, vi er fortsatt på Gran Canaria denne uken. Det er sol hver dag og den står temmelig rett over hodet på oss. I skyggen er det rundt 25 grader, men det er ikke der vi er. Forleden gikk vi tur opp dalen fra Mogan en times tid. Vi hadde smurt oss godt, vi hadde caps på hoden og vannflasken var i hånden. Vi gikk ikke spesielt fort men likevel rant svetten. Tanken om at vi for 15-20 år siden hadde tatt en joggetur en dag som denne, var temmelig fjern. Vår alder nå (76 og 81) tilsa litt mer varsomhet.
Et skilt og pil fortalte oss at en side-sti førte til en kunstner-hule i fjellveggen og da vi så den veien var det den fine geita som først fanget oppmerksomheten vår. Damen som etter hvert dukket opp viste seg å være selve kunstneren. Blid og hyggelig dame som hadde bodd her nede i vel 20 år. Opprinnelig fra Stavanger. Hun var keramiker og produserte i rykk og napp. Hun fortalte om klimaet på øya, vannmangelen og om 2 geiter som ga henne et par liter melk i døgnet. “Geitemelka var viktig for et godt liv”,,,,,,,, og vi protesterte ikke. Vi avtalte å besøke galleriet sammen med en venn senere i uken.
Vi går daglig turer i varmen og merker at vann/væskebehovet er betraktelig høyre enn vanlig. Svetten hagler og T-skjorta er etterhvert mettet av svette. Vi mister ikke bare væske men også salter. Minner meg om at vi i høyonna i gamledager spiste salt mat og drakk svært så mye vann når det ble hesjet høy. Umulig å si hvor mye vi drakk, men en god regel var og er å drikke såpass at det er naturlig å tisse hver 3-4 time. Jo eldre vi blir, dess viktigere blir det å opprettholde nok væske i blodårene. “Tykt” blod kan lage problemer for oss. Men vi gleder oss til gallerituren,,, kanskje vi finner noe spennende neste gang.
Hilsen Thor-Øistein, rimelig restituert etter enda en tur.
Vollen Big Band som spiller på Eldre legers Høstmøte
Nå sitter jeg i solskinn og 25 varmegrader på Gran Canaria og tenker tilbake på to spennende dager med flotte og tankevekkende foredrag på foreningen ELFs høstmøte. 217 deltagere, de fleste leger fra alle spesialiteter deltok og fikk oppdateringer på forskjellige felter innen medisinen. Det hele åpnet sterkt med Knut Eldjarns foredrag om med den megetsigende tittelen Om oss eldre. Han kunne berolige alle som bekymrer seg over denne tsunamien av eldre som trenger hjelp og sykehjem er en sterk overdrivelse. Ja, vi er blitt mange flere eldre, men samtidig er vi eldre friskere og sprekere enn noen gang tidligere. Vi lever i snitt lengre enn tidligere generasjoner, men når alderen er rundt 100 ser det ut til at vi når et metningspunkt. Med andre ord, det er (heldigvis) grenser for hvor gamle vi kan bli. Dette tenker jeg på her jeg sitter etter å ha tilbrakt to dager på treningscamp i Mogan med deltagere mellom 61 og 84. Og det skal være sagt, det var på ingen måte de yngste som var de sprekeste. Heller så det ut til at 80 år + var de som løp fortest og tok i hardest.
Men tilbake til Eldre leger og høstmøtet Det ble bare to dager treningscamp på meg pga Eldre Legers møte som bød på flere høydepunkter. F.eks. Molekylærbiolog Elisabeth Gråbøl-Undersrud som klarte å formidle det supervanskelige feltet 3D – printing av organer på en så lettfattelig måte at vi forsto det, i alle fall litt. Imponerende. Hun krydret foredraget med bl.a. historien om to 16 år gamle highschoolgutter som hadde sommerjobb på forskningslaboratorium og klarte ved hjelp av en 3D-printer å finne en måte å dyrke frem minihjerner på. Slik er det med barnebarna våre som er vokst opp med data og teknologi og ikke er redde for å leke seg med det.
Barnepsykiatri og Ibsen. Barnepsykiater og professor emerita Berit Grøholt snakket om selvmord blant barn og unge og trakk paralleller til Ibsens Vildanden og Hedvigs selvmord som avslutter stykket. Tankevekkende betraktninger om unges sårbarhet som Ibsen hadde helt tydelige betraktninger om.
Ikke bare fag, men også dans og moro. Tradisjonen tro hadde vi en festmiddag med etterfølgende ball-room ensemble Vollen Big Band som spilte til dans. Og skal si den aldrende legestanden svingte seg! En viktig avslutning av en dag full av faglig påfyll, og for oss eldre er vel dans noe av det beste vi kan foreta oss for å holde oss i form. Skulle gjerne vært med på hele treningscampen, men er glad for at jeg fikk med meg dette møtet.
