seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

I kjølvannet av de nye nordiske kostrådene har aviser og andre medier i løpet av sommeren vært fulle av matsnakk. Hva er sunt, hva er ikke sunt, hva skal vi spise mer av og hva mindre. Men den aller største snakkisen har vært at de nordiske kostrådene også tar miljøhensyn i sine råd. Nå skal en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet arbeide med revisjon av norske kostråd og komme med forslag til nye norske kostråd som skal offentliggjøres i løpet av 2024.

Da innholdet i de nordiske kostrådene ble lansert i juni i år var det særlig to ting som vakte til dels ramaskrik og debatt. Det var tilrådingen om alkohol som på vitenskapelig grunnlag ikke kan gi noe annet råd enn totalavhold og at rådene skulle ta hensyn til miljø og klima i tillegg til helse. Ikke uventet var representanter for et norsk parti straks på banen og startet en “kua mi jeg takker deg”- debatt samtidig som det ble vist til hvor håpløst det er å ta hensyn til miljø og klima når det gjelder matsikkerhet. Og sånn har sommeren gått, for og i mot alkohol, for og i mot store kjøttmåltider og for og i mot klima som premissleverandør for kostråd.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En ting som heller burde ha kommet tydelig frem når kostrådene diskuteres er hensynet til de gamle. Vi er 220.000 personer over 80 år her i landet og det er ved flere anledninger vist at mange i denne gruppen spiser for lite og for dårlig. Det er kanskje behov for egne kostråd for denne gruppen, behovene er helt annerledes enn for barn, unge og middelaldrende. Dessuten, råd er råd og ikke pålegg. Vi må komme bort fre begreper som innebærer skam over hva vi spiser.

De siste ukene har det vært litt stillere, valgkamp og Arendalsuke har kommet i forgrunnen for mat og kostråd. Inntil jeg for noen dager siden så på Dagsrevyen og det kom en stripe med tekst under bildet som sa at de norske kostrådene skal ikke ta hensyn til klima og miljø. Hadde jeg drukket kaffe til Dagsrevyen hadde jeg satt den i halsen. Hva? Skal ikke en av de aller største varslede katastrofer, nemlig overoppheting av kloden vår tas med i betraktning når vi utarbeider nye kostråd? Siden har jeg prøvet å få verifisert utsagnet men ikke funnet noe hverken på NRK eller i andre medier. Har jeg drømt? Nei det tror jeg ikke, dette utsagnet gikk under TV-bildet i flere minutter uten at det ble kommentert, og jeg sov ikke.

Jeg håper veldig at jeg tar feil, men kan det være slik at Arbeidsgruppen i Helsedirektoratet har fått pålegg fra offisielt hold og et av regjeringspartiene om å holde miljøet utenfor når våre kostråd skal revideres? Revideringen skjer med bakgrunn fra de Nordiske anbefalingene som altså er tydelige på at de tar hensyn til klima og miljø. Er vi i Norge så spesielle og bor i et så annerledes land at vi kan ture frem med ikke miljøvennlig husdyrhold (og i tillegg fortsette å åpne nye oljefelt, selv om det har lite med mat å gjøre). Jeg håper at det ikke er slik at et regjeringsparti har fått et nytt “bein” og jeg undres i bytte mot hva?

Jeg hadde tenkt å skrive om de glemte afghanske kvinnene, de som arbeidet for norske interesser i Afghanistan før Taliban tok makten og som Norge rett og slett har glemt. Det er så uhørt, så skuffende og så forferdelig at det fortjener store oppslag i riksdekkende medier i stedet for en kommentar i en liten seniorblogg. Stor takk til ambassadør Bjørn Johannessen som fikk spalteplass på baksiden av Klassekampen 12.august. Håper flere tar dette til de nivåene det hører hjemme.

Hilsen Ragnhild som er opprørt (igjen)

I dag 12 august ville mor fyllt 106 år så denne bloggen er tilegnet henne. Hun elsket bursdager og ville gjerne feires så en skrevet presang ville hun satt pris på.

