I dag, 10 desember deles Nobelprisene ut. De aller fleste i Stockholm med megen pomp og prakt, men vi har altså fått æren og gleden av å dele ut fredsprisen etter Alfred Nobels ønske. Det skjer i Oslo Rådhus i en stor og vakker sal, fullt på høyde med det Sverige har å by på.
I år gikke fredsprisen til Narges Mohammadi, iransk kvinneaktivist som alle vet sitter i iransk fengsel med en dom på veldig mange år og 154 piskeslag. Ingen kan overleve 154 piskeslag. Narges Mohammadis barn, tvillingene Kiana og Ali, tok i mot prisen på morens vegne og leste talen Narges hadde fått smuglet ut av fengselet. Det var en uvanlig sterk tale hvor den fengslede fredsprisvinneren feller en hard dom over det styrende religiøse regimet som hun sier har liten respekt og støtte i folket. Hun ber også verden reagere og gi sin støtte til dem som prøver å endre Iran. Menneskerettighetene i Iran er under mangesidig press fra undertrykkende krefter. Hun oppfordrer vesten til ikke å forsinke demokrati og menneskerettighetermed strategier som bidrar til å videreføre Irans styresett.
I kveld fikk vi vanlige mennesker anledning til å hylle fredsprisvinneren. Møte på Jernbanetorget med sterke appeller og kunstneriske bidrag. Deretter fakkeltog opp Karl Johans gate til Eidsvolls plass foran Grand hotell. Det var betagende å være del av en menneskemasse på ca1500 som gikk med fakler for å hylle en modig kvinne, men også for å protestere mot et inhumant, gammeldags prestestyre som undertrykker alle borgere og særlig kvinner som ikke har noen rettigheter under en slik islamistisk styreform.
På slaget 19.00 kom Narges to barn og ektemannen ut på balkongen og tok i mot hyllesten. Det var en opplevelse for oss som sto der og ropte Kvinner, liv, frihet. Hvilken opplevelse det må ha vært for to 17-åringer som ikke har sett moren sin på 8 år kan vi bare tenke oss. Narge Mohammadis bilde var projisert på veggen på Grand – bare utrolig vakkert.
Og i Stockholm får Jon Fosse sin Nobelpris. Dette er en stor dag.
Hilsen Ragnhild som måtte dele opplevelsen av å være med på feiringen av Narges Mohammadi.
Du illustrerer innlegget ditt med et svært vakkert bilde. Jeg kan tenke meg det var spesielt å delta i dette. Og tvillingene i midt i begivenhetene, går ikke an å settes seg inn hvordan de har det. Men har det berre hjelpt, fått slutt på urettferdighetene. Og 154 piskeslag… Det finnes ikke ord. Bare håp <3
Det er dessverre ikke mye vi kan gjøre annet enn å protestere og derved la prestestyre forstå hvor alene de er. Er redd de ikke bryr seg, men vi må stå på.
Dette var en spesiell dag, ja. Takk for at du skriver om det. Viktig. Jeg kunne ha vært til stede nede ved Grand, for bor i Oslo, men valgte å se det på TV. Fikk med meg seremoniene både i Oslo og Stockholm. All ære og store gratulasjoner til 2 «store» mennesker, Narges Mohammadi og Jon Fosse.
Vi skal være glade for at norske medier dekker slike viktige begivenheter. Det er ikke alltid det passer å være fysisk til stede. Men det blir en egen stemning.