Det er blitt en travel forsommer med mye reisevirksomhet. Nå er vi på tur igjen – til Ålesund for Eldre legers forenings vårmøte. Mer om det senere. Pinsen ble lang på Bråtane. Vi dro allerede torsdag og ble til mandag annen pinsedag. Det var som vanlig herlig å være der, alt blomstret, sjelden har det vært så mye NattogDag, gresset grodde så vi nesten kunne høre det og småfuglene sang. Til og med gjøken avla oss en visitt og koko`et oppe i lia. Jeg gjorde ikke engang et forsøk på å komme meg til treet den satt i, til det er jeg blitt for gammel. Men kaldt var det, med en isnende nordavind og om natten nede i 6 grader. Morgenkaffen på plattingen utenfor stuen var som den skulle være – varmt i solen i en lun krok.
Vi “pinset” sammen med Kjersti og familie – så heldige vi er som kan være sammen med barn og barnebarn flere dager i trekk. Det ble mye småpusling rundt, litt luking, i alle fall for å få bort det mest iøynefallende ugresset. Jeg har startet min årlige kamp mot brenneslene og jeg vet når jeg kommer ned dit neste gang er det akkurat like mye brennesler som før jeg begynte krigen mot dem. Men jeg gir ikke opp. Om kvelden spilte vi Liverpool – et internt familiekortspill som for barn og barnebarn dessverre har erstattet bridgen. Morsomt er det likevel, og selv Iben 16 år nedlot seg til å spille med oss på analogt vis.
Nå er vi klare for avreise Ålesund. Vårmøtet er alltid hyggelig og faglig inspirerende. Mange gode foredrag og forelesere. Eldre legers forening, definert som leger 65+, er en livskraftig forening med over 800 medlemmer. Dette er bare en liten del av norske leger 65+, men medlemstallet ser ut til å være økende. Vi har mye bra faglig å by på, og møtene våre er populære. Jeg går nå ut av styret etter mange år som styremedlem og medlem av kurskomiteen. Jeg kommer til å savne det, styremøtene og møtene i kurskomiteen. Thor-Øistein er så aktiv som det går an med sine idrettsgreier så jeg blir nødt til å finne på noe nytt.
Her om dagen kom jeg over en gammel bok med små gullkorn i form av epistler av Magne Skjæraasen. Jeg tok den med for å lese for en gammel kvinne som ikke orker å lese selv. Selv om boken er snart 50 år gammel var det forbausende mye som er like aktuelt i dag selv om den digitale virkeligheten gjør at verden ser helt annerledes ut. Jeg merket meg spesielt et begrep som het skredderens time. Begrepet stammer fra det gamle bondesamfunnet der skredderen satt og sydde til lyset begynte å svinne så han stakk seg på nålen. Det var for tidlig å tenne lampene så i en time, på grensen mellom dag og kveld var det ikke annet å gjøre enn å sitte stille, tenke, småprate og bare være. En time til ettertanke og samvær mellom familiemedlemmene. Den omvandrende skredderen som ga navn til timene kunne fortelle om smått og stort som skjedde i bygda og bondefamilien kunne sitte og lytte og gi sitt besyv med. I dag kunne vi virkelig trenge en slik skredderens time når skumringen kommer over oss. I stedet for å tenne alle lys kunne vi legge bort telefonene og rett og slett snakke sammen. En formastelig tanke som jeg vet ikke er mulig å realisere. Men det er lov å drømme.
Ha en god helg og nyt sommerkveldene.
Hilsen Ragnhild