Jeg synes det ofte er slik at når det nærmer seg skolestart midt i august får vi noen gode, varme dager. Så også i år, om ikke så veldig varme, i alle fall her på østlandet. Denne sommeren har imidlertid budt på veldig mye spesielt, både værmessig og ellers i samfunnet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For oss nordmenn (og svensker) er uværet Hans selvfølgelig det som har opptatt oss mest de siste ukene. Norge har opplevd stygge naturkatastrofer tidligere med jord- og steinras, flom og oversvømmelser. Men at så store deler av det ellers skjermete østlandet fikk et overraskende besøk østfra med til dels katastrofale følger har vi vel ikke sett maken til. Her i Oslo og sydover har vi sluppet heldig unna selv om Akerselva går kjempestor og vi fikk noen perioder med styrtregn. Det er vel også her noen som har fått vann i kjellerne sine, men det kan ikke sammenliknes med hva Innlandet har opplevd med evakueringer og store materielle ødeleggelser.

Sommeren har ellers også vært uvanlig. I nord har de kunnet glede seg over sol og varme i langt større grad enn vanlig mens vi her sydpå har hatt det både kaldt og vått i juli. Men ingen grunn til å klage for oss, med en gang solen stikker frem blir det bare herlig og regn og kjølig vær er snart glemt. Og mens vi har det ganske så bra med våre i underkant av 20 graders sommervær har landene syd i Europa slitt med livstruende  hetebølger. Spania går nå inn i sin tredje hetebølge med temperaturer opp mot 40 grader. Absolutt heller i underkant av 20! Dessuten bugner det av bær og sopp i skogen så løp og plukk.

Selvfølgelig går nå diskusjonene om hva disse underlige værfenomenene skyldes. De aller fleste lytter til vitenskapen og mener at dette skyldes klimaendringene. Men igjen har vi disse klimafornekterne som hårdnakket holder på at klimaendringene ikke er menneskeskapte, men skyldes naturlige svingninger. Dem om det. I motsetning til vår nye forskningsminister stoler jeg på vitenskapen.

Vi nærmer oss kommunevalget med stormskritt og sommerens mange hendelser som værfenomener og statsrådbytter setter naturlig nok sitt preg på valgkampen. Jeg leser med stor interesse Klassekampens lille innslag som intervjuer forskjellige kommunepolitikere fra alle partier, og slett ikke bare de som står øverste på listene. Det er morsomt å bli kjent med dem som virkelig skal prege kommunepolitikken i de neste fire årene og de aller aller fleste har mye både viktig å riktig å komme med. Tidliger høyreordfører Fabian Stang, hele Oslos Fabian hadde naturlig nok noen spark i retning av sine meningsmotstandere. Han er spesielt ute etter Miljøpartiet (MDG) som han mener svekker miljøkampen ved å være aggressive og militante. Da må jeg spørre Fabian, hvordan skal man få frem et budskap og en forandring uten å være litt militant? MDG peker helt riktig på hvordan vi faktisk må forandre levemåte, hvordan vi må slutte å lukke øynene for at vårt overforbruk har betydning for klodens overlevelse. Det MDG gjør er selvfølgelig upopulært, ingen har lyst til å leve mer sparsommelig, å renonsere på alle våre luksusgoder. De andre politiske partiene er mer eller mindre populistiske, de tør ikke si det sånn det er. De fortsetter å fremsnakke oljeboring for det skaper arbeidsplasser, på bekostning av levelige forhold på jorden, kjøtt er helt nødvendig for å kalle noe middag og dieselbilen trenger vi naturligvis for å frakte statsbudsjettet til Stortinget (Vedum ).

I dag 12 august hadde altså moren min blitt 106 år.  Hun var en ivrig miljøforkjemper (i tillegg til mye annet) og jeg er helt sikker på at hun hadde heiet frem MDG og hvordan de setter fingeren på alle våre såre punkter, som shoppingturer til London, vesker i mange tusen kronersklassen og bruk-og-kastfilosofien. Hadde hun hatt helse til det og levet i dag ville hun sikkert lenket seg fast et sted ute i Nordsjøen for å hindre mer oljeboring. Så hurra for mor Ebba og MDG.

