Jeg blir fortvilet og lei meg når jeg leser om Leyla som søkte beskyttelse i Norge i 2009 fordi hun hadde en dom på 80 piskeslag. Våre utlendingsmyndigheter har ikke trodd på henne og 8.mars i år ble hun tvangssendt tilbake til Iran. Forrige uke ble hun pisket – en aldeles grusom straff for å ha brutt sharialoven. Jeg trodde vi bodde i en rettsstat hvor det heter seg at tvilen skal komme tiltalte til gode. Men nei, vi lever i et land hvor mennesker som er forfulgt blir mistrodd og sendes ut av landet til tortur de rømte fra. Jeg skammer meg på vegne av norske utlendingsmyndigheter. Dette blir neppe bedre så lenge FrP sitter med innvandringsministeren. Nå er det bare å håpe at et Stortingsflertall kan bremse denne hjerteløse utviklingen, og at KrF og Venstre her går sammen med venstresiden om en mer human asylpolitikk.
Poliomyelitt er en virusinfeksjon som gir lammelser. Dette viruset er et tarmvirus som i 95 prosent av tilfellene bare gir lette influensa liknende symptomer. Ca 5 prosent av de infiserte kan få en infeksjon i sentralnervesystemet. Det rammer spesielt en type nerveceller i ryggmargen og kan føre til muskellammelser i varierende grad. Lammelsene kan gå tilbake og noe kan bli permanente.
I det meste av verden er polio-virus utryddet, takket være systematisk vaksinasjon. Det finnes fortsatt feks i India, Pakistan, Afganistan og Nigeria.
I 50 årene hadde vi de siste store utbruddene av polio i Norge. I 1951 var 2100 rammet, hovedsakelig barn. I 1956 kom vaksinen og takket være vårt vaksinasjons program har vi ikke poliomyelitt her lenger nå. Men programmet må opprettholdes pga mulig importsmitte.
Så til mitt hovedanliggende. Jeg har en kusine som nå er ca 75 år. Hun ble alvorlig rammet av poliomyelitt som barn med uttalte lammelser. Hun satt lenge i rullestol men kom etter hvert opp på krykker. Etter en utrolig ståpå innsats gikk hun etter hvert med stokker og ble sterk som en bjørn i overkroppen. Dette har selvsagt vært til stor hjelp i det daglige livet men hun ble litt av idrettsutøver også. Hun var en av pionerene i idrett for funksjonshemmede og endte opp som verdensmester i ispigging på kjelke. Hun har fremdeles et håndtrykk som er mye mer enn fast.!
Og var gjør hun nå ? Her er ingen tilbaketrukket pensjonstilværelsen! Hun trener og inspirerer andre som trenger det. Hun holder foredrag og står på. Selvsagt trener hun selv 75 år gammel og er i svømmebasseng daglig når det er mulig.
Er det noe vi seniorer er ekstra redde for er det å bli demente. I dag er det over 78000 demente i Norge og man får inntrykk av at dette er et økende problem. Det er det selvfølgelig, både for den som selv blir dement og ikke minst for de pårørende. Det å oppleve at en kjær og nær gradvis forsvinner er grusomt. En av grunnene til at det blir stadig flere demente er at vi blir stadig eldre og hovedtyngden av dem med demenssykdom er over 65 år mens litt i overkant av 5% er under 65 år. Demenssykdommen fører ikke bare til hukommelsessvikt – et av de første tegnene på begynnende demens er problemer med å orientere seg.
Kan vi gjøre noe for å unngå å bli demente? Her som ellers er forebygging den beste strategien. Mye forskning tyder på at de vanlige reglene for å unngå hjerte-kar sykdommer også gjelder for å utsette en mulig demensutvikling. Det betyr en vanlig sunn livsstil, fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Det er selvfølgelig viktig å bruke hjernen og kryssord har vært fremhevet som en godt tiltak og det har sikkert noe for seg. Noe av det viktigste tror jeg er å prøve å opprettholde en bred kontaktflate, pleie venner og bekjente, delta i samfunnet så langt det er mulig.
