seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Nå har vi vært på en ukes treningstur til Mogan på Gran Canaria med 39 andre seniorer – fra 65 til 84 år. Det har vært dager fulle av fysisk aktivtet, lek og moro. Thor-Øistein har vært “stevnets lege” og har ikke vært arbeidsledig. Blant så mange 65+ ville det vært rart om det ikke var noen “vondter” her og der. Men alle var med, hele tiden. Hvis knærne kranglet sørget våre dyktige trenere for alternativ trening til øvelser som belaster knærne mindre, det samme med andre utfordringer.

Hvorfor dra på tur for å trene?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er selvfølgelig godt mulig å gjøre de samme øvelsene på¨et treningssenter eller med en personlig trener hjemme. Det er også helt greit å holde på for seg selv hjemme på stuegulvet. Men det er noe helt spesielt med et fellesskap rundt fysisk aktivitet med gode trenere og sammen med jevnaldrende. Dette er femte året denne typen tur arrangeres og det er en hard kjerne av deltagere som har vært med hver gang. Det i seg selv viser både behovet for en slik tur og hvor vellykket det kan bli. Hver gang vi reiser kommer noen nye til og mange av dem fortsetter å komme. Det blir en helt spesiell gruppefølelse og alle, absolutt alle er inkludert i gruppen. Når vi forteller til venner og bekjente at vi drar på tur for å trene tre – 3 ganger om dagen, tror de nesten ikke det er sant. Vi starter klokken 07.30 på stranden med forskjellige typer øvelser for å vekke kroppen til liv, deretter morgenbad i havet og frokost. Neste treningsøkt klokken 12 og så noen timer fri til siste økt klokken 17.00. Hemmeligheten er variasjon. Trenerne våre, Anne og Marit, legger opp et program hvor det er stor variasjon i øvelser, tempo, kondisjon og styrke.  

Fellesskapfølelse både under treningsøkter og i “fritiden”

Hver ettermiddag før felles middag samles vi for å snakke om dagens utfordringer, stille spørsmål til trenerne og “gammeldoktoren” og å få tips og råd rundt livsstil, ernæring og fysisk aktivitet. Dette bare ca 30 – 40 minutter med mye latter og fleip, men også litt seriøsitet. Etter felles middag med husets vin frem til ca kl 22, er de fleste av oss såpass gåene at det blir sengen neste, vi er tross alt litt opp i årene. Men noen må bare nyte behagelig nattetemperatur utenfor hotellet. For som Berit sier, det er sjelden slike kvelder/netter i Bodø i november! 

Ut på tur er også trening

En dag går vi på fjelltur – ganske bratt opp for så å gå like bratt ned til en liten landsby hvor vi blir servert lunsj, øl, vin etc under Platantrærne på torget. De som orker går tur retur, andre klarer seg med en vei og bussen tilbake. For mange av oss som har vært med flere ganger er fjellturen et høydepunkt og særlig når vi ankommer torget til bestilt langbord og lunsj. Turdagen er det bare morgentrening – klokken 17 uttgår (noen av oss er ikke tilbake før i 17.30-tiden).

Vi regner med å møtes igjen

Etter 6 intense treningsdager er det nok mange av oss som er litt slitne, men på en god måte. Da er tiden kommet for avskjed med klemmer og forsikringer om at det nok blir tur til neste år også. Thor-Øistein og jeg er så heldige at vi har planlagt en restitusjonsferie på La Gomera hvor vi tar det med ro, skal gå litt tur, men ikke stille opp til morgenøkt klokken 07.30.

Hilsen en fornøyd, men litt kroppslig sliten Ragnhild

Tabloidpressen elsker mat og helse – helst sammen. Overskrifter som “Lev godt med…. 5-2 dietten, Gunnhilddietten, og andre dietter skriker nærmest daglig mot oss. Det må jo være en grunn til at dette bare fortsetter, nye helseråd og nye dietter  som markedsføres med at dette er akkurat noe for DEG. Heldigvis er det noen seriøse aktører som også skriver om mat og helse, men da med mindre skrikende overskrifter og litt mer ydmykt i markedsføringen.

Er kjøttspising på veg ut?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vegetarianere og veganere roper høyt om hvor sunne, moralske og lykkelige de er med sine valg. Her gjelder det å holde begrepene fra hverandre. Veganere spiser overhode ikke noe animalsk – dvs hverken kjøtt, fisk, egg eller melk, et kosthold som krever svært god planlegging for å bli fullverdig. Vegetarianere spiser ikke kjøtt og fisk, men som regel både egg og melkeprodukter, noe som gjør det til et enklere kosthold å følge. Til slutt har vi alle de som holder på “veggis light”, dvs en kost basert på grønnsaker, belgfrukter og fisk. Dette siste er kanskje et kosthold de fleste av oss burde tilstrebe. For når det gjelder hensyn til egen helse og til miljøet er det absolutt å foretrekke at vi spiser minst mulig kjøtt og mest mulig fisk og grønnsaker. 