Hilsen Ragnhild

Ganske mange sier dette i fullt alvor. Tanken på å bli gammel, pleietrengende, ha det vondt, uten realistiske tanker om å bedre, er lite greit. Men er vi friske 75-80 åringer, eller enda eldre, er det nok mye som tyder på at vi ikke bør ta sorgene på forskudd.
Grunnen til at jeg skriver litt om dette nå, er en studie i tidsskriftet «Aging», publisert i sommer. Biologen David Sinclair mener å kunne vise at han ved rekke grep ikke bare kan redusere aldringen, men også reversere denne. Han er professor i genetikk ved Harvard Medical School, hvilket burde garanterer for høy faglig seriøsitet.

Mye av forskningen dreier seg om cellekulturer og dyreforsøk. Han har gjort forsøk med en rekke forskjellige substanser som finnes i vanlig ernæring, men tildels  i (for) små mengder. Noen av stoffene han omtaler, kan endre genenes uttrykk. I denne sammenheng, aldringsprosessen bremses eller kanskje reverseres. Dette kalles epigenetikk. Han ser det som sannsynlig at vi i fremtiden kan ta en pille for å bli eldre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mye forskning til nå har vist at slike tanker er temmelig risiko fylte. Ved å «forynge» kroppens celler, åpner man samtidig opp for en ukontrollert celledeling/cellevekst. I klartekst betyr dette kreftutvikling. Før forskerne har kontroll på dette er nok de fleste avventende med « forlenge livet-pillen»:

Etter en slik publikasjon er det rimelig at forskeren selv blir spurt om sin egen livsstil og om han selv tar noe supplement. Ingen bombe at han forteller om regelmessig trening, han spiser mye frukt og grønt og fisk og lite kjøtt, og holder seg borte fra søtsaker. Han spiser 2 måltider om dagen, uten at jeg kan se at gir noen god faglig begrunnelse for det.

For noen å siden fortalte professor Sinclair  (nå 54 år gml) at han tok 12 forskjellige kosttilskudd. For meg virket mye av det temmelig spekulativt, dvs dårlig dokumentert. Nå, i juli 2023, har han redusert antall tilskudd til 5 forskjellige. Det dreier seg blant annet om omega-3 olje, vitamin D3, vitamin K2 og metformin ( diabetes medisin). Antioksydanten Resveratrol som finnes i skallet på blå druer, rotgrønnsaker, te og grapefrukt-skinnet, vurderer han også som svært viktig. Såpass viktig at han tar det som tilskudd. Jeg har ikke fått med meg om hvor mye av Resveratrol det finnes i rødvin,??  Men han antyder at dette ikke bør være hovedkilden.

Sinclair avslører ikke hva denne ene pillen skal inneholde. Men en viss anelse får jeg etter å lest hans publikasjon.

De fleste av oss gamlingene tar noe omega-3 med D-vitamin. Ellers lar vi det stå til med et rimelig sunt levesett. Jeg har mange ganger avsluttet med å fortelle at «flaks og hell er det viktigste enkeltfaktoren for en god alderdom». All grunn til å gjenta det.

Ha en god ettersommer. Hilsen Thor-Øistein

Det er ikke akkurat det at jeg ikke har tid til å lese ellers i året, men det er nå en gang sånn at det er lettere å sette seg til med en bok i ferietiden. Fortrinnsvis en bok i solen, men med endel regnværsdager som vi har hatt nå i juli, gjør det godt å krype opp i sofaen med boken.

