Kaffe i blikkboks på bålet.

Sentimentale minner fra oppveksten.

Utrolig ofte dukker minnet om kaffikoking  på bålet i tømmerskogen opp. Det var i krigsåren, før motorsaga lettet arbeidet for skogsarbeiderne. Etter ei arbeidsøkt på 3-4 timer, samlet de sammen litt tyrived fra furutoppene, gravde snøen tilside og lagde et skikkelig bål. Her ble det steking av fleskeskiver og koking av kaffe på blikkboks som hang i ståltråd. Til å begynne med var det nok skikkelig kaffe og etterhvert som krigen skred frem, kaffe-erstatning. Uansett det luktet godt, samtidig som dampen sto av karas svette-våte ulltøy.                                                   Ofte drakk de kaffen av skåla med sukkerbiter. Ofte ble brødskorpene duppet i kaffen. Etterhvert forsto jeg at når tennene var dårlige eller manglet, så var det greit med “myk” mat.

Tidene endre seg,,, og vi med dem. Nordmenn er blant de mest kaffedrikkende i verden. Vi har kaffe barer og vi har et utall av forskjellige måter å å traktere kaffe på. Kaffekokeren kalles barista og kan sikkert masse om kaffebønnene, brenning, hvordan de males for ikke snakke om koking. Kollega Fedon snakket forøvrig om “kaldkoking?”,,,,, og det skal være veldig bra.

“Men la oss ta en kopp kaffe,,, en dag”.

Ja, det er det vi sier som en liten invitasjon for å prate en dag  Den sosiale biten når vi setter oss ned med en kaffekopp og en kake-bit, den setter jeg høyt. For oss blir det i heimen, Sagene lunsj-bar eller et lokalt konditori.

Å snakke om sunt eller usunt er egentlig en uting.

Jeg har kollega og venn som drikker ett par kanner om dagen og i den forbindelse dukker ofte noen spørsmål opp. Jeg har tidligere samlet litt litteratur og jeg har lest meg litt ekstra opp. Så noen fakta må det bli:  Kaffe er den viktigste antioksydanter i det norske kostholdet. Først og fremst fordi de fleste har det i det daglige kostholdet. Det ser ut til at ca 3 kopper pr dag er det optimale. Kan det bli for mye? Vel, store mengder gjør at noen blir sure i magen, noen får hjertebank og noen får en urolig natt. Men vi er laget forskjellig. Det er vist at noen tåler kaffe spesielt godt (spesielle reseptorer) og forbrenner det mer effektivt enn andre.                                 Det er mange år siden forskere bla i Tromsø viste at kokekaffe ikke er så bra som trakte kaffe. Det skyldes først og fremst kaffebønnenes innhold av Kaffesol som øker våre ugunstige kolesterol partikler i LDL, og dette har med hjertet vårt å gjøre. Dette blir sittende igjen i papirfilteret. Dvs at mye kokekaffe, presskaffe og tildels kapselkaffe er mindre bra for oss. Så når alt kommer til alt, kaffetrakteren .ny eller gammel, med papir er nok den beste.

Hilsen Thor-Øistein som spesielt liker en tår eller to om morran.

 

Julemåneden desember

I dag er det 1. desember og starten på julemåneden. Dette er en måned som i mitt liv alltid har vært fylt av glad forventning og mange praktiske gjøremål. I mitt liv har ikke julen og juleforberedelsene så mye med religion å gjøre, men heller en anledning til å samle familien og gjøre hyggelige ting sammen. Derfor heier jeg på dem som lager adventskalendere til barna sine med små opplevelser for hver dag og ikke en kalender med 24 dyre presanger eller mer eller mindre ubrukelige småting.