Vi danser også på seniorcamp, noe bildet skulle vise.
Ja, hva gjør en gammel idrettslege på en treningsleir for seniorer?
Jeg har tidligere skrevet litt om seniorcampen vår på Gran Canaria og treningen vår. Etter en uke med tilsammen 17 treningsøkter, er det nå slutt. Sjefstrener Yngvar, spesialtrenerne Anne og Marit og jeg har gjort opp status og det skal jeg fortelle litt om. Det blir nok litt skrytete, men vi er veldig fornøyde. Gruppen var strålende motivert og ikke en eneste sjel droppet noen trening. Vi prøvde å variere treningen så mye som det over hodet var mulig. Sosialt ble det en sammensveiset gjeng med mye moro og småfleip. Og hva gjorde jeg? Var med overalt og orket stadig mer. Ga råd om trening uansett hva slags plager vi har, underholdt faglig sammen med de andre om kveldene. Brukte endel sportsteip og plaster. Vi hadde en lei snubling som krevde annen assistanse for sying etc.
Som vi ofte har sagt, det er styrke som kan bli minimumsfaktoren for hva vi greier videre. Vi trente mye styrke med kroppen som egen vekt og det ble mye med korte og lange strikker. Gruppen med snittalder noen og 70 år og med eldste mann (kvinne snart 84), var det ikke tvil om stor gremgang. Bra muskelstyrke er også grunnlaget for balanse og kordinasjon. Vi terpet mye balanse-øvelser som kan bli nyttige i heimen. Ellers er kjepphesten min: intet er som en tur på skogsstien med steiner og glatte røtter!!! Lengevarende aktivitet med middelshøy puls holder kondisen ved like. For at vi skulle erfare av vi tåler intensitet, hadde vi flere interval-økter. At vi greide dette her nede, bør vi huske når vi øker farten i trapper og bakker hjemme. Vi trente i havet, i bassenget, på sand og grus og litt asfalt. Vi hadde en strålende fjell tur som nesten alle var i stand til å fullføre.
Igår kveld ble det festavslutning med Yngvars Quiiz. Stemningen var stor. Hva var vel mer naturlig enn å se fremover. 9 april blir det ny camp på fastlands.Spania ( 12 ledige plasser) og november neste år. Vi følger med på Aller Travel Aktivitetsreiser, “Yngvar turene” .
Hilsen Thor-Øistein som sammen med Ragnhild fortsetter litt videre her nede i varmen.
Den tredje dagen på Seniorcamp Gran Canaria ble det også 3 økter. Klokka 12 økten fikk vi valget, salsa dans eller intervaller i bakke. Det forbauser vel neppe noen at det ble 25 på dans og 16 i bakken. Jeg selv var med ute, men har vært med på danse timen tidligere. Noen trinn må læres, mens selv aldrende stive gubber fikser det etterhvert. Musikken er drivende og etterhvert blir vi rimelig svette i trøya. Dans er gøy, alle kan være med, det er trening så det holder og latteren sitter løst.
De fleste forbinder intervall-trening med Nortug og kompisene hans. Vettløs intervall-trening gjorde nesten ende på karrieren til Bjørgen for endel år siden. Intervall-treningen kan være feks såkalt 4×4 minutter intervaller. Det går ut på høy intensitet i 4 minutter, 2 minutters pause, så 4 minutter intensitet igjen, ialt 4 repetisjoner. Intervallenes lengde kan varieres og intensiteten tilpasses den enkelte. Det er en trøst for oss mosjonister at forskning etter hvert har vist at rimelig høy intensitet noen minutter 1-2 ganger på en tur er effektiv hjertetrening. Går vi i skogen og kommer til en bakke, så drat vi til noen minutter. Pulsen stiger og pusten går raskere. Det er ikke nødvendig å ta i så det gjør vondt. Mange av oss eldre har ikke kropp og bein til høy intensitetsnivå-trening. Beveger vi oss i det heletatt en halv times tid og blir litt svette i trøya, så er det bra nok!!
Hva fikk Yngvar oss med på?
På en vei stengt for biler fant han en bakke. Bare for at vi skulle kjenne det på kroppen, ble det 2 minutter drag med 2 minutter pause, ialt 5 ganger. Vi gjorde dette i “vårt eget tempo”, og det kjentes bra! Hva lærte vi av détte? Jo, vi greier litt mer enn det vi tror. Samtidig så vet vi at at det greier seg med noe mindre, hvis omstendighetene tilsier det.