Denne ferien har jeg lest en roman, en bok med fortellinger og en sakprosa, alle tre har gitt meg mye å tenke på. For å starte med sakprosaen: Eit hemmeleg liv. Spesialagent og spaniafrivillig Wilhelm Holst av Sigrun Slapsgard. Boken er fra 2020, Thor-Øistein har lest den tidligere, men jeg kom over den først nå. Den første halvdelen handler om frivillig hjelpearbeid under den spanske borgerkrigen (1936-1939) satte meg tilbake til mitt år som AFSer i USA 1958/59. Der var jeg endel sammen med en annen AFSer, spanske Santiago. Han kunne fortelle historier fra Francos Spania, hvordan de levde under et skrekkregime og alle som ikke innordnet seg risikerte fengselstraff eller rett og slett å forsvinne. Det gjorde inntrykk på meg den gangen, men jeg var ganske politisk uvitende og visste lite om det som skjedde utenfor min egen lille verden. Det som gjør sterkt inntrykk på meg nå når jeg har lest denne boken er hvordan Europa og også Norge snudde ryggen til demokratiforkjemperne i Spania under borgerkrigen, men også etterpå. Franco “vant” krigen som vi vet og regjerte frem til sin død i 1975 mens verdenssamfunnet lot som de ikke visste og godtok alle grusomhetene som skjedde under hans regime. At vi ikke hadde lært hva totalitære styreformer gjør med mennesker så kort tid etter at vi selv var okkupert av tyskerne i fem år. Utenverdenen har lett for å akseptere all verdens grusomheter bare det er såkaldt ro og orden og økonomien blomstrer. Menneskenes levekår blir mindre viktige og de sterke menn kan ture frem.Jeg vet ingenting om Santiago etter 1959 da han dro tilbake til Spania, men som opposisjonell levde han nok en usikker tilværelse de neste 16 årene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Romanen jeg vil fortelle om heter Nervous Conditions og er skrevet av Zimbabwiske Tsitsi Dangarembga. Boken kom ut første gang i 1988 og beskriver et mannssamfunn sett gjennom øynene til en ung jente født under fattige kår, men som etter at broren døde fikk sjansen via en rik onkel til å få utdannelse. Boken åpner sterkt med at hovedpersonen sier at hun ikke var lei seg da broren døde. Det ga henne nemlig en sjanse hun ellers aldri ville fått. Nå, mange år etter er det kommet en oppfølger som jeg gleder meg til å lese. Nervøse tilstander gir et levende bilde av forholdene for jenter den gang Zimbabwe het Rhodesia, altså ikke så veldig lenge siden. Sannsynligvis er ikke forholdende så  annerledes nå.  Hvordan guttene blir foretrukket og får muligheter mens jentene helst skulle lære seg å bli gode koner og mødre. Boklig lærdom var stort sett bortkastet på dem. Boken ble gitt ut på ny i norsk språkdrakt i år.

Til slutt vil jeg si litt om Margaret Atwoods fortellinger Old babes in the wood, eller Ryper i solnedgang på norsk. Det skrives lite innsiktsfullt om gamle mennesker, men her er det. Jeg kjenner meg igjen i historiene om Nell og Tig. Innimellom disse er det noen herlige fortellinger til dels om historiske personer sett med Atwoods blikk. Dessuten om andre gamle mennesker som er levende, som har drømmer tross relativt dårlige leveutsikter. Tittelnovellen forteller om to gamle søstre som rydder i en gammel hytte som ble bygget av faren deres og har vært brukt og forbedret mange ganger i årenes løp. Nell er blitt enke og savnet etter Tig er hjerteskjærende samtidig som de gode minnene strømmer på. På en gammel hytte hvor alt er som det alltid har vært, hvor tekjelen av aluminium er fredet og lokket bare passer hvis det settes på slik Nell har vist med neglelakk på lokk og kjele, der trives minner kanskje tydeligere enn i den moderne hverdagen. Atwood skriver innsiktsfullt, måde humoristisk og vedmodig. Dette er en bok jeg vil lese om igjen nettopp fordi hun skriver så nydelig om det å være gammel.

Hilsen Ragnhild

Vi blir anbefalt å bruke magre melkeprodukter, helst skummet melk som drikke og å spise mindre fete oster. Dessuten går anbefalingene på mindre rødt kjøtt. Det skal være bra for helsa vår, samtidig som det er mer klimavennlig

Bakgrunnen for helserådene er først og fremst basert på at rødt kjøtt har uheldige helseeffekter. Det kommer stadig studier som viser at rødt kjøtt øker sannsynligheten for mage- tarmkreft og hjerte -karsykdommer.. Noen arbeider har endog gitt bakgrunn for å tallfeste dette. Sannsynligheten for sykdom øker med 12% for hvert 100 gram inntak av rødt kjøtt pr dag. Anbefalingene vil bli maksimum 350 gr uke som trygt. Dvs. ett til to rødt kjøttmåltider pr. uke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva er det så i dette kjøttet som er mulig skadelig ? Fettet som hovedsakelig er mettet samt jerninnholdet, såkalt hemejern, får skylden. I denne sammenheng, er det viktig å nevne at rødt kjøtt er den viktigste jernkilden vår, når vi står på et blandet kosthold. Unge i vekst og gravide bør ta nytte av dette.