Mors julebok.                                                                                                                                 Mor var, i motsetning til meg meget velorganisert. Jeg sitter og mimrer over juleboken hennes fra 1979 og frem til 2002, den julaftenen da far fikk slag og ble mer eller mindre borte for oss. Juleboken er en uanselig kladdebok med nedtegnelser for hver dag i desember hva hun har gjort for å forberede julen. Hun hadde julebøker før 1979 også, men de er dessverre blitt borte. Eksempler fra 1979: 29.november – julekort sendt Amerika, bøker bestilt fra Aschehoug. 1. desember: Juleskinke innkjøpt (3.7 kg, kr. 104). 2. desember: juleskinke inngnidd, 3. desember juleskinke lagt i lake. Og slik fortsetter det, hver dag et nytt gjøremål. 12. desember- bakte lussekatter, 13. desember Luciakaffe, 7. voksne og 9 barn, Karoline var Lucia. Må bare ta med denne perlen fra 1982: 21.12 Opptak NRK, satte pepperkakedeig (1250 g mel) Børre Thale Gry Kjersti til middag og pepperkakebaking hos Ragnhild. Vellykket. Holdt igjen en del deig og bakte selv 5 plater.

Selvransakelse                                                                                                                           Jeg må si at mors julebok maner til selvransakelse. Riktignok hadde mor et fritt yrke og kunne ta seg fri i desember og ofre seg helt for forberedelsene. Men innimellom er det radioopptak og andre nødvendige gjøremål for en som lever av pennen sin. Juleboken viser nøye gjennomtenkte gjøremål og det skinner igjennom hvor hun KOSTE seg med disse forberedelsene og gledet seg over hvem hun skulle glede med hva. Og ganske utrolig hvor mye man får gjort når det hele er velorganisert.

Julekalendere                                                                                                                               Helt fra vi var ganske små fikk vi hvert år sendende julekalendere fra Sverige, skikken var ikke kommet til Norge enda. Det var kalendere med bilder, ingen ting, og det var like spennende hver morgen hva som skulle åpenbare seg bak hver luke. Jeg vet at verden forandrer seg og at det er utenkelig for dagens barn å glede seg over et lite bilde bak hver dato i desember. Men det burde være mulig å stresse ned og lage opplevelser tilsvarende mors julebok for hver dag i desember i stedet for alle disse tingene. Heia Anne Lindmo som nedsnakker dyre og krevende adventskalendere – sett foreldrene fri! Jeg tenker for meg selv – det er ikke for sent – jeg vil ha en opplevelse med kakebaking eller bokinnkjøp for hver dag i desember, eller besøk hos noen jeg er glad i. I alle fall skal jeg tenne lys, ta frem Kirstis adventsbrikke og høre på julemusikk mens jeg skriver julekort og pakker inn gaver.

God førjulstid ønsker Ragnhild

Ebba Haslund debuterte i 1945 med en novellesamling fra okkupasjonstiden. 50- ?rsjubileet som forfatter markeres med en ny roman,

Skøytesport,,,, og nasjonal identitet.

Hvordan var det egentlig?

Is på innsjøene våre om vinteren har det vært bestandig. Ofte varte det mye engre enn nå. De “første skøytene” våre var sansynligvis beinpiper vi bandt under det vi måtte ha av fottøy.                Jeg arvet et par skøyter vinteren -42, 43, og da startet det for meg. 3-4 dager med frost og gyngende høst-is var nok til at vi prøvde oss. Jeg husker svært så godt at jeg gikk gjennom isen og løp ett par kilometer klissvåt og kald hjem. Men alle de fine minnene er det heldigvis  flest av..Leken de første årene ble etter hvert trening på skikkelig hurtigløpskøyter. Høydepunktet for meg ble et stevne på Frogner Stadion, 400 m i 12 års klassen. Det gikk hederlig bra og det ble md det.

Reidar Liaklev og de andre heltene.

Alle viktige skøyteløp ble overført direkte på radioen. Vi kunne sitte timesvis med notatboka og føre rundetiden. Mitt store høydepunkt som passiv skøyteløper/tilskuer, var OL i Oslo 1952, 1500 meter. Hjallis vant på et stappfullt Bislett. Det var et herlig digitalisert opptak herfra som var innledningen til Nasjonal-bibliotekets møte om skøytesporten som vår nasjonalidrett Vår store poet Jan Erik Wold inntok scenen, leste egne dikt om skøyter på Bislett og var full av harme over at nasjonal idretten har kummerlig plass i Oslo. Han er klar på at skøytesport i Norge har noe med vår nasjonal identitet å gjøre. 10 000 meter med Kuppern og Fred Anton Maier, kunne vi snakke om ukesvis i etterkant. Var det spenningen ved at “vi” ofte vant, eller var det det estetiske ved de flotte gutta som seilte runde etter runde i flott stil?? Idag er vi avhengige av kunstisbanen og de har det heldigvis blitt flere av rundt i landet. Litt eiendommelig, tyngdepunktet for våre beste utøvere er i vinterbyen Bergen.! Sesongen har startet med topp prestasjoner og vi ser frem til fortsettelsen.

