Det eldgamle epletreet blomstrer som aldri før. Eplene er ikke spesielt gode, men blomstringen er fantastisk.
Jeg startet sommersesongen på Bråtane i pinsen, med morgenbad og luking på kne i blomsterbedene. Jeg egner meg best til mindre anstrengende sysler og luking passer utmerket. Mai juni er den absolutt beste tiden når alt blomstrer og fuglene er på sitt aller mest aktive med morgen og kveldssang. Godt å tenke på at det fortsatt er 4 uker til St.Hans.
I år falt alle vårens røde dager i mai og dermed ble mai borte før jeg fikk snudd meg. Nå nærmer vi oss juni og den første sommermåneden selv om mai har budt på flere dager med typisk sommervær og temperaturer.
Ikke før var 17.mai overstått så skaper KrFU-leder Ingrid Oline Hovland høy temperatur med sitt utspill om ettåringer i barnehage. Det å sende ettåringer i barnehage vitner om en syk kultur sier hun til VG 18.mai og fortsetter med å fortelle at hun selv aldri ville sendt et så lite barn i barnehage. Selvfølgelig står det helt fritt for Ingrid Oline som vel å merke ikke selv har barn enda å bestemme seg for å bli hjemme med det hypotetiske barnet hun kanskje får. Det er hennes soleklare rett og muligens vil hun ha en slik solid økonomi at hun kan ha rom for det. Det er også helt greit at hun får igang en diskusjon om barnehager, bemanning og bruk av barnehager. Det som imidlertid ikke er greit er at hun oppsetter seg som en slags overdommer over hvordan andre mennesker prioriterer i livene sine. Hun som er så opptatt av valgfrihet for familiene burde være den siste til å dømme andre familiers valg ved å kalle det å bruke barnehage for barn ned i ett års alder er en syk kultur. Ferdig snakka.
Jeg har sagt det før og gjentar det nå, vi i Norge har en veldig raus permisjonsordning for nybakte foreldre. Så er ikke alle familier like og heller ikke alle barn like så at noen gjerne vil være lengre hjemme med barnet sitt enn det permisjonen tilgodeser så er det selvfølgelig helt greit. Det er også en rettighet å kunne ha redusert arbeid med små barn under tre år, en rettighet for begge foreldre, men som flest mødre benytter seg av. Det er deres valg som de selv må stå for i form av noe redusert inntekt. Det ville kanskje være en fordel om flere lempet litt på sine krav og bremset på forbruket sitt. Vi lever i et samfunn med overforbruk, noe som ikke er bra hverken for oss eller for jordkloden.
En helt annen sak. I dag leste jeg en glimrende artikkel i Dagsavisen av Julie Brodtkorb, adm. dir i Maskinentreprenørenes forbund. Hun peker på og viser med eksempler hvordan systemene våre favoriserer det formelle og det målbare. Vi bygger et arbeidsliv der terskelen inn blir stadig høyere samtidig med at næringslivet mangler folk. Næringslivet trenger kompetanse, ja vi trenger utdanning og gode skoler. Samtidig skjer store deler av verdiskapningen gjennom praktisk arbeid, arbeid som lett blir undervurdert. Hun skriver at det er krav om formell kompetanse (helst ingeniør) som standardløsning der oppgavene kunne vært løst av mennesker med praktisk erfaring og opplæring i bedrift. Man trenger ikke å være ingeniør for å legge vann- og avløpsrør som er en praktisk jobb. Hun avslutter med å si at hvis vi fortsetter som nå , vil vi ikke bare mangle fagfolk. Vi vil mangle folk. Og de finnes – men slipper ikke til. Hurra for Julie Brodtkorb.
Hilsen Ragnhild