Kjøtt fra gris, sau og geit er også rødt og kommer således under varsomhetsreglene i kostholdsanbefalingene.

Kjøtt fra rein, elg, hjort og rådyr burde i utgangspunkt ikke være annerledes. Men dyr i mye fysisk aktivitet og som beiter i skog og fjell, får en særegen muskulatur. Kjøttet er lite fettmarmorert og det fettet som finnes kan sammenliknes med vi finner i feks torsk/skrei. Artig å vite at kjøttet fra tam- og villrein er ganske ensartet. Vi bør spise mer av dette.

Selv store studier med samme utgangspunkt, kan ende forskjellig. De siste årene har flere studier langt på vei frikjent melkefettet. Noen har gått så langt at det er påstått som sunt for helsa vår. Og i lagrete oster skjer det endringer av fettet til mer umettete fettsyrer.

Kuer i fjøset betraktes av mange som miljø-værsting. Kua raper metan som er delaktig i ødeleggelsen av atmosfæren. Gjemmsnittskua i Norge produserer 8000 kg melk i året. På grovfor (høy ol.) produseres betraktelig mindre melk. Selv om vi produserer kraftfôr ( fra havre,bygg,rug og raps) i Norge,  importerer vi omlag 1million tonn fra Syd Amerika. Denne importen av soya,mais osv., er temmelig langreiste, og kan neppe kalles bærekraft. Hvorfor ikke akseptere at kua  på norsk for alene produserer mindre melk? For at regnskapet skal gå opp for bonden uten kraftfôr, burde subsidiene økes som et klimatiltak.

Anbefalingene som kommer blir gitt generelt, og så får vi tenke og vurdere litt selv.

Men hvilke slutninger trekker jeg av dette? Jeg vil fortsette å drikke melk, spise ost, spise fisk og kjøtt når jeg føler for det. Reinsdyr-skav er godt og rimelig og lam som har gått ute vår og sommer uten kraftfôr, må være innafor.
Hilsen Thor-Øistein

De nye nordiske ernæringsanbefalingene har virkelig provosert mange de siste ukene. Nå har hvert land litt tid på seg før de nasjonale anbefalingene legges ut.
Pr i dag har vel de fleste levd godt med de gjeldende anbefalinger fra 2011.

I det minste har vi tenkt på å spise noe mindre rødt kjøtt, mer fisk, mer frukter og grønt, mye grove korn-produkter og måtehold med vinglasset.

Hvordan skal vi stole på generelle råd som anbefaler den nordiske befolkning til totalavhold fra alkohol? I vår kultur er alkohol en del av vårt liv. Heldigvis for de fleste et akseptabelt måtehold. Det er sjelden vi kan bli anbefalt en slik totalendring. Da må vi først se på premissene for dette. En grundig ekspertgjennomgang av studier og undersøkelser er i dag klare på følgende: alkohol er cellegift som virker på alle kroppens celler. Det være seg i nervesystemet eller hjertet. Slik er det fra første dråpe til det det måtte være i 5 (?) glass daglig.  Sannsynligheten for alle sykdommer (og det er uten unntak) øker med inntaket. Levetiden forkortes tilsvarende med forbruket.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Studier kan således ikke gi oss trygghet for at «bare ett glass» ikke kan være så farlig. Anbefalingene som kommer får bli ett grunnlag for hva den enkelt vil gjøre. Mange vil nok bruke tankene rundt « lave skuldre» og «sosialt lim» i vurderingene. Hva vil jeg gjøre?
Som en skikkelig gammel mann, må jeg tilstå at jeg i fremtiden også vil leve bra med et måtehold. Jeg er en av de heldige som har greid det. Noen er klart disponert  i retning av et overforbruk. Tallene i Skandinavia varier noe. 5-6 % har problemer med å styre inntaket og 2-3 % må defineres som alkoholister. Konsekvensene for den enkelte og omgivelsene er triste. Dette er også faktorer vi må se på når vi er vel liberale i den sosiale omgang med alkohol.

