Folk må jo tro jeg er gal når jeg som 84-åring helt frivillig drar på tur til Mogan på Gran Canaria for å trene tre ganger om dagen. Dette er jeg heller ikke alene om så vi er mange som er litt gale. Som en venninne sa til meg: Tenk å betale for å bli sliten! Nå vil jeg fortelle litt om årets tur, bildet er fra en utsiktsplass på toppen av Mogan over 200 bratte trappetrinn opp.
Vi var 39 seniorer (66-87 år) med to personlige trenere i femtiårene og en sykepleier (vi er jo nærmest utgamle noen av oss må vite). Denne turen har vært årlig tilbakevendende siden 2013, bortsett fra i koronaåret 2020. Thor-Øistein og jeg var med hvert år frem til 2019 og i år dro jeg igjen – alene. Det var litt rart, men fint også.
Det var mange gamle kjente blant deltakerne og mange nye ansikter. Siden 2019 var vi/jeg blitt seks år eldre, men gjensynsgleden var stor for meg og selv med en rynke eller to ekstra kjente vi hverandre igjen. Jeg tror det er noe helt spesielt med en gjeng som drar på tur for å gjøre noe sammen. Selv med et aldersspenn på 20 år følte vi oss nesten jevngamle (jeg snakker for meg selv og ikke for dem i 60-årene) og i løpet av en uke fikk vi mange nye venner i tillegg til de “gamle” (ikke av år, men som turdeltakere). Vi ble en sammensveiset gjeng som møttes på stranden klokken 07.30 om morgenen til første økt. Selv om morgenene var litt friske, ca 18 grader, ble kroppene fort varme under Anne og Marits ledelse. Morgenbad i sjøen etter morgentreningen for en liten gruppe på 6-8 damer, ingen av de få herrene vi hadde med oss var badende så tidlig. Vi rakk å spise frokost og kanskje ta en ørliten hvil med bok i solen før neste økt klokken 12.00. Siste trening klokken 17.00 og middag klokken 20.00. Et stramt dagsprogram, men det var jo dette vi kom for og trenerne våre sørget for allsidig aktivitet.
Jeg må innrømme at jeg ikke er veldig flink til å trene hjemme. Trening er ferskvare så det jeg forhåpentligvis fikk med av styrke og kondisjon i Mogan må holdes ved like. Thor-Øistein var alltid veldig ivrig til å prøve å få meg til å trene så for å glede ham skal jeg prøve å være litt flinkere fremover. Jeg vet jo at for å forebygge et alt for raskt fysisk forfall må jeg jobbe litt med styrken i armer og rygg. Marits 5 er en god begynnelse, fem enkle øvelser som kan tas hjemme på stuegulvet, Helst 3 repitisjoner, men som Marit også sier, litt er bedre enn ikke noe så en runde er godtatt.
Når jeg nå er kommet hjem uten skader og i litt bedre form enn jeg var (tror jeg) gjør jeg opp status for meg selv. Det har vært en flott tur, mange hyggelige mennesker, mange gode nye bekjentskaper og jeg klarer fortsatt å gå over fjellet fra Pueblo Mogan til Veneguera. Det er ikke veldig langt, men bratt både opp på fjellet og ned til Veneguera hvor vi som vanlig samlet oss til lunsj. I år tok jeg bussen tilbake, et lite nederlag, men de 84 årene gjør sitt og jeg ville helst komme hjem uten skader. Det ble noen skrubbsår på turen (ikke jeg), men heldigvis ingen alvorlige skader.
Tusen takk til trenerne Marit og Anne og sykepleier Anja for enda en flott opplevelse, og takk til alle dere som var med og gjorde dette til en sosialt veldig hyggelig tur i tillegg til all treningen.
Hilsen Ragnhild
Sååå hyggelig å se deg igjen, Ragnhild! Og selv takk for fin uke! 🤗🌺