Etterhvert har nok leserene fått med seg at trening 3 ganger om dagen, i godt selskap er utfordrende og moro. Men vi restituerer oss godt med lesing, bading og god mat og drikke.
Jeg postet et innlegg for noen tid tilbake om alternative behandlere, spesielt homeopater, og hva vi skolemedisinere kunne muligens lære av dem. Jeg står for at mange alternative, spesielt homeopater, lykkes med behandlingen ved å bruke god tid på pasientene. Men når noen kaller seg alternative behandlere og tilbyr behandling på e-post og telefon, slik den såkalte alternativdoktoren gjør, er grensen for det akseptable langt overskredet. Alternativdoktoren, som slett ikke er doktor men refleksolog bruker nettstedet sitt til å markedsføre behandling i hjemmet via telefon til å “bygge opp og gjenopprette funksjonen i organene dine…”. Når han nå også tilbyr en helsesjekk (fortsatt via telefon) for å finne årsaken til kreft har han gått alt for langt og Kreftforeningen reagerer.
Lovverket og de alternative Alternative utøvere som Alternativdoktoren passer som regel på å holde seg innenfor lovverket som sier at det ikke er lov å tilby behandling for navngitte sykdommer. Det er også ulovlig å påstå at slik behandling virker.Ved å nevne kreft og andre alvorlige sykdommer som MS beveger han seg helt på kanten og delvis over kanten for det lovlige. Forbrukerombudet behandler klager på slik markedsføring, men det synes ikke å ha særlig virkning på disse utøverne. Fortsatt er det daglig helsides annonser i avisene for behandling mot natt-tissing (som ikke akkurat kan sies å være en alvorlig sykdom eller symptom) og leddplager. Ved å ikke nevne sykdommer ved navn kan de kanskje holde seg på rett side av lovverket.
Alternative utøvere har meget brokete bakgrunn. Jeg nevnte Alternativdoktoren som kaller seg refleksolog, noe som neppe er en beskyttet tittel. Andre kaller seg healere. Jeg hørte nettopp om en som driver med massasje som tilbyr fjernhealing – det vil si å behandle med tankens kraft. Selvfølgelig gjør det oss godt om noen tenker hardt på oss og ønsker oss vel, men jeg har vanskelig får å godta dette som et behandlingsprinsipp.
Syke mennesker er sårbare. Jeg finner det uetisk og uansvarlig å utnytte slik sårbarhet til egen vinning. Alternativ behandling er som regel kostbar og det er ikke vanskelig å forstå at alvorlig syke mennesker bruker mye penger når de får et håp om bedring. Slik kan en del useriøse utøvere fortsette sin virksomhet på grensen til det lovlige og tjene fett på det. Det er å håpe at myndighetene setter foten ned og sørger for at mye av denne useriøse virksomheten opphører. Inntil i dag er det ikke skjedd.
Bildene viser en kinesiolog i arbeid og en udokumentert test for å diagnostisere matoverfølsomhet.
Nå er jeg på treningscamp med 41 seniorer, alder 64 til 83 ! Igår reiste Anne, Marit, Yngvar og jeg til Gran Canaria med en flott gjeng. Mange har vært med tidligere og ca 15 er debutanter. Vi har nettopp avsluttet den første dagen med 25 grader i luften og 23 grader i havet. Nydelig! Klokka 8 startet vi på stranden med endel løping og hopp og sprett. Bare for å komme igang etter 5 timers flytur og en kort natt. Kl 1200 fortsatte vi med bevegelighetstrening og balanse. Kl 1700 ble den fysiske delen av dagen avsluttet med 40 minutter styrketrening. Slik blir det det de neste 6 dagene, men med stor variasjon fra økt til økt. Etter flere års erfaring vet vi at dette går bra.
Noen av oss er rimelig spreke, noen er passelig spreke og noen ønsker å komme i gang. .Gruppen er egentlig et snitt av senorbefolknngen. Flere har gjennomgått sykdom både på den eller andre måte og har sterke motiver for å investere i fremtidig helse. Vi prøver å legge forholdene tilrette slik at belastningen er tilpasset hva den enkelte greier.
Er det bare trening?
Vi bor på Cordial hotellet i Puerto Mogan med god mat og gode senger! Viktig for trivsel og restitusjon. Før middagen kl 2030 har vi samling med et glass vin og litt helse/trenngs-faglig knnskapspåfyll. Det stå vi alle 4 for. Kl litt over 2200 føler nok de fleste at dagen har vært lang nok. Så ser vi frem til morgentrening etterfulgt av en svømmetur havet !
Bildet viser noen av oss som etter siste trening avslutter med litt basket ball!