Hilsen Thor-Øistein som ikke synes at dette er lett.

Mestring har med hvordan vi greier å håndtere oppgaver og utfordringer i livet. Nå har jeg tenkt å drodle litt rundt dette når jeg er 87 år gammel.

Etter at vi ble to år gamle, er det å gå det mest selvsagte i livet.Nå ser jeg at slik vil det sansynligvis ikke være i fremtiden. I etterkant av et par snublinger og fall, har ikke beina fungert optimalt. Det kan variere fra dag til dag, men det er en endring. Jeg er ustø og automatisk velger kroppen et langsommere tempo. Er det trapper velger jeg å sikre meg med å holde i gelenderet. Jeg husker at far på sine eldre dager tok frem en arvet spaserstokk. Nå er sirkelen sluttet. Fem år yngre bror fant frem en fin skotsk stokk som han hadde observert kunne være nyttig for meg. Og det har den vært, men heldigvis ikke hver dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men noe må selvsagt kunne gjøres for å reversere forfallet !? I alle år har jeg jobbet med mennesker i alle aldre hvor bevegelse har vært viktig. Det har vært i idretten for å bli veldig god og det vært etter all verdens skader for rehabilitering.

Det er godt å vite ar kroppen er trenbar livet ut.  Balansen vår er avhengig av en brukbar såkalt propioseptiv sans. Enkelt prøvd fortalt, små signaler fra føttene, skal “fortelle” hva musklene bør gjøre for at vi skal holde oss oppreist. Denne egenskapen blir kraftig redusert med årene og er lite trenbar. Jeg må rett og slett styrke muskulaturen rundt anklene, i legger, lår og rumpe. For ikke snakke om kjernemuskulaturen, dvs både den indre og ytre muskulatur i rygg, mage og bryst. Dette kan delvis kompensere den dårligere balansen. Turer i ulendt terreng kan være god og hyggelig hjelp i tillegg.

Mange greier dette uten nærmeren veiledning. Hjelp fra fysioterapeut eller fra instruktør på treningsinstitutt, kan gi god bistand.

Men dette var ikke ment som en katastrofebeskrivelse. En time eller to tur i skogen med kjepp og en tålmodig Ragnhild er like bra for kropp og sjel som tidligere. Og en langsom tur på 9-hullsbanen med vennen Anders er fortsatt veldig hyggelig.

Konklusjon, gleden av å mestre de ferdighetene som fremdeles er der, er tilstede.

Fortsatt god sommer fra Thor-Øistein som fortsatt vil stå på

Vi startet sommeren for godt ved St.Hanstider. Turen gikk som så ofte før til Bråtene der vi nå har vært i nesten to uker. Bildet viser Nattfiolen som bare blomstrer og dufter frem til St.Hans. Sommerferien startet med sol og varme om ikke fullt så varmt som hjemme på Lilleborg. 22 grader i vannet som kjentes fløyelsmykt rundt våre morgenbadende kropper. Det var farlig tørt i starten og vi ønsket oss regn, et ønske vi fikk oppfyllt, men i starten stort sett i passelig små doser. Radio og digitale aviser har holdt oss opptatert på små og store hendelser. De store, som omhandler krigen og Wagnergruppens forsøk på statskupp er ikke mitt anliggende her. Det er den mørke bakgrunnen til alle de hjemlige hendelsene som stort sett har med våre politikere å gjøre. Det er disse sakene som fikk meg til å åpne PCen for første gang på to uker i de første skikkelige regnværet.