Er det viktig at vi produserer egen mat?

Norge er et land hvor muligheten for å dyrke grønnsaker og frukt er relativt begrenset. Derimot er vi godt egnet til å produsere gress som ikke akkurat er egnet til menneskemat før det har passert gjennom dyrene. Som Joacim Lund så treffende sier det i Aftenposten: Vi har for mye mat (kjøtt) og for lite for. Det er derfor ikke nødvendigvis umoralsk og usunt å spise litt kjøtt, men vi bør spise kjøtt fra dyr som spiser mest mulig gress og minst mulig kraftfor. Nå leser vi om kjøttbergene av sau og lam som ender opp som pelsdyrfor – det er vel umoralsk når vi vet at 1) pelsdyrhold i seg selv er meget problematisk og 2) at sau og lam er utmerket menneskemat. Nå har sauebønder selv tatt saken i egen hånd og donert slaktet til institusjoner som trenger det. Jeg er helt sikker på at mange eldre på institusjon vil sette pris på å få servert fårikål. Ved å gå inn for en begrenset kjøttproduksjon av dyr som beiter i sommerhalvåret og får egenproduserte rundballer når de står inne om vinteren og gå inn for ikke å importere kraftfor kan kjøttspising være bærekraftig. Det er imidlertid ikke bærekraftig å importere lammekjøtt fra New Zealand eller ha en stor kjøttproduksjon av storfekjøtt. Vi vet hvor uheldig rødt kjøtt er for helsen. Men melkeproduksjon må vi ha, melken er en grunnsten i norsk kosthold sammen med kornprodukter.

Tilbake til helserådene

Det er alt for mye kunnskapsløs rådgivning om kosthold og dietter som skal gjøre oss slankere, friskere og sunnere. Det er også helt umulig for folk flest å forholde seg til all denne strømmen av opplysning som særlig ukepressen og tabloidavisene står for. De eneste kosthold- og slankerådene som har overlevd og ser ut til å nå frem er Grethe Rohdesystemet. De er da også basert på de litt trauste, men gode rådene som helsemyndighetene anbefaler. Men mange foretrekker å tro på mer quick fix og døgnfluer av råd, kanskje fordi det er mer spennende å tro på juicing eller dietten som gjør oss slanke på 1-2.3. Veganere og vegetarianere får holde på med sitt, det beste er vel litt av alt, måtehold som er lite sexy, men veldig bra for oss.

Hilsen Ragnhild som spiser mest fisk, men til jul lager Kjersti og jeg PØLSER

‘For kort tid siden skrev jeg om gufs fra fortiden i forbindelse med at det dukket opp et avisinnlegg fra slutten av 70-årene om kvinners plass. Slikt er det lett å le av i dag når vi har kommet så langt på de fleste områder som handler om likestilling mellom kjønnene. Eller har vi kommet så langt? Skal det ikke mer til enn at en statsminister ønsker å gjøre seg lekker for et lite parti for å legge en av 70-tallsfeministenes viktigste seire i forhandlingspotten?

Abortlovens § 2c

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det gjelder å holde tungen rett i munnen – ingen politiker vil i dag tørre å diskutere kvinners rett til selvbestemmelse i svangerskapets 12 første uker. Det det dreier seg om er hvor tungt kvinnens mening skal veie når det gjelder abort etter 12 uker. Slik det er i dag kan det innvilges abort (etter behandling i en nemnd bestående av to leger) hvis det er vist at fosteret har en alvorlig genfeil eller sykdom som vil bety en betydelig belastning for barnet, kvinnen og familien. Det er denne formuleringen KrF ønsker å forhandle om å få forandret til “hvis fosteret ikke er levedyktig”. Paragrafen er helt urettferdig kaldt “Downparagrafen”, urettferdig fordi de fleste svangerskapsavbrudd etter 12 uke skjer ved genfeil og sykdommer som er meget alvorlige og fostere med Trisomi 21 (Down) er i mindretall. Regjeringen ønsker å få oss alle til å tro at det kun er snakk om semantikk, en liten forandring i ordlyden som ikke vil få noen betydning for kvinners selvbestemmelse, mens KrF er klare på at det de vil med å forhandle om paragrafen er å redusere anttall aborter. Dette i seg selv litt underlig ettersom det ikke er mange aborter som skjer etter nemndbehandling og §2c. Man kan jo kanskje mistenke at KrF virkelig ønsker å forandre hele loven, altså også selvbestemmelsen til uke 12, men det er vel en litt vel konspiratorisk tanke fra meg.