Hva husket jeg best?

I mange år var jeg skøyteforbundets lege. Det startet etter OL 1988 i Calgary. Det ble triste greier  med Geir Karstad på ryggen. For meg ble det også et høydepunkt i Albertville 1992 da han vant 5000 meter!. Geir ble senere trener og samarbeidet med han og Hans Trygve Kristiansen ble noen fine år. Det ble mange topp mesterskap med flotte utøvere, ikke minst Lillehammer OL!       Det er kanskje skjebnens ironi at når jeg nå er på isen, så er det med ishockey spillende barnebarn,,,, og det er også moro.

Hilsen en noe nostalgisk Thor-Øistein

Vaksiner som redder liv

Leger uten grenser minner oss på at for prisen av en vinkaraffel kan de kjøpe 166 meslingvaksiner. Det burde føre til at færre får vinkaraffel til jul og at flere får meslingvaksine. I  Norge er meslingvaksine en del av barnevaksinasjonsprogrammet og gis til barn når de er 15 måneder gamle. Det er stor oppslutning om vaksinasjonsprogrammet i Norge, men kunne vært enda større. For at den såkalte flokkimmuniteten skal være god nok bør 95 % av alle barn bli vaksinert. Flokkimmuniteten beskytter barn som av ulike grunner, for eksempel en immunsviktsykdom ikke kan vaksineres. Fortsatt har vi vaksinemotstandere her i landet som sprer udokumenterte påstander om vaksiner som dessverre noen tror på.

Meslinger er en dødelig sykdom.                                                                                              

 Før vaksinen ble tatt i bruk i Norge i 1969 døde 5-10 barn hvert år av meslinger eller følgesykdommer til meslinger. På verdensbasis er meslinger den sykdommen som tar flest barneliv, 122.000 dødsfall i året i tillegg til alle som lever med komplikasjonene som hjerneskade. Denne situasjonen er i ferd med å snu seg ettersom flere og flere får tilgang til vaksine bl.a. gjennom vaksineprogrammet GAVI.

Utvikling av nye vaksiner har stor betydning for folkehelsen på verdensbasis.                          Vaksine mot rotavirus ble innført i Norge i 2014 og har ført til at en meget hissig form for omgangssyke hos de minste barna nærmest er blitt utryddet. I noen afrikanske land, som i Tanzania, har vaksinen vært medvirkende til å redusere barnedødeligheten med 70 %. Sammen med opplæring i hygiene og renere drikkevann er vaksine mot rotavirus og meslinger et stort fremskritt i folkehelsearbeidet i lavinntektsland.

Hvem husker polioepidemiene på 1940 og 50-tallet?                                                                  Hver eneste høst ble en rekke barn syke av en ukjent sykdom som i flere tilfeller førte til lammelser. Jeg husker redselen både hos voksne og barn for at deres barn skulle bli rammet. I lokalmiljøene ble det dannet polimyelittforeninger hvor driftige kvinner arbeidet for å samle inn penger til hjelpetiltak for ofrene for poiomyelitt eller polio som den ble kalt. Mor var med i en slik forening og jeg solgte lodd til inntekt for poliosaken. Polio er egentlig en gammel sykdom, kjent i Norge fra omkring 1820. Norges og verdens første polioepidemi er beskrevet fra Sør-Odal i 1868 (Bjørn Lobben, Tidsskriftet). Vendepunktet kom med vaksinen i 1956 og pr i dag er polio så godt som utryddet i Europa, men forekommer fortsatt i en del asiatiske land. Det er derfor viktig å ikke slappe av på vaksineringen da reisevirksomhet til og fra andre land kan føre til smitte. Jeg forstår ikke vaksinemotstanderne som setter egne og andres barn i fare når de mot bedre vitende ikke vil la barn vaksineres.