Jeg hørte for en tiårs tid tilbake at et av de beste tiltakene for å hindre demens er å lære seg noe nytt, for eksempel et nytt språk. Dermed startet jeg full av pågangsmot å prøve og lære meg spansk. Jeg kan love at det ikke er enkelt. Jeg har gått på kurs i hvert fall i seks år, men klarer fortsatt bare å bestille bord på en restaurant, takke for meg og komme med enkle høflighetsfraser. De siste årene er jeg kommet med i en liten gruppe med en herlig lærer. De andre i gruppen er vesentlig bedre enn meg, men de tolererer mine tafatte forsøk på å fortelle hva jeg gjorde sist uke og hva jeg synes om den politiske situasjonen på spansk. Best av alt, vi har det så utrolig hyggelig sammen, vi stotrer i vei og prøver å diskutere vesentlige ting på spansk. En gang i måneden tar vi et glass vin og litt ost sammen mens praten går på bedre og bedre spansk. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli så veldig mye bedre i spansk, men det å prøve og å ha det sosialt og hyggelig er ganske sikkert et lite bidrag til å unngå å bli dement, tror og håper jeg.
At vi dør når vi blir gamle er greit, men når det skjer utenfor kronologisk rekkefølge, føles det ofte svært vondt.
Aldringen starter tidlig. I studietiden (i 50 årene) gjorde det sterkt inntrykk på oss at amerikanske leger kunne fortelle at unge menn som falt i kamp, hadde begynnende aldersforandringer i hjertet og blodårer generelt. Hvis dette fortsatt er tilfelle, nesten eiendommelig at mange blir så gamle som vi gjør idag.
Det prestisjetunge tidsskriftet “The Lancet”, tar opp hva vi vet om livslengde og død idag. Som en slags konklusjon sier de: “Verdens befolkning røyker og spiser seg syke og sammen med krig og vold er det den vanligste dødsårsak”. Når vi vet hvor utbrett sult, hungersnød og vannmangel, er idag, så er det tankevekkende at mange i resten av verden spiser seg syke og dør tidlig. Hvert 5. dødsfall i verden er overvektrelatert. Overvekt kan føre til blodtrykkssykdom, diabetes-2 og hjerte-karsykdommer. Tidsskriftet kommenterer med at vi spiser for mye fett (mettet), sukker og salt og for lite fisk, grønnsaker og frukt. Men alt dette har vi jo visst lenge!? Kunnskap når dessverre ikke alltid frem og mange vet nok, men vil helst ikke vite.
I Norge er nå forventet levetid (for de som blir født nå) for menn 80,6 år og for kvinner 84,1. De viktigste dødsårsakene hos oss er: hjertekar sykdommer, kreft og nevrologiske sykdommer (hovedsakelig demens).
Selv om vi i Norge stort sett sitter på den grønne gren og har det bra, så blir noen syke og dør for tidlig uten av vi finner noen årsakssammenheng. Vi vet av flere undersøkelser, både norske og internasjonale, at hell og flaks kanskje er den viktigste enkeltfaktoren for liv og helse. Det å ha en sunn og aktiv livsstil kan ihvertfall bety at vi har et bedre liv, så lenge det varer. Såkalte observasjonsstudier viser at vi også på gruppenivå kan få ganske mange år ekstra også (snitt 6 år)
Hvis vi først skal ha en tanke om hvordan det bør ende, “død og mett av dage”, bare sovne hen uten noe spesiell diagnose, så kjennes det greit.
Hilsen Thor-Øistein som foreløpig har flaksen med seg og Ragnhild som er glad for det.
Jeg er ikke trygg på hva jeg kan plukke av sopp som er trygg mat. Ragnhild derimot var på sopptur med mor fra hun var liten. Jeg er nå støttemannskap, jeg kan finne veien, bærer sekk og kan i beste fall finne kantareller.
Jeg har en venn som for 5 år siden slo seg ned på Bjørkelangen, på Eidsverket, en ca 250 år gammel prakt gård. Her arrangeres all verdens tilstelninger, fra bryllup til store møter. Men det var ikke vår agenda. Skogene i Aurskog-Høland er mangfoldige og det er bra med bær og sopp.Vi hadde en pensjonert lektor med som kjentmann på de flotte stiene. Det er en klar regel at man ikke viser frem sine helt spesielle soppsteder og det gjorde ikke han heller.Vi vandret og vandret og han sa, “her pleier jeg finne sopp”, eller ” her er det terreng hvor soppen trives” Jo da, vi fant sopp, vi hadde en fin pause på en stubbe og vi hadde en flott skogstur i fin vær. Vi avsluttet med suppe på gårdskafeen.