Ingen er “for abort” – det dreier seg om kvinners rett til å bestemme 

Motstanderne av selvbestemt abort bruker følelser for det de er verd. Det er snakk om drap, om fosteret som et individ som har like stort menneskeverd som kvinnen som bærer det, om sorteringssamfunnet. Når vi snakker om abort etter 12te uke er loven i dag tydelige på at hvis det er påvist alvorlige feil og sykdommer hos forsteret har kvinnen rett til å få utført abort. Det er en betydelig grad av selvbestemmelse selv om det er en nemnd som behandler saken. Vi som er for selvbestemmelse er også tydelige på at det kun dreier seg om en ting og det er hvem som skal bestemme over en kvinnes og en families liv. 

Dagens lov har fungert bra og sannsynligvis etter hensikten til lovgiverne

Ved å fjerne §2c som Regjeringen ved statsministeren har åpnet for, mister kvinner (og familier) muligheten til å få utført abort av et alvorlig sykt foster. Vi har den siste tiden lest innlegg fra kvinner som har født et sterkt funksjonshemmet barn og som forteller hvor utroliug tøft det er, for kvinnen og for hele familien. Vi som har friske barn og barnebarn kan ikke forestille oss hvilket slit det er å ha pleie og omsorg døgnet rundt. Noen med mye resursser makter det mens andre vet at de ikke vil kunne makte å påta seg en slik oppgave. Jeg vil påstå at det er svært arrogant å sette seg til doms over den som ikke makter det og tvinge henne til å gjennomføre svangerskapet. Loven i dag gir fosteret en økende beskyttelse etter hvor gammelt det er og etter om det er levedyktig (etter uke23). Men kvinnen må være den som har det mest avgjørende ordet også når hun møter i nemnd.

Dagens lov er ikke diskriminerende

De som ønsker å fjerne §2c påstår at loven diskriminerer annerledeshet. Det gjør den ikke. Den tar hensyn til familienes liv og hva en familie føler de kan påta seg. Ingen partier eller Stortingsrepresentanter kan bestemme at en families livssituasjon skal legges på forhandlingsbordet. Egentlig er det bare et parti på Stortinget som ønsker å forandre dagens lov – det er derfor lite sannsynlig at så vil skje. Men det er skremmende at Statsministeren er villig til å forhandle om abortloven.

Hilsen Ragnhild som sto på barrikadene i 70årene og er villig til å klatre opp igjen

Hesten tilbake i skogen?

Jeg har virkelig sans for Oslo/s Miljø byråd Marie Lan Berg. Hun et ung og entusiastisk og det går fort i svingene. Hun ser klarere enn de fleste at det haster med å gjøre noe med karbonutslippene våre. At alt hun setter gang med er like gjennomtenkt, er en annen sak. Det lages sykkelveier og mange flere, enn bare for noen få år siden, har erstattet bilen med 2 hjulingen. I en by hvor det i 4-5 måneder er unaturlig og tildels farlig å sykle, stiller jeg meg hvertfall spørrende til om det er mulig å gjøre Oslo til en sykkelby. Kost/nytte vurdering bør være greit, uansett hvor bra hensikten er. 50- 60 nye el- hydrogen-busser som en begynnelse, har jeg større tro på.. For noen dager siden ble Lan Marie og Byrådsleder Raymon Johansen avbildet i tømmerskogen i Maridalen. Skogsdrift må vi ha, og Lan Marie og mente at hesten burde komme tilbake for å få tømmerstokkene frem til bilveg! Gammel-romantisk skogsdrift som motiv til julekortene, må nok være eneste logiske grunn, neppe regnestykkene.

Moderne skogbruk har mange oppsider.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Selv om min  barndom var i skogen med far er nok kunnskapene om skogsdrift begrenset, men noe har jeg fått med meg. Det drives ut virke til papirmasse-produksjon, til energiproduksjon og skurlast som ender opp i bygg og anlegg. En planke er ikke bare en planke lenger. Plankene kan ved avansert teknologi bli til svære bærende elementer med styrke som stål og betong. Bærende elementer av stål og betong har et styggere karbonregnskap en de nevnte trekonstuksjonene. Skogsdrift må vi ha, men på en forsvarlig måte.

Flatehogst i Oslo.

