I går- Lille julaften – så vi ikke på Grevinnen og hovmesteren. I stedet var en liten del av storfamilien, til tradisjonell feiring på Lille julaften hos oss på Lilleborg. Dette er 49nde gang vi har lille julaften feiring med barn, etterhvert barnebarn og nå også med oldebarn (ikke i år, de var allerede avreist til Stavanger). Mens mine foreldre levde var de også alltid med. Slik er det ikke lenger, dessverre. Nå er vi familiens aller eldste. De av våre som fortsatt var i Osloområdet var sammen med oss og vi ble ai alt 18. Vi savnet selvfølgelig familiene i Tromsø og i Hardanger, men det er ikke alltid det passer å reise til Oslo i julen.
Dette er og har aldri skullet være en julaften. Det er og har vært en veldig hyggelig familiesamling som innledning til julen. Julaften feires på tradisjonell vis i de forskjellige familiekonstellasjonene. I år er vi på Norefjell sammen med Karoline og familien. Akkurat nå lytter vi til sølvguttene før vi skal samles rundt bordet til svensk julaften med koldtbord (innlagt noen varmretter). Svigersønn Christian er svensk så i Karolines familie holder de på den svenske tradisjonen. Jeg bidrar med min svenske juleskinke som har ligget i sukkersaltet lake i 14 dager, kokt og panert etter god gammel svensk oppskrift. Dette er også en tradisjon som jeg har med fra mor, halvt svensk
Jeg hadde tenkt å skrive en litt småsint og irritert blogg om vårt rettsvesen og alle justismordene. Etter min mening er elefanten i rommet Torgersensaken som burde gnage både på alle de gjenopptagelses-kommisjonene som avslo saken hans og på norsk rettsvesen generelt. Nå vet vi hva disse kommisjonene er verd og hvordan norsk rett har forsømt seg med sine tunnellsyn. Men ettersom julefreden senker seg skal jeg avstå fra slike betraktninger.
Her vil jeg avslutte denne korte julebloggen med å ønske alle våre følgere en riktig god jul og takke for følget i dette året. Legger ved noen bilder fra gårsdagen, kommer kanskje tilbake med noen julaftenbilder sener.
Hilsen en julestemt Ragnhild