Det er utrolig hva vi kvinner (og også noen menn) kan finne på for å bedre det utseendet vi er utstyrt med. Ansiktsløft er gammelt nytt og har vært i bruk svært så lenge. Metodene har bedret seg – heldigvis for dem som skal ha utført inngrepet – og i dag er det nesten usynlig, men bare nesten. Vi ser i dag færre mislykkede inngrep av den typen, men de forekommer. Veldig trist for den som bare ville bli vakker og rynkeløs og som ender opp med et deformert ansikt.

Men i dag skal jeg ikke gjennomgå de nesten utallige mulighetene vi har til å fikse på utseendet, jeg skal skrive litt om den operasjonen som øker mest i populæritet, nemlig rumpeløft. Og det aller mest populære rumpeløftet er brasiliansk rumpeløft som bruker eget fett til å forstørre rumpa.

Ved brasiliansk rumpeløft blir fett fjernet fra mage, lår eller et annet sted med fettoverskudd. Fettet blir så renset og de rene fettcellene blir sprøytet inn i rumpa. I følge de mange klinikkene som foretar dette inngrepet blir resultatet så godt som alltid fantastisk og gir en vinn-vinn situasjon. Mindre fett på magen, en slankere midje og en stor, formfullendt, deilig rumpe. Så er ikke dette en ønskesituasjon.

Et raskt googlesøk på emnet “brazilian buttlift” ga meg bare henførte beskrivelser i form av annonser eller annet fra plastisk kirurgiske klinikker, mange i Norge, men også noen i utlandet. Heldigvis fant jeg ad annen vei en litt mer edruelig behandling av emnet. Sannheten er at dette inngrepet er et av de farligste plastisk kirurgiske inngrepene som utføres. Noen undersøkelser opererer med så mange som 1dødsfall av 500 operasjoner, andre sier det er 1 dødsfall av 3000. Uansett, er en rund og flott rumpe verd den risikoen? Den største risikoen for komplikasjoner er fettemboli, dvs at fettceller kommer inn i blodomløpet og setter seg fast i lungene eller hjernen.

Den britiske foreningen for plastisk kirurger har gått ut og advart mot å utføre brasiliansk rumpeløft etter melding om 2 dødsfall. Ettersom dette er god butikk er det vel lite sannsynlig at plastisk kirurgene slutter å utføre inngrepet. Den britiske legeforeningen har derfor gått ut med anbefalinger som skal minske risikoen for komplikasjoner. Uansett så er det en risiko, en risiko som de som ønsker seg en flottere rumpe må være villige til å ta. Jeg innbilte meg at vi i Norge holdt oss for gode til å ta sånne medisinske sjanser, men neida, et titall private klinikker foretar inngrepet og reklamerer for det. Da blir jeg moralistisk og undrer meg over hvorfor spesialistutdannede leger bruker tiden sin på slikt som dette når det er et skrikende behov for plastisk kirurger på de offentlige sykehusene. Men det er mye penger i kvinners usikkerhet om eget utseende.

Jeg må si jeg er litt nyskjerrig på hvorfor akkurat Brasil er blitt et begrep for inngrep i kvinners intimsone, vi har jo brasiliansk voksing som gjerner kjønnshår og nå altså det brasilianske løftet på rumpa. Jeg har ikke fått noe svar på dette, men er som sagt nyskjerrig og håper noen kan gi meg en forklaring.

Hilsen Ragnhild som helst vil beholde rynkene mine og en flat rumpe.