Det er alltid trist å stenge Bråtane for vinteren. Kanskje spesielt denne gangen siden solen flommet og gradestokken bikket 20-tallet. Vi dro ned på dagstur for tross varme og sol midt på dagen så står solen så lavt at det blir utrolig fuktig og kjølig mot kvelden og natten. Heldigvis hadde vi gjort endel grovarbeid sist vi var her nede som å tømme kjøleskapet og flytte inn det tyngste av utemøblene.
Dette er noen av de mest fantastiske blomstene jeg vet om – Natt-og-dag. De blomstrer i vilden sky (hvis det går an å blomstre i vilden sky) når vi kommer ned i april, fortsetter å blomstre hele sommeren, og jamen sto de ikke og blomstret over alt da vi kom ned igjen for å stenge i går.
Vi var nok litt for tidlig ute for sammen med stengingen pleier vi å plukke bjørnebær. Vi gjorde det i går også, men det var fortsatt mye som ikke var modent nok enda. Og det som var modent prøvde så godt det var mulig å ikke la seg plukke – vi kommer sjelden fra bjørnebærhøsten uten sår og risp etter forsøkene på å forsere tornebuskene. Vi fikk da med oss noen glass som kan bli til desserter sammen med iskrem utover høsten og vinteren.
Nå er badetrappen tatt opp, robåten brakt på land etter felles anstrengelser og alt er lukket og låst. Dvs låst – da vi kom ned i april var det tydelig at vi hadde hatt ubudne gjester. Låsen til hovedhuset var ødelagt og så slik ut:
De ubudne hadde imidlertid oppført seg pent, ikke stjålet noe bortsett fra en flaske Kragerø-konjakk (som vi faktisk savner for den var god). Dessuten hadde de også låst pent etter seg, det viste seg at med en enkel skrutrekker gikk det an både å låse og åpne døren. Vi har brukt sommeren til å prøve å få kontakt med Kragerøs eneste låsesmed, det viste seg å ikke være så lett. Han var full av velvilje, men når det kom til konkrete avtaler…. Vel vel, låsen ser fortsatt slik ut og er låst med nevnte skrutrekker. Jeg tror jo at hvis noen vil inn så kommer de inn enten låsen er sånn eller slik.
Men nå er altså Bråtane klargjort for vinteren med en ørliten varme på for å holde fuktigheten ute. Denne sommeren har vært herlig (som de fleste sommere når jeg tenker nøye etter). Vi har hatt mye tid her, både alene og med barn og barnebarn. Jeg kan ikke annet enn å glede meg til at det igjen blir vår og sommer selv om vi selvfølgelig skal ha en lang og fin høst og likeledes vinter. Det er det aller beste med å bo i dette landet, at vi har disse årstidene vi kan glede oss over. Takk til Bråtane for denne sommeren og på gjensyn (forhåpentligvis) i april.
Hilsen en litt nostalgisk Ragnhild