Sopp smaker godt og for meg er stekt sopp i Kviteseid smør topp. Næringsverdien er nok ikke det viktigste selv om det var endel av matauken i gamle dager og under krigen slik jeg husker det.
Kantarellen inneholder 90 prosent vann, B-vitaminer niacin, A-vitamin og noe mineraler, samt litt karbohydrater som gir bitte-litt kalorier. Men det gir smøret. Det har vært påvist miljøgifter og noe radioaktivitet i sopp, men det er knapt av betydning.
Sopp smaker best nå vi har plukket den selv og den er en del av et godt måltid.Som jeg stadig er inne på, det er helt likegyldig hvor sunn eller ikke sunn et enkelt måltid er, bortsett fra at det smakelig og hyggelig.
Når jeg leser meg opp om sopp, får jeg stor respekt for sopp-kunnskap.Det er årlig folk som dessverre ikke kvalitetssikrer sine sopp funn med tragisk konsekvenser.
For oss ble det en flott tur og deilig panne med sopp.
Opp gjennom tidene er det lansert mange konspirasjonsteorier, de mest levedyktige har vært om drapet på Kennedy, at 09.11 og Twin Towers kollaps ble orkestrert av CIA og den amerikanske regjeringen, at det britiske kongehuset stod bak Prinsesse Dianas død og her hjemme at oljefondet er lureri og at frimurerne styrer politi, rettsvesen og politikk. Men er det så farlig da? Er ikke dette bare forskrudde tanker fra en håndfull mennesker på utkanten av samfunnet? Forskning.no skrev for noen år siden at det er mange, opptil 3 av 4 som tror på disse teoriene og internett er til stor hjelp for dem som lanserer slike ideer. Det begynner å bli farlig når folk blir forledet til å tro på ideer som i sin ytterste konsekvens kan være ødeleggende for et samfunn. I Norge har vi stor tillit til våre politikere og regjeringen uansett hvor uenige vi kan være. Men vi tror det dreier seg om redelige mennesker som vil det beste om enn vi er uenige om midlene. Denne tilliten kan lett ødelegges hvis vi for eksempel begynner å tro på at oljefondet bare er noe regjering og storting later som finnes for å holdet oss, nordmennene i sjakk.
Det var ganske sjokkerende å oppleve at en respektert månedsavis som distribueres av Klassekampen i siste nummer lanserte et bredt spektrum av konspirasjoner. Ny Tid ble stiftet etter Orientering ble lagt ned, i 1975, da SV ble etablert, men er ikke offisielt organ for SV nå (heldigvis for SV). At en avis godt plassert langt ute på venstresiden ønsker å sverte USA ved å påstå at 9/11 var iscenesatt av CIA og den amerikanske regjeringen er ikke vanskelig å forstå, men veldig vanskelig å forsvare. Verre er det at det også stilles spørsmål om terrorangrepet i Barcelona skyldtes myndighetenes ønske om å kneble ønsket om selvstendighet i Katalonia.
Og så til oljen. Det er ikke akkurat en konspirasjonsteori, men heller en utrolig lite fremtidsrettet tankegang når de tre største partiene alle går inn for fortsatt boring etter olje, AP ikke fullt så kompromissløst som de to andre. Høyre vil ikke verne Lofoten, Vesterålen og Senja og FrP vil tømme havet for olje og sette i gang nye leteaksjoner i Barentshavet og ved iskanten som kryper stadig nordover. Vi kommer til å trenge energi, mye energi også i fremtiden. Men tiden er inne til å vurdere om vi ikke er inne i en tid hvor andre og mer miljøvennlige energikilder blir stadig bedre og billigere. Terje Osmundsen skriver i et debattinnlegg i Aftenposten i dag om utviklingen innen sol- og vindkraft hvor en stor del av Tysklands energibehov dekkes av solceller og India og Kina satser på storstilt utbygging av miljøvennlig energi.
Valget for en uke siden tydeliggjorde at nordmenn og kvinner fortsatt tror på fortellingen om oljeeventyret som skal sikre velferden vår. Høyrefolk holdt seg for nesen og stemte Venstre, ikke for å sikre miljøbevissthet i regjeringen, men for å sikre mer oljeleting i de neste fire årene. Forstå det den som kan.
