Dårlig samvittighet er en øvelse som vi fortsetter med til siste slutt, øyensynlig. De fleste partiene har det nå på sitt program at vi må stå i arbeide lengre enn det vi gjør i dag. 2 grunner, vi lever “for lenge” og samfunnet trenger vår arbeidsinnsats. 20-30 år med pensjon har ikke samfunnet råd til. Det vi betalte inn som pensjonsspenger var beregnet for en kortere levetid enn det vi har i dag.
Den offisielle pensjonsalder er i dag 67 år mens gjennomsnitts nordmannen tar ut sin pensjon fra ca. 63. Jeg har vært heldig, fullt arbeide til vel 67 og deltidsarbeid til 79. Jeg har vært frisk (mye flaks) og ikke spesielt sliten. Jeg har hatt på følelsen av at jeg har vært nyttig.
Det er umulig å ramse opp alle yrkesgrupper som er preget av tidlig slitasje, men for all del, det er store individuelle forskjeller også. Hva med lærere som slites helt ut med ungdonsutfordringene i dag og hva med sykepleiere med mange års døgnet rundt vakter. Slik kunne jeg fortsette. I gamle dager hadde vi industri- og kropps-arbedere som slet seg ut.
Det jeg egentlig vil frem til, er at har vi stått på i arbeidslivet så lenge helse og ork har tillatt det, la oss for all del ha god samvittighet når vi “setter spaden” fra oss.. Utfordringene kan da være store nok likevel for de neste årene. Og det kan det sies mye om, og det kommer jeg tilbake til.