Sist vinter feide en stor skogsmaskin ned en stor flatehogst i Oslo kommunes skog i Maridalen. I etter-kant har stormværet som kom over Maridalsvannet revet vel 100 store trær som tidligere stod skjermet. Kanskje dette var grunnen til at Oslo politikerne stilte opp her og snakket mer om småskala hogst med hest. Jeg håper at de planlegger fremtiden med fagfolk. Jeg gjentar at norsk skog binder omtrent halvparten av norsk karbonutslipp. Vi har store utfordringer både med hugst, skogplanting som er forsømt og bevaring av gammel skog i enkelte områder.

Hva med dette i den store sammenheng?

Alle monner drar og 5,3 millioner nordmenn  får ta vårt ansvar. Også vi har noen kjempeutfordringer rett rundt hjørnet. Søppelforbrenningsanlegget i Oslo slipper ut like mye karbon som 200 000 biler i året. Det er bevilget milliarder til forskning og utredning av karbonfangst. Men hvor høyt opp og langt frem er dette? Aftenposten skrev forleden at stenging av alle kullkraftverk i verden ville være tilstrekkelig til at karbon-utslippfaren tok slutt??? 

Vi gjør så godt vi kan, håper jeg og henviser til bildet av far med trav-hesten i 1932. Den ble forøvrig brukt i skogen om vinteren.

Hilsen Thor-Øistein som stadig er i skogen

I strømmen av nye anglisismer i språket vårt har vi nå fått influensere som ikke har noe med influensa å gjøre, men rett og slett betyr påvirkere. Hvorfor vi ikke kan bruke et godt norsk ord som påvirker er nokså uforståelig, men det er vel de unge påvirkerne selv som synes influenser er mer kult. Det dreier seg rett og slett om bloggere som søker å påvirke sine unge lesere til å velge produkter (og dessverre også inngrep) som de selv markedsfører og derved tjener fett på. Det er i første rekke den kosmetiske industrien som har oppdaget hvor lukrativt det kan være å bruke bloggere som unge mennesker ser opp til for å markedsføre produktene sine. Og det er dessverre ikke bare kosmetiske produkter som markedsføres, men også kosmetisk kirurgi og såkaldt estetisk medisin som for eksempel å injisere fillers i lepper og kinn. Det er etterhvert blitt strengere krav til bloggere å merke markedsføringen som reklame, men bare det at disse “influenserne” anbefaler et produkt eller en prosedyre gjør at mange usikre unge oppfatter dette som en riktig og viktig vei å gå.

Endel leger lever godt på unges usikkerhet 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kosmetisk medisin som omfatter både kirurgi (bl.a. ansiktsløftning, bryst- og rumpeforstørrelse) og injeksjoner med Botox og Restylane har fått en skikkelig oppsving de senere årene. Legene som tilbyr den type tjenester bruker bloggerne for det de er verd for å spre informasjon om hvor viktig det er for unge å forbedre utseende sitt. Lavmål (eller toppen) opplevde vi i våres da to leger i Tromsø tilbød russejenter rabatt på skjønnhetsoperasjoner. Kollega Henrik Vogt og Andreas Pahle skrev da en kronikk i Aftenposten om det problematiske i denne typen legevirksomhet. De to Tromsølegene hadde liten forståelse for Vogt og Pahles innvendinger og jeg regner med at forretningen i Tromsø fortsatt blomstrer.

Er denne typen legevirksomhet i strid med det legeetiske?

Fastlegene Vogt og Pahle har sammen med Norsk Forening for Almenmedisin bedt om en prinsipiell vurdering fra Rådet for legeetikk om kosmetisk medisin er forenelig med legegjerningen og er etisk holdbar. En slik vurdering imøteses med stor interesse og jeg kan ikke tenke meg at det kommer en vurdering til støtte for kosmetisk medisin. En lege skal i følge de etiske retningslinjene lindre og trøste, men aldri skade. En virksomhet som retter seg mot normale, friske mennesker kan ikke være annet enn uheldig og skadelig selv om store bryster og rumper på kort sikt kan synes fantastisk flott for noen som misliker sin flate rumpe og ikke har bryster som Jayne Mansfield eller Anna Smith – begge avdøde pin-upidealer.

Kan vi som profesjonelle utøvere av faget vårt innestå for denne praksisen?

