Nyfeministbevegelsen var 50 år i 2020. Vårt årlige feministtreff blir 50 år neste år. For noen dager siden møttes vi igjen.
17 kvinner som var unge i 1970-årene og kalte seg nyfeminister har fortsatt å møtes en gang i året siden 1976. Da vi møttes sist fredag var vi 11 – ikke dårlig når selv den yngste av oss har passert 80. Noen av de 17 er borte, noen har ikke helse til å gå i selskap. Men vi elleve hadde en veldig fin kveld sammen, suppe, ost og vin sto på menyen og det var nok av temaer som kunne tas opp til diskusjon, akkurat som den gang.
Det morsomme er at vi inntar våre posisjoner og roller akkurat som den gang. Noen er og var pratsomme, tar ordet og beholder det, andre er mer stillfarende. Temaene vi tar opp gjenspeiler også hvem vi var og hvem vi er blitt. Heldigvis klarer vi å sørge for at alle kommer til orde. Den gangen var det kvinnefrigjøring og fremtidsmuligheter i et mannssamfunn vi var mest opptatt av, nå er vi mer bekymret for gutter og unge menn enn for unge kvinner. Vi er på ingen måte enig i alt, tvert i mot, men en ting kunne vi enes om og det er at mannen må inn i likestillingsloven.
Et tema som ble tatt opp og hvor bølgene gikk høyt med stor uenighet var et forslag om at foreldrepermisjonen må utvides til atten måneder, dvs et og et halvt år. Jeg mener at vi har en veldig raus permisjonsordning med mulighet for mor og far til sammen å ta ut 12 måneder med full lønn, mer hvis man går ned til 80% lønn. Det er en viktig og god rettighet at foreldre kan være hjemme med barnet sitt det første året og at samfunnet er med på å bekoste dette. Men selv synes jeg det bør stoppe der. Det er mye velferdsstaten skal bekoste og mitt standpunkt er at det er annet som bør prioriteres enn at friske foreldre og friske barn får ekstra seks måneder permisjon bekostet av det offentlige. For eksempel synes jeg det er viktigere å sørge for at funksjonshemmede får tilgang på god assistanse slik at de kan delta i samfunnet enn at friske foreldre og barn skal få mer betalt permisjon. Det er bare ett av mange eksempler. Denne gangen var jeg ikke alene om mitt syn.
Neste år er det 50 år siden disse feministtreffene startet. Vi håper å kunne feire 50-årsjubileet.
Hilsen Ragnhild
