Mai er en måned som har en tendens til å være over før den har begynt. Det er en måned full av merkedager og for dem som fortsatt er i arbeidsfør- eller skolealder en måned full av fridager med noen inneklemte arbeids/skoledager. I år har mai for det meste vært ganske kjølig, noe som dessverre ikke har stoppet farten på blomstringen. Jeg skulle så gjerne kunne nyte denne måneden med trær og blomster som springer ut enda lenger. Og akkurat nå, her jeg sitter, er det sol og ikke alt for kjølig så jeg kan nyte synet av de rosa blomstene på mandeltrærne og alle sjatteringer av grønt på trærne langs elven.
I år klarte jeg å motstå fristelsen til å sette ut urter og blomster som ble sådd i mars/april alt for tidlig. Resultatet er at stuegulvet er fullt av vekster som vokser og trives, men som jeg vet ikke vil trives like godt om de settes ut på verandaen enda. Jeg har prøvet meg med et lite eksperiment etter å ha sett et gartnerprogram på TV. En tomatskive ble plantet i en potte for cirka 6 uker siden. Relativt raskt dukket det opp en uhorvelig mengde bitte små tomatplanter som jeg har pleiet, priklet og luket bort de minst levedyktige. Nå har jeg jeg fortsatt alt for mange frodige tomatplanter som jeg er kjempespent på om vil få blomster og etterhvert tomater.
Dette er en liten brøkdel av alt som står inne og delvis ute for å herdes.
17.mai kom og gikk, meget fuktig, men det ødela ikke feststemningen for barnefamiliene. På plassen utenfor blokka vår hadde en tre-fire barnefamilier laget eget opplegg med kaker, is og brus samt tre-fire-femåringer som hadde sekkeløp og andre gode gamle 17.maileker. Regnet høljet ned, men det så ikke ut til å affisere hverken foreldre eller barn. Herlig å se. Vi var på frokost hos Karoline og co i Asker og fikk 17.maistemningen ved å følge med Vettre skoles musikkorps. Selv om vi ikke lengre har egne barnebarn i korps er det godt å få med den gode stemningen skolekorpsene lager på 17.mai.
Nå åpner samfunnet langsomt opp, vi er fullvaksinerte og får lov til både å være opptil 10 personer sammen og klemme barnebarna – juhuu. Alle de politiske partiene er snart ferdige med sine landsmøter og IEA (det internasjonale energibyrået) har kommet med sin rapport. De er ganske entydige i sin konklusjon: Det er IKKE rom for nye olje- og gassfeldt innen 1,5 graders målet. Sjelden har IEA, som regnes for å være ganske konservativ, vært så klar i sin uttalelse. Men ser dette ut til å affisere våre to største partier, de såkaldte styringspartiene? Nei dessverre. Hensynet til oljenæringen (H) og oljearbeiderne (AP) synes å veie mye tyngre enn hva IEA måtte mene. Vi trekker nisseluen godt ned over øynene og fortsetter med å lyse ut letelisenser. Skam.
Hilsen Ragnhild som gleder seg over våren og skammer meg på vegne av politikerne.