To gode grunner til å skrive litt om løping idag. Oslo Maraton og boka, “Livsløp” av Andreas Hompland som ble lansert for noen dager siden.
løpt har vi mennesket gjort av livsnødvendighet fra tidenes morgen. Vi har jaktet etter mat og vi flyktet fra fare. “Homo currens” , det løpende menneske, heter det.
Jeg har løpt hele mitt liv fordi jeg har hatt glede av det. Ikke veldig fort og ikke utover det å være mosjonist. Ingen løping de siste årene, nå krever vel 80 år gamle ledd noe mer varsomhet.
Noen ord om mine maratonopplevelser. Jeg løp det siste rett før 50 års dagen og av alle steder fra Maraton til Athen!! Som de aller fleste som løper 42195 meter så føles det bra til ca 30 km. Bena føltes bra, pulsen var grei og pusten var uanstrengt, kanskje noen ord med kompisen du hadde følge med. Så nærmet det seg 10-12 km til mål og gradvis føltes alt tungt. Farten gikk ned, begynnende vondt her og der og kreftene avtok. Tanker som, “hvorfor iallverden gjør jeg dette” og etterhvert, “er dette meningen med livet?”
For å si det kort, løping har vært deilig og utfordringen med EN maraton burde ha holdt. Treningen og løp opptil halv maraton (21 km) er for de fleste moro og vi kommer helskinnet fra det både kroppslig og mentalt.
Så til Andreas Hompland og “Livsløp”. Han sier selv at den handler om så mangt i livet og kanskje spesielt å løpe overalt med løpelyst og løpeglede. Og dette har blitt en avhengighet! Når jeg nå leser om 79 år gammel dame som løper og løper den en maraton etter den andre og ser et hun smiler over det hele, så er det et bevis på hvor forskjellige vi er. Det går på hva vi tåler og orker og hva vi synes gir mening og glede. Men for de aller fleste seniorer er livet noe annerledes. Enten vi småløper (jogger) eller går kort eller langt, så får det være vår form for maraton. Har vi lyst til å gjøre dette sammen med mange, så tilbyr Oslo Maraton mange kortere måter å gjøre dette på.
Fra tid til annen kommer bussen min for tidlig. Til min egen forbauselse kan jeg fortsatt prestere noe som likner en spurt. Jeg hiver etter pusten og hjertet slår raskt. Herlig. Når jeg setter meg ned kan jeg enda en gang fastslå, jeg tålte det. Turene i skogen og morgengymnastikken er effektiv nok ! Og helt til slutt: hvorfor bruker vi ikke skogsstiene mer?? Vi får bedre tanker i hodet vårt og beina har det mye bedre.
Nå drar vi med hund på skogstur, Hilsen Thor-Øistein
Utgangspunktet mitt idag er en stor norsk undersøkelse hvor man har fulgt mer enn 6000 mennesker over flere år. Noe av konklusjonene er at tungsinn og depresjon øker med årene. Dette kan ha noe med hvordan vi mestrer feks. årene som går, dårlig helse, dårlig økonomi og en rekke andre omstendigheter.
Internasjonale undersøkelser forteller oss at nordmenn er blant verdens lykkeligste og at eldre er lykkeligere enn unge. Kanskje ikke så rart når vi ser oss rundt i verden og innser at vårt hjørne i verden har et fint klima, det er fred og det er en god økonomi.
Slike undersøkelser forteller noe forskjellig virkelighet hos oss. Men det er viktig å være klar at disse ndersøkelsene forteller noe om store grupper og lite om individuelle variasjoner.
Det dreier seg selvsagt mye om vår evne til å mestre livets utfordringer. Mestring defineres gjerne som vår evne til å håndtere oppgaver og utfordringer vi møter.
Jeg har lyst til å illustrere med noen eksemplarer. Lille jenta som plutselig en dag gjør kollbøtte på trampolinen. Se hvordan gleden lyser! Gammel dame med nyoperert hofte som endelig er i stand til å gå tur igjen. Gleden ved å sette seg ned på kafeen for å ta en kopp kaffe sammen med en venn! Dette er mestring i hverdagen som gir glede.