Selvfølgelig kan vi ikke det. Vi kan ikke fikse på normale kropper for å gjøre dem unormale. Det er hverken lindring eller trøst. Enhver som har beveget seg langs en strand i syden og ser kvinner som ligger på ryggen med pupper som stritter rett opp i været vet at det er unormalt. Et normalt bryst vil naturlig nok skli til siden. Den kinesiske praksisen fra “gamle dager” å snøre sammen føttene til pikebarna for at de skulle få små lekre føtter virker grotesk for oss. Heldigvis er det blitt forbudt. Like grotesk er det å fjerne fettceller fra magen for å sprøyte dem inn i rumpa (etter litt manipulering av fettet). Nå er det bare å vente på vurderinge fra Etisk Råd og håpe på at legene holder fingrene fra friske kropper og konsentrerer seg om å hjelpe de som er syke.

Med hilsen en nok en gang opprørt Ragnhild

På noen områder går verden fremover

Tirsdag kveld  var vi på besøk hos en venn og kollega sammen med to andre. Diskusjoner og samtaaler gikk rundt bordet om både dette og hint. Vi kom også inn på foreldrepermisjon og lengden på denne. Vertinnen kunne da fra en av sine gjemmer presentere en artikkel skrevet av en for lengst avdød byrettsdommer fra Bergen i midten/slutten av 70-årene. Jeg husker både ham og hans skriverier meget godt, og også hvor oppgitt og sint det gjorde meg den gangen. Det å påny lese hans glorifisering av den livsviktige og uerstattelige morsomsorgen og hvor skremmende det var å se mødre gå ut i yrkeslivet, minner meg både på hvor langt vi er kommet i likestillingen og samtidig hvor kort. Vi er kommet langt når unge fedre ønsker å delta i langt større grad enn tidligere i barneomsorgen allerede fra spedbarnstiden. Vi har  fått ett års foreldrepermisjon og fedrene har fått en egen kvote som de i stor grad benytter seg av.På den annen side er vi kommet kort når unge mødre raser over at de “bare” kan ta ut 7 måneders foreldrepermisjon mens fedrene har lovfestet rett til 15 uker. Vi er også kommet relativt kort når det gjelder likelønn, dvs lik lønn for likt arbeid etter lik utdanning og vi er kommet kort når mange unge kvinner uttaler at de gjerne vil la seg forsørge.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Innstillingen fra Likelønnskommisjonen er 10 år

Anne Enger ledet Likelønnskommisjonen som kom med sin Instilling for ti år siden. I dag er hun intervjuet i Dagsavisen og er tindrende klar når hun synes det går for langsomt fremover mot likelønn. Vi er ikke kommet et skritt lenger enn for ti år siden, fortsatt tjener kvinner i gjenomsnitt 87 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Forskjellen kan ikke forklares ut fra utdanning og alder. Imidlertid kan mye forklares ut fra at kvinner ofte arbeider i offentlig sektor mens menn mer i privat næringsliv. Dessuten er kvinner oftere deltidsansatt, frivillig eller ufrivillig. Anne Enger advarer mot den besnærende valgfriheten som de blå gjerne referer til. Når mange kvinner velger deltid velger de også en løsere tilknytning til arbeidslivet som kan bli svært uheldig for dem hvis de for eksempel skulle bli alene, uten en forsørger.

Fedrenes økete ansvar for barneomsorgen er et skritt i riktig retning

Kvinner og menn ligger likt med hensyn til lønn før de får barn. Etter de får barn blir kvinnene hengende etter, lenger etter for hvert barn. Når fedrene tar mer ansvar hjemme vil mødrene få større muligheter i yrkeslivet. Men barneomsorg er bare en del av problemet. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarket hvor kvinnedominerte yrker systematisk lønnes dårligere enn tilsvarende i mannsdominerte yrker. Et godt eksempel er bioingeniører som er et typisk kvinneyrke og lønnes lavere enn andre typer ingeniører, begge med høyskoleutdanning. Nylig avdøde Professor Hege Skjeie kalte dette verdisettingsdiskriminering.

Økonomisk selvstendighet

Ett av 70-tallsfeministenes viktigste budskap var at kvinner måtte bli økonomis selvstendige, kunne klare seg uten å være avhengig av en manns velvilje og lommebok. Jeg som var ung på 50 og 60tallet husker godt det ramaskriket som kom fra norske kvinner da regjeringen foreslo å legge barnetrygden på toppen av mannens inntekt. For svært mange gifte kvinner den gangen var barnetrygden de eneste pengene som var hennes, ble sendt til henne og som hun kunne heve på postkontoret. Jeg tror ikke unge kvinner i dag kan forstå hva dette betydde. Jeg håper inderlig at ingen ønsker seg tilbake til en tid der gifte kvinner er økonomisk avhengid av sin mann.

Hilsen Ragnhild som er glad for fremskrittene, men synes det går sakte

Hva er det vi forteller hverandre?