Tross sommervarme og feriemodus har vi opplevet to toppolitikere og regjeringsmedlemmer (kvinner) som har vært i hardt vær etter brudd på habiliteringsreglene. Denne ene måtte gå, den andre sitter fortsatt, men på ingen måte trygt. To politikere som begge har nytt og nyter stor tillit, dyktige politikere som vi så absolutt trenger og som jeg og mange med meg vil savne og savner dypt. Samtidig har vi en toppolitiker og partileder (mann) som stjeler et par 1000-kroners solbriller og har den ene dumme forklaringen etter den andre som fortsatt får tillit i partiet sitt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med fare for å bli beskyldt for å se disse sakene med feministbrillene på, må jeg spørre om dette har noe med at kvinner i politikken sitter mer utrygt enn menn? Jeg blir bestyrket i min tro når jeg leser Helle Stensbaks kommentar i Aftenposten i dag. http://Tillit nok for en statsråd Helle Stensbak Helle Stensbak Samfunnsøkonom og forfatter For er det ikke forunderlig at vi har to Senterpartipolitikere (menn) i regjering som begge var med på den famøse hytteturen der Liv Signe Navarseter fikk sms med de berømte ordene “vi har lyst på f***a di”. Det er altså stuerent for politikere og regjeringsmedlemmer å gjøre seg til tyv for ca 1000 kr eller å komme med sjikanerende meldinger til en (kvinnelig) kollega. Ære være Helle Stensbak for å trekke frem denne hyttetursaken der gutta sitter halvfulle og kvinnehatende og senere får lov til å være medlemmer av regjeringen, landets aller høyeste politiske verv. Personlig vil jeg mene at Trettebergstuen og Brenna har mye større tillit enn Moxnes, Borten Moe og Gram i mine øyne. Men de to førstnevnte er altså kvinner og de tre siste menn. Ytterligere kommentarer overflødige.

Hilsen Ragnhild som kan opprøres også om sommeren

Dette innlegget handler om språk og språkblomster – som blomstrer som rosene på Bråtane.

Norsk språk er under press og ganske spesielt i akademia, dvs i forskning og undervisning ved våre høyere læresteder. De siste tiårene har det vært en markant nedgang i bruken av norsk fagspråk til fordel for engelsk. Ikke bare på universiteter og høyskoler, men også i dagligspråket sniker engelsk seg inn over alt. Eksempelvis, butikkene har ofte ikke lenger salg, men sale. Er det jåleri eller er det rett og slett fordi alle gjerne vil vise hvor internasjonale de er? Ungdomsspråket er fullt av engelske ord og uttrykk og barnebarna foretrekker å lese på engelsk når de først leser. Jeg blir derfor både begeistret og litt beroliget når kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen sammen med utdannings- og forskningsminister Borten Moe presenterte regjeringens handlingsplan for norsk i akademia for en uke siden. “Språk er nøkkelen til alt” sa Anette Trettebergstuen, og det har hun jamen rett i. Handlingsplanen varsler konkret handling for å styrke norsk fagspråk, hele 21 tiltak skal gjennomføres. Det vil føre for langt å gjengi deler av planen her, men det må betones at dette ikke er et angrep på engelsk og internasjonalisering, men tiltak for at norsk ikke forsvinner som undervisningsspråk. Det er klart at forskningen er og skal være internasjonal slik at publiseringen må være på engelsk. Tross dette er det mange emner hvor norsk med stort utbytte kan brukes som undervisningsspråk. Jeg er ikke i tvil om at planen vil få mange kritikere, høyrøstede sådanne, men de to statsrådene bør få ros for å løfte frem viktigheten av språket vårt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke bare i akademia trenges en språklig opprydding. Jeg er ikke alene om å irritere meg over departementale ord og vendinger i den offentlige forvaltningen. Noen ganger er skriv som går ut til befolkningen så knotete og vanskelige å forstå at mange gir opp halvveis. Kanskje det var meningen, å skrive så innfløkt at man håper å ikke få vanskelige spørsmål og kommentarer.

Ikke bare i brev fra forvaltningen, også politikerspråket kan av og til være vanskelig å forstå. Jeg har den formastelige tanke at de som uttaler seg uklart sannsynligvis ikke selv vet helt sikkert hva de mener. Da kan det være enklere å komme med noen uklare, runde formuleringer for å dekke over uklare meninger. Dette kommer til uttrykk i intervjuer, særlig på direkten som i Dax18. Jeg må berømme en politiker fra Rødt som stadig er å møte i mediene, sannsynligvis fordi det han sier er klart og tydelig, ikke vanskelig å forstå hva han vil formidle.