Influensavaksine – hva er vitsen?                                                                                                 Hver høst og vinter kommer større og mindre influensaepidemier til landet vårt. Hvert år anbefaler helsemyndighetene at risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt blir vaksinert. Risikogruppene er kronisk syke, gravide og eldre over 65 år. WHO har som mål at 75% av risikogruppene skal vaksineres, i Norge er vaksinedekningen i disse gruppene under 30%. Influensa er en virussykdom som rammer hele kroppen, ikke bare luftveiene, og det finnes ingen behandling, bare forebygging med vaksine. Hvert år blir nesten 10% av Norges befolkning influensasyke og ca. 900 dør av ettervirkninger av sykdommen. Helsedirektoratet har en klar oppfordring: Flere må la seg vaksinere mot influensa. En ting er det viktig å være klar over. influensavaksine beskytter bare mot ekte influensa, ikke mot forkjølelse og influensaliknende sykdommer.

Vaksiner er viktige for folkehelsen og må ikke nedsnakkes.                                                       De som mot bedre vitende propaganderer mot vaksiner påtar seg et stort og tungt ansvar. Det er frivillig å la sitt barn vaksineres, men husk at for hver som er uvaksinert vokser problemene for dem som av ulike grunner ikke kan bli vaksinert. Vi må ta vare på flokkimmuniteten og da må en høy andel av befolkningen være vaksinert.

Hilsen Ragnhild som er ivrig vaksineforkjemper

Slik gikk det i USA da meslingvaksine ble introdusert

Klæbo- gullgutt- og 5 grønne..

Hva er dette for en kar?

 Når jeg skriver dette, er han OL-mester!!!  Testen er fra NOV 2017,,Han er trønder, 21 år og hans fulle navn er Johannes Høsflot Klæbo.Han et sansynligvis allerede verdens beste langrennsløper. Hvis han holder seg frisk og rask, vil resten av vinteren med OL som høydepunkt, bli svært morsom for oss nordmenn. Vi kan bare tilstå det, når det kommer til idrett er vi svært sjåvinistiske.                                                                                                           Han er en høyvokst, atletisk, pen gutt med røde roser i kinnet. Han omtaler egne prestasjoner varsomt, han snakker med respekt om sine konkurrenter, i det hele tatt. han oppfører seg skikkelig. Han har de egenskaper vi liker at en kommende helt bør ha.

Bestefar er der!

Johannes snakker stadig om morfar Høsflot. Han kjøpte de første skiene hans. Han lærte han å gå på ski og har kjørt han på trening hvor det måtte være. Johannes har holdt på med mange forskjellige ting og det synes morfar har vært viktig. Morfar er fortsatt den viktigste rådgiver og trener for Johannes. De er begge to klare på at den treningen som har ført han til det han er idag, er det ingen grunn til å endre på.                                                                                             Det er tydelig at Johannes er lite glad i “jeg” ordet. Selv om det er han som presterer, er det mangt og mye rundt han som har fungert bra, og det gjør han uttrykk for.                                       I alle idretter har jeg opplevd topp utøvere som aldri blir “folkekjære”, og hva slags egenskaper de ellers har eller har hatt, vil jeg ikke utdype.

Hva med 5 grønne om dagen?

Johannes frontet idag en kampanje for at vi alle skal spise mer frukt, bær og grønnsaker..Det overrasker knapt noen at et godt kosthold er endel av det å bygge opp en slik atlet. Han må også få iseg nok mat, sansynligvis 3-4 ganger så mye kalorier som en stillesittende kontorist. Mat som gode kilder for protein, riktig fett osv. Store mengder fysisk aktivitet krever mye “antioksydanter” som kan dempe ned effekten av “frie oksygen radikaler” som dannes i store mengder. Antioksydanter dannes i kroppen, men vi er også avhengig av dette i maten. Norsk bær, frukt og grønnsaker holder i masse vis og vel så det. Nyper, blåbær solbær, krekling, jordbær, bringebær, (aroniabær fra hekken) er strålende saker. Vi skal også vite at saft og syltetøy ikke har mistet mye av sin næringsverdi, men velg det med minst sukker. Johannes sier pene ting om norske epler, norsk kål osv. Det skal jeg skrive mer om senere. Men,,,, la noe grønt stå fremme hele tiden!