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg i sosial sammenheng blir presentert elendighets-historier fra hjemmesykepleien. Men før jeg skal gjengi noe av dette vil jeg med en gang presisere at virkeligheten er temmelig annerledes, ihvertfall der vi bor. Hjemmesykepleien er til for dem som ikke greier seg alene hjemme og som ikke er syke nok til en plass på sykehjem. Det fortelles om 30 forskjellige pleiere i løpet av en måned, de har det travelt, gjør det helt nødvendige stellet før de fyker av gårde til den neste trengende.. De komer til ubestemt tid om formiddagen, de har ikke tid til å ordne med litt frokost og de setter seg ikke ned til en hyggelig liten prat. Hvis det er behov for besøk senere på dagen, kommer det som oftest en ny pleier som er lite orientert om situasjonen.

Så litt om virkeligheten i 2018.

Jeg var forleden på besøk til Hjemmesykepleien i bydel Sagene-Torshov. Det var matpause, likevel fikk jeg en halvtimes prat med en seniorsykepleier som var norsk og 3 andre henholdsvis fra Romania, Filippinene og ett afrikansk land. Alle 3 snakket flott norsk. De var organisert i 4 grupper i bydelen med ca 30 pleiere i hver. De kommuniserte med hverandre  på I-phone. Etter hvert hjemmebesøk ble det skrevet en statusrapport på I-phone som resten av gruppen kunne lese. Her kunne de lese om hvordan den pleietrengende hadde det, hva som var gjort og hva som var oppgavene videre. Hvis det overhode var mulig, var det den samme pleieren minst en gang om dagen. Besøkets varighet kunne variere mye, avhengig av totalsituasjonen. Noen ganger kunne et besøk vare mange timer. Pleierne tok seg tid til å prate, rydde, kanskje vaske opp eller gjøre rent på toalettet.

Hvordan får de dette til?

Hver gruppe har flere koordinatorer som “styrer” pleiernes hverdag. Dette og godt lederskap førte også til et akseptabelt sykefravær.  Når fravær gjorde vaktrutinene vanskelig,ble vikarer brukt og det fungerte bra. Ikke bare var vikarene flinke, men det reduserte også slitasjen i det daglige arbeidet. For et gammelt helsemenneske (jeg) er det ikke noe problem å se at hjemmesykepleierne har tøffe dager. De sykler, går og noen ganger bruker de egen bil for å komme rundt. Kveldsvaktene kan vare til 2230,

Hva med aktivisering av de gamle.

Joda, bydelen har hjemmebesøksteam med bl.a. ergoterapeut og fysioterapeut  for å vurdere det hele. Det kan være rehabilitering eller rett og slett behov for å komme ut en tur.

Jeg vet ikke, men jeg håper og tror at det mange steder kan  fungere slik som på Sagene/Torshov. Dette var en fin erfaring å få med seg. Slikt har vi gode grunner til å være stolte av.

Hilsen gammeldoktern Thor-Øistein

Vi har vært på en ukes tur til Pelopones i Hellas med norske og svenske venner, alle seniorer 70+. Det ble en meget aktiv “ferie”, opp før klokken 7, trening og 18 hull golf 5 av 6 dager. Etter middag ved 19-20-tiden var vi alle så trette at det bare var sengen som gjalt. Men en uke med sol hver dag og ca 25 grader midt på dagen gjør godt, og badetemperaturen i Egeerhavet var 22 grader. Heldige oss.

I går kveld kom vi hjem, riktignok uten bagasje, men til en middels stor haug med aviser og tidsskrifter på dørmatten. Jeg hadde glemt å avbestille Aftenposten. Det vi hadde fått med oss av nyheter hjemmefra var nokså magert, men nå fikk vi det i stor dose. Saudi-Arabias kronprins som tydeligvis vrir seg for å unngå vestens, og spesielt USAs vrede over Khashoggis skjebne på konsulatet i Tyrkia. Det er vel ikke å forvente at Trump skal bry seg om eklatante brudd på menneskerettigheter og en journalists vanskjebne, men man kan kanskje håpe og tro at noen i hans administrasjon vil miste lysten på det nære vennskapet med Saudi-Arabia. Norge er som vanlig når det gjelder menneskerettsbruddene i vår nære allierte SaudiArabia nokså forsiktig avventende. Når skal det offisielle Norge slutte å logre for dette skrekkregimet? Selv Aftenposten i en leder fredag er tydelige på at nå må også Norge revurdere vårt forhold til Kongehuset og kronprins Mohammad bin Salman av Saudi Arabia. Samme kronprins har prøvd å gjøre seg lekker overfor vesten (og noen egne innbyggere) ved symbolske reformer som å tillate bilkjøring for kvinner og åpne kinoer for befolkningen. Samtidig blir enda flere straffet og henrettet for å ytre seg bare litt kritisk til regimet. Er det ikke snart tid for å si nok er nok?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Den andre nyheten som traff meg mitt i solar plexus var Erna Solbergs frieri til KrF hvor hun legger abortloven i vektskålen. Det er bekymringsfullt at hun som Statsminister og kvinne tror hun kan slippe unna med å forhandle om abortloven. Like forunderlig som at hun i sin tid syntes det var spesielt at 14000 kvinner (og menn) gikk i tog 8 mars for å protestere mot legers reservasjonsrett. Har hun ikke forstått at dette er viktige prinsipper for oss, for kvinnene i dette landet? Den samme Solberg som uttrykker seg meget forsiktig om enkelte FrP’eres overtramp “jeg ville ikke sagt det slik”, brukte utestemme overfor Hareides forsiktige forsøk på et veivalg hun ikke likte. Nå må hun være desperat.

