Jeg er blant de heldige som sålangt har helse, krefter og interesse av å følge barnebarna på trening og arrangementer. Forhåpentligvis avlaster det foreldrene litt, barna synes det er hyggelig og jeg føler det det fint å fortsette med ting jeg har likt hele livet.
Fysiske ferdigheter gir barna trygghet på seg selv.
Dette er ett vel dokumentert utsagn. Dessuten er det moro å bruke kroppen i lekbetonte aktiviteter. Igår var jeg med 11 åringen Kaspar på hockey trening i Frisk-Asker. 25 gutter var på isen i 60 minutter. 5 voksne trenere, en profesjonell trener og 4 foreldre som tidligere hadde vært aktive. Barna ble delt opp i grupper. Det ble instruert i teknikk og ferdigheter på skøyter med kølle og puck. Gutta liker dette, og er konsentrerte og fokuserte. Her er faktisk et vesentlig poeng. Barna er opptatt av ferdigheter og mestring, ofte temmelig detaljert. De er opptatt av den sosiale biten, både innbyrdes vennskap og bli venner med trenerne. Å ha trenere som selv er teknisk gode er temmelig vesentlig. Barn er apekatter og lærer mer av bare å se instruktøren, enn å bli fortalt. Andre dager spilles det hockey også,,, og så har vi kamper mot andre klubber.
Så et langt sprang til barnefotball på Island.
For ca 15 år siden ble islendingene enige om å bruke penger på utdannete trenere i barneidretten. Dette helt fra 5-6 års alder. Vi skal ikke underslå at mye av tanken bak det var å dyrke frem de store talentene. Men det førte også med seg at mange flere barn ble med på treningene og frafallet med årene ble mindre. To aspektet her, noen av de som blir gode, blomstrer sent. Noen blir med videre fordi det er sosialt og moro. Det har virkelig noe med folkehelse å gjøre. Moro å se at Asker hockeyen lever litt opp til dette og satser på profesjonelle trenere helt fra 5-6 års alder.
Hva med tidlig spesialisering?
Hvis et barn har lyst til å bli god i en eller annen idrett, vet vi idag at allsidige aktiviteter lønner seg helt opp 14-15 års alderen. Alle generelle ferdigheter blir bedre når ferdighetstrening kombineres med allsidige aktiviteter. Etterhvert som barna blir eldre tar treningen mer og mer tid fordi konkurranseaspektet blir sterkere. Det er derfor helt naturlig at noen barn faller fra fordi de også har lyst til å gjøre andre ting enn å drive med konkurranseidrett. Disse har fått en fin start for å drive med fysisk aktivitet på rekreasjonsnivå senere. Idrettsforbundet gråter nok over at endel ikke fortsetter med organisert trening utover barne- og ungdomsårene og glemmer ofte at hovedtanken bør være aktivitet for alle og ikke bare spissing av talenter til toppidretten.
Hilsen Thor-Øistein,,, som om noen dager skal bli med Hedda 9 år på terrengløp.
