For 60 år siden var jeg på high school i staten New York som AFS utvekslingsstudent. Dette året har preget meg hele livet først og fremst på godt. Tross alle umulighetene som skjer i dette merkelige landet så elsker jeg fortsatt USA. Og helt spesielt elsker jeg New York. Hvis noen foreslår en tur til the Big Apple er jeg rask til å slå til.

For tyve år siden var jeg på reunion med klassen min. Da var vi fortsatt ganske unge – i slutten av 50-årene. Det var mange som møtte opp og det var en flott opplevelse. Gamle skolevenninner og noen gamlekjærester – veldig morsomt å være med på.

Nå er det gått tyve nye år og vi er blitt i slutten av 70-årene. Færre kom til reunion denne gangen av den enkle grunn at ganske mange (23) ikke lenger er blant oss og 4 stykker meldte avbud i siste liten pga sykdom eller dødsfall i nær familie. Men vi som var der, mange med ektefeller, hadde to strålende dager sammen nord i New York state ved Lake George. Det var mimring og oppdateringer på livene våre, som alle har artet seg forskjellig uten at det la en demper på stemningen.

Thor -Øistein og jeg leiet bil og kjørte opp 4-5 timene til Lake George – den største utfordringen var å komme ut av og inn igjen i New York (byen). Når vi nå sitter trygt tilbake på vårt lille, men kjempekoselige hotell like ved biblioteket tar vi et glass vin og er overlykkelige over at det gikk bra denne gangen også. Tror det er siste gang vi prøver å kjøre bil på Manhattan.

Hva vi sitter igjen med etter dette stevnemøte med glemte år (for meg)? At uansett hvor forskjellig vi lever så har vi fortsatt så mye felles. For meg å treffe igjen gamle klassekamerater som betydde så mye for meg for 60 år siden – ja det var herlig. Tross Trump (som alle var absolutt fortvilet over) så elsker jeg fortsatt Amerika og iallfall mine samtidige skolevenner.

Av ulike grunner får Thor-Øistein og jeg noen ekstra dager i New York. Det skal vi gjøre det meste ut av for det finnes ikke problemer, bare utfordringer.

Hilsen Ragnhild full av gode opplevelser.