Hilsen Thor-Øistein som gledet seg til neste skirenn med Johannes,,,,, og de andre

Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Men først,,, årets første skitur.

Helt fra jeg var liten gutt, første gang på ski, det var noe spesielt. Vi hadde ikke store forventninger etter forrige dags stormvær med regn. Men Norefjell overrasket. Klokken ett idag, sol, 3 kuldegrader og 15-20 cm snø! Det var ikke oppkjørte løyper, kun et enkelt spor etter en annen som hadde prøvd seg. Snøen var hvit og fin og ikke ødelagt av kullstøv fra Mellom-Europa slik vi har sett noen ganger tidligere. De siste årene har antall snødager blitt kraftig redusert og snitt-temperaturen har økt. All forskning peker på at menneskeskapte klimaendringer   er faretruende for vår videre eksistens..

Gjør vi noe med det?

Takk og pris. Parisavtalen er ratifisert av alle,bortsett fra president Trump. Siste møte nå i Bonn fører an til videre tiltak. Den lille kvinne og mann i Norge kildesorterer søppel, vi kjører el- eller hybridbiler og vi tenker og tenker. Min slektning Harald er en stor entusiast og blir lys i blikket og stemmen når han fremsnakker “Besteforeldrenes Klimaaksjon”. Selvsagt har han rekruttert oss. I fremtiden satser vi på kortreist mat, færre lange flyreiser, gaver blir opplevelser og mindre ting. Vi prøver å spare energi i det daglige og tenker stadig på våre karbon fot-avtrykk den tiden vi har igjen. 

Er det tiltak som kan monne?

Selvsagt er det det, men hva med tidsfaktoren. Vi blir mektig imponerte over i hvilket takt feks Kina og Tyskland prøver å utfase kullkraft, og bygger ut svære solcelle- og vindkraft parker. Det satses stort på utbygging av vannkraft og det bygges moderne atomkraftverk i bla Kina. Bruk av fossil (olje og gass) kommer vi ikke utenom de neste 10-15 årene sier analytikere. I Norge produseres noen prosent av verdens olje og gass, det meste for eksport. Men hva tenker vi på når vi planlegger boring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og i iskanten i Barentshavet ? Finnes olje, vil det være i produksjon om 20-25 år og miljørisikoen er formidabel.

Grunnlovens paragraf 112 sier: “enhver har rett til ett miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevnen og mangfold bevares”.                                                                                          Hvorvidt staten Norge etterlever denne grunnlovsparagrafen prøves nå i retten i Oslo. Greenpeace, Natur og Ungdom med Besteforeldrenes Klimaaksjon  som partshjelp er saksøkere. Regjeringsadvokaten har prøvd å latterliggjøre saken og har vel blitt ristet for dette.   Dette er mer enn bestefars symbolhandlinger i det daglige og det er grunn til å være stolte.

Hilsen Thor-Øistein som har støttet seg på solide fagkilder her.

Kameler er ålreite dyr, men trenger vi melken deres?

Jeg leser med stigende forbauselse at det aller siste på ernæringsområdet er, ja hold dere fast, kamelmelk. Heldigvis ikke fra offisielt hold, men i diverse poster på nettet. Kamelmelkens utmerkede egenskaper skal blant annet være høyt proteininnhold, høyt innhold av vitamin C og redusert mengde laktose. Dette er egenskaper som helt sikkert er viktige for beduinene i ørkenen som ganske visst trenger både protein og C-vitamin. Men for oss velfødde nordmenn er dette en vits. Vi trenger på ingen måte ekstra protein, snarere tvert i mot, og C vitamin mangel er ingen vanlig mangelsykdom her i Norge. Når det gjelder de laktoseintolerante så finnes det mange utmerkede produkter på markedet som er billigere og mer kortreiste enn kamelmelken.

Miljøhensyn tilsier kortreist mat                                                                                                                                                      Det er utrolig hvor vi lar oss fascinere av eksotiske matprodukter. Vi har tidligere skrevet om lam fra New Zealand, totalt unødvendig når vi har nok av lam her hjemme. Lammekjøtt som dessuten er mer bærekraftig fordi dyrene for det meste beiter ute og ikke fores opp på kraftfor. Og nå altså kamelmelk som skal fraktes fra den arabiske halvøy for å øke vårt proteininntak. Rent bortsett fra at det byr meg i mot å handle med land som Saudi Arabia hvor menneskeretter er et ikkebegrep, så synes det ganske urimelig å frakte melk i dyre dommer over store avstander når vi har utmerkede produkter her hjemme. Hvis det nå er uønsket med kumelk hva med geitemelk? Geitebestanden i Norge tar seg opp og geiter kan også i stor grad klare seg uten kraftfor, i alle fall i sommermånedene. 