Jeg kjente godt en gammel dame som var mest opptatt av “hva hun ikke lengre maktet å gjøre”. De fleste dagene ble uansett tunge. Jeg prøvde å overbevise henne om hvor flott det var alt det hun egentlig maktet. Jeg nådde ikke frem.
La oss bli enige om at vi er laget forskjellige. Det er ikke alle det nytter “å ta i nakken”.
I Aftenposten i dag leser jeg et debattinnlegg av Inger-Margrethe Lunde som er til å bli klok av. Jeg er helt for at folk må få lov til å kle seg som de vil, men både jeg og sikkert mange andre er også enige i at i noen tilfeller bør vi følge en dresskode. Vi går for eksempel ikke inn på en pen restaurant iført singlet og korte shorts (de som gjør det bør tenke seg om). Er vi i fjellet møter vi ikke opp i penkjole og høyhælte sko for dagens tur. Vi ville vel heller ikke gått på skolen eller på arbeid med finlandshette.
Det er en god regel at i det offentlige rom viser vi hverandre hele ansiktet og ikke bare øynene. Kroppsspråk inkludert minespill og smil er en viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker, for mange like viktig som språket. Selv om vi ikke forstår hverandres språk kan vi kommunisere med ansiktsuttrykket vårt. Dette og mye annet er viktige grunner for å si nei til niqab. Vi skylder våre medsøstre som tvinges til å bære dette kvinneundertrykkende plagget å stå opp for dem og si et rungende nei til den utålelige praksisen at kvinner må dekke seg til, at de ikke skal få lov til å vise hvem de er. Vi er kommet langt i likestilling her i landet, det er et grovt tilbakeslag om vi skal synes det er greit at kvinner som kommer hit ikke skal få nyte den samme friheten som oss.
Jeg er enig med Inger-Margrethe Lunde i at Universitetets ja til niqab er feigt. Et forbud vil kanskje gå ut over noen kvinner som av ulike grunner ønsker å bære heldekkende plagg, men det vil hjelpe mange flere kvinner til et første skritt på vei mot en likestilling de tidligere bare kunne drømme om. Det er også en grov undervurdering av islamske menn at de ikke skal kunne tåle å se en kvinnes ansiktet uten å bli fristet over evne.
Igår gikk jeg fra Hammern i Maridalen til Skjærsjødammen. I 1900 var rør lagt fra demningen ned til kraftstasjonen på Hammern. Det ble et svært viktig bidrag til Oslos strømbehov, og dette fungerer fortsatt med moderne, mer effektive generatorer!
Dette ble grunnen til at jeg tittet nærmere på hva som skjedde i anleggssiden som startet 1898. Jeg har sett på bilder som viser hopetall av arbeidsfolk, og det var ikke med svære kompliserte anleggsmaskiner. Det var hester og det var noe løfteanordninger. Og det var vel det.
For 120 år siden var forventet levetid ca 40-45 år. At den ikke var lenger, skyltes nok mye stor barnedødelighet og infeksjonssykdommer som vi ikke hadde noen behandling mot. En stor del av dn norske befolkningen var kroppsarbeidere med 6 dagers arbeidsuke og 10-12 timers arbeidsdag. Ferier var det lite av. Mange slet seg ut og livet ble for mange ikke så langt.
Far var skogbruker og jeg var mye med iskogen fra jeg var ganske liten (fra 1939/1940). Jeg ser fortsatt for meg felling i tømmerskogen med svans (sag), kjøring av stokkene med hest, sjauing på saga med 100 kg på skulderen osv. Høytid for en gutt var bålet ved 12-tiden med mat. Det var svart kaffe kokt på blikkboks, fleskeskiver, potet og brød. For å greie dette arbeidet spiste de 4 ganger så mye (ca 8000 kal.) som kontorarbeidere idag. Det som etter hvert slo meg var at disse kara ikke var å se i skogen etter at de ble 45-50 år. De var utslitte, rygg og bein holdt ikke lenger og ofte var kreftene borte.
Noe av det samme opplevde jeg da jeg vikarierte som distriktslege i Lofoten i 60 årene. Utslitte 50 åringer var ikke noe uvanlig syn.
Men er ikke fysisk aktivitet bra for oss ?? Idag er vel halvparten av befolkingen stillesittende, de blir syke og dør av det ? Svaret er rett og slett, i gamledager slet vi oss ut og idag trenger vi fysisk aktivitet for å holde det hele igang.
