I Aftenposten i dag leser jeg et debattinnlegg av Inger-Margrethe Lunde som er til å bli klok av. Jeg er helt for at folk må få lov til å kle seg som de vil, men både jeg og sikkert mange andre er også enige i at i noen tilfeller bør vi følge en dresskode. Vi går for eksempel ikke inn på en pen restaurant iført singlet og korte shorts (de som gjør det bør tenke seg om). Er vi i fjellet møter vi ikke opp i penkjole og høyhælte sko for dagens tur. Vi ville vel heller ikke gått på skolen eller på arbeid med finlandshette.
Det er en god regel at i det offentlige rom viser vi hverandre hele ansiktet og ikke bare øynene. Kroppsspråk inkludert minespill og smil er en viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker, for mange like viktig som språket. Selv om vi ikke forstår hverandres språk kan vi kommunisere med ansiktsuttrykket vårt. Dette og mye annet er viktige grunner for å si nei til niqab. Vi skylder våre medsøstre som tvinges til å bære dette kvinneundertrykkende plagget å stå opp for dem og si et rungende nei til den utålelige praksisen at kvinner må dekke seg til, at de ikke skal få lov til å vise hvem de er. Vi er kommet langt i likestilling her i landet, det er et grovt tilbakeslag om vi skal synes det er greit at kvinner som kommer hit ikke skal få nyte den samme friheten som oss.
Jeg er enig med Inger-Margrethe Lunde i at Universitetets ja til niqab er feigt. Et forbud vil kanskje gå ut over noen kvinner som av ulike grunner ønsker å bære heldekkende plagg, men det vil hjelpe mange flere kvinner til et første skritt på vei mot en likestilling de tidligere bare kunne drømme om. Det er også en grov undervurdering av islamske menn at de ikke skal kunne tåle å se en kvinnes ansiktet uten å bli fristet over evne.