Mange profesjoner har sine helt egne stammespråk som først og fremst er myntet på de invidde. Dette er en mulighet for å holde informasjonen intern. Her sitter jeg nok i glasshus – språket som noen kolleger bruker i f.eks. epikriser kan være så vanskelig at pasientene trenger en oversetter for å forstå hva som legen prøver å formidle.

Nå skal dette bli bedre, i alle fall fra det offentliges side. Om det også vil hjelpe på stammespråkene til leger og politikere er å håpe, men lite trolig. Klart språk har vært et satningsområde for flere offentlige etater lenge, men arbeidet er blitt intensivert med ny språklov fra 2022 hvor det stilles det krav om at det  skal kommuniseres klarspråklig i det offentlige.

En ung kvinne vi kjenner, utdannet lektor med mastergrad, har fått jobb som Innholdsdesigner i Skatteetaten. Selve tittelen sier lite om hva denne jobben inneholder, men det er altså en slags språkkonsulent. Det arbeidet går ut på er å lage tekster som gjør det mulig for folk å finne informasjonen de trenger samtidig som hun skal arbeide sammen med designere som skal sørge for at nettsider  og brev har en visuell utforming som gjør det enklere for brukere å benytte tjenestene. Vår unge venninne brenner for oppgaven og forteller meg at det offentlige faktisk er opptatt av klarspråk som effektiviserende og noe som styrker tilliten til forvaltningen. Da er det bare å håpe at flere enn Skatteetaten skaffer seg språkkonsulenter og at stillingstittelen etterhvert blir slik at folk forstår hva de holder på med. Det er et stykke frem, men de er i gang, og ære være dem for det.

Hilsen Ragnhild som har et annerledes språk i dag enn for femti år siden, og slik må det være

De fleste forstår nok at dette har med golf å gjøre. I sin tid sa Mark Twain noe slikt: ” Den enkleste måte å ødelegge en ellers hyggelig tur i det grønne på, er samtidig å prøve å slå en liten ball ned i et lite hull med en kølle”. En golfrunde tar ofte 4-5 timer og det blir for de fleste av oss rikelig anledning til å ergre seg over egne ferdigheter, eller mangel på sådanne.

Jeg slo min første golf ball for vel 30 år siden. De første årene var det ambisjoner om å bli en brukbar seniorspiller men etter hvert så jeg klart at dette måtte nedjusteres. Og det har vært bra! Med årene har vi hatt mange hyggelig golf- runder både her og der. Ragnhild og jeg er enige om at enkelte gode hull og vellykte slag er nok til å glede oss. Vi er også istand til å spille med lave skuldre og ha det hyggelig. Dagsformen varierer veldig og for 3 år siden ble jeg klubbmester på Gumøy. Utrolig men sant.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I 1955 startet 4 av de gamle gubbene på bildet studiene i Oslo. 3 av oss ( og ektefellene) spilte etter hvert golf. I snart 20 år har det vært samling på Bråtene ( Gumøy). I år ble det 2  ganger 9 hull, bading og gode middager. 25 grader begge  dagene. Det gikk langsomt og vi ble slitne. Men bevares hvor heldige  vi er!!  Det er ingen selvfølge at helsa tillater oss dette når vi er født i 1936!

For 25 år siden ble Gumøy Golfklubb etablert . 3-4 entusiaster gikk sammen med bonden Ellef. Noe dyrka mark og noe utmark ble til en 9-hulls bane. Det har etterhvert blitt omlag 225 hytteaksjonærer. Vi deler green-keeper med Bamble golf. Bjørn Frode gjør en glimrende jobb med de ressurser vi har. Både vi medlemmer og gjester er mer enn fornøyde. Vi behøver ikke bestille tid. Uten særlig venting, er det bare å stille opp. Morgenturer med Anders ser jeg frem til og 5-6 hull med Ragnhild.

I yngre år var jeg nok i overkant opptatt av at alt skulle være trening eller skikkelig mosjon. Sansynligvis har alderen ført til at jeg synes at all aktivitet, alene eller aller helst sammen  med andre, er det hyggeligste jeg kan foreta meg. Og det er nok bra for noe også.

Vennlig hilsen Thor-Øisten som ser frem til en god sommer