Men det er herlig å være hjemme, og nå har bagasjen også ankommet så vi kan sette i gang vaskemaskinen.

Hilsen Ragnhild som har enda noen aviser og Morgenbladet å gå igjennom.

Så debatteres den igjen, sekstimersdagen som var en drøm for 70-tallsfeministen på 70 og 80-tallet. Ikke uventet deler den det politiske landskapet i en høyreside og en venstreside. Høyresiden sukker over uansvarlighet, redusert produktivitet, dårligere velstand og mindre velverd. Venstresiden flagger flere i arbeid, mindre sykefravær og miljøhensyn . Begge har sannsynligvis litt rett bortsett fra at jeg ikke tror på at sekstimersdagen truer velferdsstaten. Jeg skal prøve å begrunne noe av dette.

Produktivitetshensyn

Vi har en bedrift i Norge som har testet ut sekstimersdagen med full lønnskompensasjon og med stor suksess, nemlig Tine meierier i Heimdal. Produktiviteten har ikke sunket, men økt og sykefraværet har gått ned. Motstanderne av tiltaket argumenterer for at suksessen heller skyldes god ledelse og bedre involvering av de ansatte, noe de sikkert har rett i. Men faktum er at sekstimersdagen fungerer og ingen, verken ledelse eller ansatte ønsker å gå tilbake til en “normal”arbeidsdag, Nå er det ingen i dag som mener og tror at sekstimersdagen passer i alle bedrifter og virksomheter, men at det er vel verd å se på muligheten i noen produksjonsbedrifter som likner Tine i Heimdal.

Sykefravær

Sykefraværet i Norge er høyt og det er særlig kvinner i lavtlønnsyrker som har høyt sykefravær. Vi snakker om virksomheter med tungt arbeid og arbeid som går særlig hardt utover muskler og skjellett. Det å redusere arbeidstiden for noen av disse yrkene ville kanskje kunne være en vinn – vinn situasjon hvor arbeidstagerne er mer fornøyde og derved ikke så lett ender med sykemelding pga smerter i muskel og skjellett. En bigevinst er redusert hverdagsstress for å få arbeidsdag og familieliv til å gå i hop som igjen fører til mindre behov for sykemelding.

Velferd

Vi hører stadig at velferdsstaten er under press, at vi trenger flere i arbeid og at vi seniorer med stå i arbeid lengre. Samtidig vet vi at mange står utenfor arbeidslivet og vil inn. Vi hører om høyt kompetente innvandrere som ikke en gang blir innkallt til intervju når de har et fremmedartet navn. Samtidig skriker bedriftene etter arbeidskraft. Ved å redusere arbeidstiden burde det bli plass til flere og så må vi nordmenn prøve å inkludere andre enn Ola og Kari. Det er ikke utenkelig at endel eldre arbeidstakere i slitsomme yrker kunne tenke seg å forbli i arbeid litt lengre hvis arbeidstiden var kortere. Dessuten vet vi at mange kvinner i slitsomme kvinneyrker ofte arbeider færre timer i uken enn det “normale”, rett og slett fordi helsen ikke tillater mer. Om de kunne gå over på en sekstimers normalarbeidsdag med full lønn ville det være et viktig velferdstiltak.

Miljø

Et argument mot sekstimersdagen er viktigheten av høyt forbruk for å opprettholde den økonomiske veksten. Er det ikke snart på tide at vi innser at en av de største truslene mot miljøet er vårt enorme forbruk? Ved å gradvis innføre sekstimersdag i stedet for å øke lønnen hos endel middels og høyt avlønnete ville forbruket nødvendigvis gå ned. Det er meget godt nytt for miljøet. Vi trenger ikke nye klær før de gamle er brukt en sesong eller å pusse opp boligen annet hvert år. Hvis vi tjente litt mindre ville vi ikke se oss råd til slikt og det ville være både nødvendig og godt for miljøet.

