Nå har jeg sommerblogget så mange ganger og så lenge at dere som leser det sikkert begynner å bli lei. Men selv om gradestokken nærmer seg “bare” 20 grader, det regner ute og vi skriver august så er det fortsatt sommer.
Etter å ha vært fem uker på Bråtane, fire uker i trekk og nå en uke fra fredag til fredag så er det nå slutt. Selve sommeren på Bråtane er slutt, jeg merker at kveldene blir litt mørkere og at solen ikke kommer så høyt på himmelen som den gjør i juni/juli. August kan også være fin, men på en annen måte. Det forblir sikkert varmt i vannet, men det er fuktigere i gresset om morgenen og solen får ikke helt tak like tidlig som i juli.
I går kveld kom jeg hjem til Lilleborg og det urbane livet, nedlastet med stor sekk, en kurv i den ene hånden og en termobag med nyplukkete solbær i den andre. Jeg kjørte med Karoline og Kaspar til Asker og tok toget derfra. I toget var det god plass, men da jeg kom på bussen ved Nationalteateret var det stappfullt. Ikke noe problem, en gammel dame med stor sekk fikk de middelaldrende til å sprette opp og tilby meg plass.
Men altså det urbane livet. På Lilleborg var kafeen i underetasjen hos meg helt full og som på fredagskvelder i hele sommer var det Stand Up. Jeg bivånet det hele fra min veranda og forsto på lattersalvene at dette var skikkelig morsomme greier. Min lett reduserte hørsel gjorde at jeg ikke klarte å skjeldne ordene fra hveranre og dermed ikke fikk med meg poengene, dessverre. Dessuten har jeg ikke helt fått med meg hva Stand Up er, annet enn at utøverne går frem til mikrofonen og er morsomme. Det hele er, så vidt jeg har forstått, ikke planlagt, men allikevel planlagt, skjønner?
Sommeren har vært veldig sosial og jeg er evig takknemlig for å ha fått lov til å være så lenge sammen med barn og barnebarn. Akkurat denne sommeren med hetebølge og at det lille som er kommet av regn stort sett har kommet om natten, har alle stort sett spredd seg ute. Dagene med Karolinefamilien med svenske gjester har vært startet med morgentrim på plattingen under kyndig ledelse av Karoline. Alle skal med, fra Hedda 17 til mormor 83. Morsomt og sikkert helsebringende.
Mye tid har vært tilbrakt på bryggen med bading og soling for de yngre og yngste. For 83-åringen har en stol i skyggen med en bok vært det aller beste. Det har vært lange og hyggelige middager med nitid planlegging og jeg har fått komme til dekket bord. For en luksus. Men nå passer det fint å ha noen dager alene hjemme, neste uke blir det ut på en lenge planlagt tur med venner.
Selv om jeg for det meste har befunnet meg i en vegeterende tilstand har jeg da i alle fall fått lest avisene, dvs Dagsavisen og Aftenposten, om morgenen. Det har nå som alltid vært diverse ting å ergre seg over, men ikke så mye at jeg skal belemre leserne mine med det. Dessuten er irritasjon over våre små ergrelser og politiske forskjeller så ørsmått i forhold til hva som skjer ute i verden, USA, Palestina, Israel og Ukraina for bare så vidt å nevne noe. Jeg har imidlertid fått med meg at noen rike onkler plutselig er blitt så opptatt av verdier at de heier frem KrF med milde gaver i millionklassen. At de samme onklene har mye å tjene på et borgelig flertall legger de ikke skjul på. Dessuten har de sikkert mye til overs for et parti som vil skrote fedrekvoten og få flere kvinner til å gå mer helhetlig inn for å styrke familien ved sin tilstedeværelse. Kanskje litt mer deltidstilværelse i arbeidslivet ute og mer heltid hjemme til glede for hardt arbeidende menn?
Sensommerhilsen fra Ragnhild
