Jeg har tidligere skrevet om tradisjoner på bloggen. Nå vil jeg skrive om en 13 år gammel tradisjon som er som den alltid har vært, men bare litt annerledes. Og som vi håper vil fortsette selv om vi innser at tiden og vi forandrer oss.

Tre studievenner av Thor-Øistein som likte å spille golf ble med for å spille golf på vår lille bane på Gumøy i Kragerøfjorden første gang for 13 år siden. Senere har dette vært en årviss sammenkomst – også kaldt The Ol’ Docs. Medleverne til disse fire var alle tilknyttet helsevesenet som  yrkesaktive. Nå 13 år sener er det tre Ol’ Docs (jeg er ikke medregnet), en av studievennene er dessverre borte, men det er fortsatt fire medlevere.Dette bildet er av The Ol’ Docs med medlevere fra 2010. Vi kan fortsatt gjenkjennes.

Golfspillet er en vesentlig del av sammenkomsten, men vi er blitt langsommere, noen vondter her og der så ambisjonsnivået er skrudd ned noen hakk. 18 hull blir det sjelden, men vi har fortsatt mye moro og glede av spillet.

Ikke mindre vesentlig er det selskapelige samværet, lange morgener med kaffe og prat på trappen foran sovehuset og middag/også kaldt supe’ turneringsdagen som er dag 2 av oppholdet, også med lange og heftige diskusjoner. Hva snakker vi 80+ og nesten 80-åringer om? Vi løser nok noen verdensproblemer og er innom de fleste dagsaktuelle saker (bortsett fra sjamanen, han lot vi ligge). Nytt av året var betegnende nok situasjonen for gamle mennesker i Norge generelt og våre hjemsteder spesielt. Thor-Øistein og jeg er enige om at Sagene har noe av Oslos beste eldreomsorg, familien fra Levanger kunne skryte av omsorgen på en øy rett utenfor Levanger (ikke Levanger selv). Retten til en verdig død var også tema, aktuelt med en tankevekkende artikkel i siste nummer av Tidsskriftet skrevet av en medisinerstudent.

Øyeblikksbilde fra bordseansen dag 2 – været tilsa ikke utespising.

Hvorfor er tradisjoner som dette viktige for oss?

Vi har laget oss ritualer for mange situasjoner i livet hvor mange betegner overgangsriter som fødsel, konfirmasjon, ekteskap, død. Med Ol’ Docs har vi laget oss et rituale som ikke betegner en overgang, men heller en langsom forandring fra vi var unge eldre til vi blir riktig gamle. Vi vet ikke noe om hvordan de neste årene våre blir, men vi håper og tror at vi kan holde fast på denne tradisjonen og møtes på Bråtane i Kragerøskjærgården noen dager i juni. Golfspillet får være som det er, vi klarer nok å kreke oss rundt banen noen år til.

Hilsen Ragnhild som er en dårlig golfspiller men elsker tradisjoner.