Kumelk som næringskilde                                                                                                                                                                  Det hevdes at kumelk er for kalver og ikke for mennesker. Dette er bare delvis riktig. For norske småbarn er kumelken en meget viktig næringskilde til protein, fett og sporstoffer som jod. Norsk kosthold er mye basert på brød og melkeprodukter og for at de minste barna skal få i seg nok næring er kumelken viktig. Det går selvfølgelig an å erstatte kumelken med andre protein- og fettkilder, også plantebaserte, men det krever mye planlegging og god ernæringskunnskap. Verken havremelk eller rismelk er fullverdige erstatningsprodukter for kumelken, men kan brukes i tillegg til mer fullverdige produkter av melkeproteinallergikere. Det å skulle erstatte kumelken med kamelmelk er nærmest latterlig – og selvfølgelig meget kostbart.

Hva får oss igang ?

Om spreke gamlinger.

Mange timers flytur inviterer til lesing og soving. Slik ble det på flyturen med Norwegian fra Gran Canaria. Måneds-magasinet presenterte bla endel sprekinger godt opp i årene. Den spreke damen på bildet er finsk. Gått litt på skøyter hele livet, men først etter at hun ble enke startet hun for 8 år siden med å ta instruksjon i kunstløp. 76 år gml, er hun på isen mange timer i uken. Hun trener sammen med mange og hun konkurrerer!                                                                               Nestemann er fransk og er 106 år gml. Han trener på sykkel hver dag og hans pers er 22 km på 60 minutter. Også har vi svømmeinstruktøren på 85 og fallskekrhopperen  på 86 som hopper flere ganger i uken. Og slik kan vi fortsette, de fleste av oss kjenner sikker noen eksepsjonelt spreke.

Er det noen fellesnevner for denne gruppen?

Ja, jeg tror det. Alle synes det er moro. Det er moro å være aktiv sammen med andre. Det er fortsatt fint å oppleve at vi kan mestre ting og kanskje lære nye ferdigheter også. Selv om vi stiller mindre krav etterhvert sier mange at det å kjenne at kroppen fremdeles “spiller på lag med oss, kjennes fint.

Men alle oss vanlige da?

Magasinet kunne også fortelle at ett nytt arbeide fra Mayo klinikken kunne vise at 65-80 åringer som trente intervaller økte oksygen opptaket i snitt med 17 prosent. Ett arbeide fra 2015 viste at løfting av vekter 2 ganger i uka reduserte sjansene for plutselig død betraktelig.                             Men er dette i tankene våre daglig.? Min venn Johan Kaggestad sier han er selvoppnevnt president i “Foreningen mot 4×4 minutter intervaller”.  Kan han som trener i toppidretten mene det? En ting er at vettløs intervalltrening har tatt knekken på mang en lovende idrettskarriere. En annen ting at slik systematisk plaging av mosjonister er unødvendig!

Hva motiverer meg for å være i bevegelse?

Hovedmotivasjonen er at det kjennes godt å bevege seg. Jeg vet også at ved det øker sjansene for ett videre aktivt liv. Jeg prøver å opprettholde muskelstyrken, jeg går tur (også snart med ski på bena) alene og sammen med noen, men bestandig med bikkja. I bakkene prøver jeg å gå på litt så det dunker i brystkassa. Det kjennes også godt. Husk, det er den treningen du gjør her og nå som er den viktigste.

Hilsen Thor-Øistein som ikke bestandig “gjør” , men prøver å gjøre.

 

På vei hjem etter fine dager på Gran Canaria

Etter for Thor-Øistein 19 og for meg 12 dager på Gran Canaria er vi nå på vei hjem. Det har vært mye aktivitet – først en meget vellykket  treningscamp, deretter en uke aktivitetsferie med mange daglige skritt i følge våre skritt-tellere. Fjellturer i varmen med påfølgende bad i 23 graders Atlanterhav gjør godt både for kropp og sjel. 

