I dag er det 1. desember og starten på julemåneden. Dette er en måned som i mitt liv alltid har vært fylt av glad forventning og mange praktiske gjøremål. I mitt liv har ikke julen og juleforberedelsene så mye med religion å gjøre, men heller en anledning til å samle familien og gjøre hyggelige ting sammen. Derfor heier jeg på dem som lager adventskalendere til barna sine med små opplevelser for hver dag og ikke en kalender med 24 dyre presanger eller mer eller mindre ubrukelige småting.
Mors julebok. Mor var, i motsetning til meg meget velorganisert. Jeg sitter og mimrer over juleboken hennes fra 1979 og frem til 2002, den julaftenen da far fikk slag og ble mer eller mindre borte for oss. Juleboken er en uanselig kladdebok med nedtegnelser for hver dag i desember hva hun har gjort for å forberede julen. Hun hadde julebøker før 1979 også, men de er dessverre blitt borte. Eksempler fra 1979: 29.november – julekort sendt Amerika, bøker bestilt fra Aschehoug. 1. desember: Juleskinke innkjøpt (3.7 kg, kr. 104). 2. desember: juleskinke inngnidd, 3. desember juleskinke lagt i lake. Og slik fortsetter det, hver dag et nytt gjøremål. 12. desember- bakte lussekatter, 13. desember Luciakaffe, 7. voksne og 9 barn, Karoline var Lucia. Må bare ta med denne perlen fra 1982: 21.12 Opptak NRK, satte pepperkakedeig (1250 g mel) Børre Thale Gry Kjersti til middag og pepperkakebaking hos Ragnhild. Vellykket. Holdt igjen en del deig og bakte selv 5 plater.
Selvransakelse Jeg må si at mors julebok maner til selvransakelse. Riktignok hadde mor et fritt yrke og kunne ta seg fri i desember og ofre seg helt for forberedelsene. Men innimellom er det radioopptak og andre nødvendige gjøremål for en som lever av pennen sin. Juleboken viser nøye gjennomtenkte gjøremål og det skinner igjennom hvor hun KOSTE seg med disse forberedelsene og gledet seg over hvem hun skulle glede med hva. Og ganske utrolig hvor mye man får gjort når det hele er velorganisert.
Julekalendere Helt fra vi var ganske små fikk vi hvert år sendende julekalendere fra Sverige, skikken var ikke kommet til Norge enda. Det var kalendere med bilder, ingen ting, og det var like spennende hver morgen hva som skulle åpenbare seg bak hver luke. Jeg vet at verden forandrer seg og at det er utenkelig for dagens barn å glede seg over et lite bilde bak hver dato i desember. Men det burde være mulig å stresse ned og lage opplevelser tilsvarende mors julebok for hver dag i desember i stedet for alle disse tingene. Heia Anne Lindmo som nedsnakker dyre og krevende adventskalendere – sett foreldrene fri! Jeg tenker for meg selv – det er ikke for sent – jeg vil ha en opplevelse med kakebaking eller bokinnkjøp for hver dag i desember, eller besøk hos noen jeg er glad i. I alle fall skal jeg tenne lys, ta frem Kirstis adventsbrikke og høre på julemusikk mens jeg skriver julekort og pakker inn gaver.
God førjulstid ønsker Ragnhild
