Det er alltid vanskelig å forsone seg med en rettighet som blir fjernet. Derfor er det ikke uventet mye støy og bekymrete miner nå når Fritt behandlingsvalg ble avviklet etter 01.01.2023. Riktignok har alle private foretak som ga tilbud under Fritt behandlingsvalg hatt rikelig tid til å tilpasse seg den nye virkeligheten. Det ble gjort helt klart da AP/SP-regjeringen tiltrådte at Fritt behandlingsvalg skulle avvikles. Det er også gitt en overgangsordning på 12 måneder, men nye pasienter kunne altså ikke komme inn under denne ordningen etter 01.01.2023.

Dette har jeg skrevet om før, men det skader ikke å gjentas. Fritt sykehusvalg består slik at det er fullt mulig for pasienter som har fått en henvisning og en rett til behandling i spesialisthelsetjenesten å selv velge hvor de skal behandles. De må imidlertid velge en offentlig helseinstitusjon eller en privat institusjon som det offentlig helseforetaket har kjøpt et visst antall tjenester fra. Fritt behandlingsvalg derimot ga pasienter rett til selv å velge mellom offentlige og private helsetjenester og det offentlige helseforetaket tok regningen.Det eneste kravet var at de private var godkjente behandlingsinstitusjoner. Denne ordningen tappet Helseforetakene for penger, penger som kunne vært brukt til å styrke den offentlige helsetjenesten

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg leste nylig i Dagens medisin en opprørt kollega som klaget over lang ventetid på operasjon for grå stær. Det gjalt hans kone og ventetiden var svært lang. Han avsluttet innlegget med fyndordene “Gjeninnfør fritt behandlingsvalg NÅ”. Jeg er enig i at det er uheldig med veldig lange ventetider, ved noen helseforetak er ventetiden på operasjon for grå stær over ett år – det er alt for lenge. Grå stær er meget vanlig hos eldre fra 60 år og oppover og kan føre til svekket syn, problemer med daglige gjøremål som for eksempel å kjøre bil. For mange kan det være invalidiserende. Men å gjeninnføre fritt behandlingsvalg med alle de økonomiske ulempene det betyr for helsevesenet vårt ville være halsløs gjerning. Når de offentlige sykehusene ikke har kapasitet og ventelistene blir for lange kunne man jo håpe at noen av de svært mange private øyeklinikkene kunne får en avtale om å operere et visst antall pasienter med grå stær.

Vi vet at offentlige sykehus ikke klarer å operere på langt nær så mange pr uke som de private. Årsakene er mange, blant annet de mange andre oppgaver som den offentlige helsetjenesten har. Men dessverre er også systemene og rutinene tungrodde og lite preget av viljen til å tenke nytt.

Jeg husker en gang for ganske lenge siden at det hopet seg opp med pasienter som ventet på å få operert inn en ny hofte. Et sykehus her på østlandet startet da en hoftedugnad hvor det ble operert kvelder og helger til køen var minsket til en akseptabel lengde. Kanskje vi kunne få en grå stær-dugnad? En dugnad er imidlertid ikke nok, det må nytenkning til. I stedet for at flinke kirurger og andre flykter fra de offentlige sykehusene når de kommer opp i årene og er slitne av vaktbelastning og lange dager kunne man kanskje tilby dem en tilsvarende jobb som i det private. De kunne f.eks. få operere og gjøre det de var aller best til fra 08.00 til 16.00 så fikk de yngre kreftene ta seg av vaktbelastning og mer rutinepregede oppgaver.

Det snakkes mye om at helsetjenesten må tenke nytt – sykehusene er fastlåst i gamle rigide systemer. Det å angripe en for lang helsekø på noe utradisjonell vis ville være nettopp det – nytenkning. Men å gjeninnføre en ikke helt vellykket pasientrettighet er det motsatte av nytenkning, det er konserverende.

Hilsen Ragnhild