Hvordan holde på formen?                                                                                                        Thor-Øistein gjør morgengymnastikk og sluntrer så godt som aldri unna, jeg lover meg selv i alle fall noen enkle styrkeøvelser og fremfor alt øvelser som holder ryggen noenlunde rett. Værmeldingene gir håp om skiføre, i alle fall noen steder, så vi ser frem til å ta frem skiene. Dessuten tror jeg Pia gleder seg til litt ordentlige turer igjen.

Hvordan unngå stillesitting?                                                                                                           Nå sitter vi og venter på et fly som er tre timer forsinket. Faren er å bare bli sittende – særlig siden vi når vi forhåpentlig er i luften har seks timers flytur foran oss. Vi tar noen turer rundt avgangshallen – ikke veldig mye spennende å se på, men vi får i alle fall beveget litt på beina. Noen knebøyninger går det an å ta uten å vekke alt for mye oppmerksomhet, vi prøver oss ikke på planke eller push-ups.

Borte bra – hjemme best.                                                                                                               Nå gleder vi oss veldig til å komme hjem – til eget hjem, egen seng og vanlig norsk mat. Turer i marka og besøk til barn og barnebarn. Jeg har tidligere lovprist hverdagene og det er akkurat det jeg ser frem til nå – hverdager. Vi har vært heldige og sluppet alt juleoppstyr i november, jeg gleder meg veldig til å forberede jul i slutten av november og i desember, ikke før etter første søndag i advent.

Hilsen Ragnhild 

Vondt i knærne.

Har alle eldre vondt i knærne.?

Ja, en kan nesten lure på det. Vi vet at hver 3. person over 65 år har skade i leddets brusk eller benvev. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som rammes. Vi har fortsatt en dag igjen på Gran Canaria. Vi går daglige turer i fjellet og langs sjøen. Vi møter aldrende nordmenn overalt. Noen bare går. Utrolig mange går med diverse former knestøtte. Alt fra et elastisk bind til mer avanserte ortoser. I terrenget bruker mange staver. Det blir ikke såkalt stavgang men bruk av staver for å støtte seg og hjelpe til med balansen. Langs sjøen tar mange seg frem med rullator. Jeg har snakket med mange og de fleste føler det bra å bevege seg uansett om det er vondt i beina.

Hva er årsaken til vonde knær?

For det første ser det ut til at noen er arvelig disponert for tidlig slitasje i knærne. Noen har feilstillinger i leddet som fører til skjev belastning og skade. Ikke overraskende er overvekt en viktig faktor for overbelastning. Ulykker og skader kommer også inn i bildet. Store belastninger kan over tid gi bruksslitasje. Leddflatene som blir “smurt” av leddvæske og glir friksjonsfritt mot hverandre, endres. Tynn brusk med defekter gir smerter og redusert funksjon.

Kan kneproblemer forebygges i eldre år?

Alt tyder nok på at allsidig fysisk aktivitet er bra. Om mulig, ikke bare gå tur på hardt underlag. Velg gode sko med dempende hæler.Enda en grunn til å se mot naturens stier og veier. Sykling, ski og svømming gir fin mosjon uten for stor belastning. Vi kommer ikke utenom styrketrening her heller. Særlig lårenes fremsiden  muskel (quadriceps) kan ta imot støt og belastning som ellers bare ender opp i kneleddet.

Om slitasje-gikt (artrose) og kneprotese.

Noen har utslitte ledd tidlig og noen danser rundt 80 år gamle uten problemer. Jeg har vært innom endel faktorer men uansett rammes vi svært så uforståelig. Mellom 5000-6000 får kneprotese i Norge idag. Jeg har sett tall som viser at resultatet er svært vellykket i ca. 75 prosent av de opererte. Når skal protese vurderes? Man tenker ikke operasjon får de daglige funksjoner er sterkt redusert og smerter er plagsomme, også om natten. Som jeg har vært innom, trening og atter trening kan også utsette operasjon.

PS.: røyking er også uheldig for ledd-helsa vår!

Hilsen Thor-Øistein som bare har litt vondt i beina.