Sekstimersdagen – ikke for alle og ikke for alle med full lønnskompensasjon

Lavtlønte er kanskje de som trenger sekstimersdagen mest og de må få beholde sin beskjedne kjøpekraft. Men sekstimersdagen vil være et gode i mange yrker, også de som er bedre betalt. For dem vil det viktigste og beste være å ta ut nye lønnsøkninger i form av mer fritid, mer tid til familien og en mindre stressende hverdag, en gradvis innføring av sekstimersdag i stedet for øket lønn.

Hilsen Ragnhild som tror at for mange arbeidstakere, for familiene og for miljøet vil sekstimers dagen være et gode.

www.besteforeldreaksjonen.no

Går du inn på denne nettadressen, kommer du inn på “Besteforeldrenes Klimaaksjon” .Dette er en kampanje og bevegelse som skal prøve å påvirke myndigheter og politikere til å gjøre de rette tiltak for å redde fremtidens klima. Vi er stolte medlemmer av denne bevegelsen. Det er nok å ta tak etter at FNs klimapanel ble presentert for noen dager siden. Hovedbudskapet er at det haster  å gjøre noe med CO2 – utslipp og fangst for å begrense den globale oppvarming. Paris avtalens mål om å begrense den globale oppvarming til 1 1/2 grad, må tas på det ytterste alvor. BKA (se på nettet) har idag sendt alvorlig oppfordring til regjering og storting om tiltak.

Motivasjonen burde være på topp!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De siste årenes naturkatastrofer rundt i verden og smelting av isen i Arktis burde være tilstrekkelig til å skremme de fleste av oss. Om 10-20 år har de fleste besteforeldrene av i dag overlatt stafettpinnen til de barnebarna vi idag har det flott med. Men hvordan vil den løpebanen se ut? Det er tilstrekkelig med skrekk-scenanier som skisseres opp i all verdens medier, så det lar jeg ligge.

Hva gjør vi og hva kan vi gjøre bedre?

Vi skal ikke kimse av symbolhandlinger. Vi prøver å redusere bruken av plast-emballasje og vi kildesorterer. Om det monner, er så sin sak. Men det bidrar til en tankeprosess for å komme videre. Kollektiv trafikk og EL-biler gir meg noe håp og spesielt når f.eks. Oslo skal kjøpe 53 nye EL- eller hydrogen- busser. Og så til hva vi spiser. Er vi klar over at vi importerer vel 1 million tonn kraftfor over havet, hovedsakelig fra Sør Amerika? Hovedsakelig soya. Bare det å begrense produksjonen av kjøtt fra kyr og gris vil bredre CO2 regnskapet. La oss slakte lam før det høst-fores opp på kraftfor! En utrolig prosedyre for å få opp slakte-vekta! For å være ærlig må jeg selvsagt legge til at ikke ubetydelig mengde kraftfor går til oppdretts-fisken også. Skal vi først spise kjøtt, la det være fra dyr som løper rundt og velger foret selv, f.eks. reinsdyr.

Jeg vil ta vare på vår egen regnskog!

Aftenposten ga forleden en grundig analyse av situasjonen i forbindelse med FNs klimarapport. En slags konklusjon ble at nesten uansett hva vi gjør her i verden, så vil utslippene øke. Den rike del av verden må selvsagt så raskt som mulig skifte til fornybar energi. Men det som vil duge er mulige systemer for karbonfangst. I Norge hugges det for tiden i skogen for “full pinne”. Men hva med rydding og skogplanting? I system har dette vært forsømt. Aftenposten ser for seg massiv skogplanting som vil freme karbonfangsten. Skogen skal så gi energi i kraftverk, og denne skal fanges og lagres i bakken  Neste sommer melder jeg meg til skogplanting med hundrevis av andre “gamlinger”!!  Jeg har tro på at dette kan få mer gjennomslag enn å gå i “clinsh” med de som protestere på bomavgiftene! Forøvrig en temmelig asosial afære aksjon av oss.

Biodisel fra Indonesia hisser meg opp. Uansett sier rapporter palmeoljen fremmer hogsten av svære palmeskoger? Forstå det den som vil at vi samtidig sender milliarder til Regnskogfondet. Det siste argumentet er at vi ikke skal uroe vår handelspartner, Indonesia.

Hilsen Thor-Øistein som i ungdommen plantet skog.