Nå vil jeg skrive litt om mitt forhold til våren – uten å bli for sentimental
Thor-Øisten tror ikke jeg kan eller vil skrive noe som ikke har en type (kvinne)politisk vri. Men det både kan og vil jeg. For selv om jeg er glad for å bo i et land med årstider og har glede av alle tider på året så har jeg et helt spesielt forhold til våren. En av døtrene bodde mange år i Tromsø, og da hun flyttet sydover betrodde hun meg at det hun hadde savnet aller mest var våren (ikke mammaen sin altså!). Jeg forstår henne, for de årene våren forsvinner helt i bare regnvær og så er det plutselig sommer, ja da føler jeg meg riktig snytt. Jeg føler meg også snytt for våren de (få) gangene vi har vært på reise i april/mai.
Vi har vært mye på ski i vinter og det er fortsatt skiføre i marka. Men i går gikk Thor-Øistein og jeg en vårtur med Pia fra Hammern til Skjærsjødammen. Veien oppover var bar, oppover i skogen var det smeltet endel, men fortsatt endel snø. Vi møtte ikke mange mennesker men noen, bl.a. en ung kvinne med barnevogn. Hun kunne fortelle at hun hadde sett tre sommerfugler og en mann i bar overkropp, “så nå er det vår”. Det vi så var en liten bekk med hestehov på bredden, et typisk vårtegn som jeg husker fra barndommen – hestehov i skråninger.
Det er flere vårtegn enn hestehov – gåsunger f.eks. Det fant vi oppe ved demningen. De ble brakt hjem og står nå og strutter på stue- og spisebord. Ikke lett å se gåsungene, men de kan skimtes.
På vei nedover ble det mer og mer vår, men fortsatt blanding av snø og barmark. Her en fornøyd Thor-Øistein på en solvarm sten.
Hvorfor denne nostalgiske prising av våren? Jeg opplever at jo eldre jeg blir jo mer opptatt blir jeg av denne årstiden. Det har kanskje sammenheng med å se det gro litt rundt oss, at naturen våkner enda en gang og jeg er fremdeles her og kan følge med på at den våkner. I år som tidligere år har jeg sådd basilikum i små potter som står i vinduet og kjøpt stiklinger av petunia og geranium som er pottet om og vokser seg større for hver dag – også i vinduet. Jeg kunne selvfølgelig like gjerne kjøpt basilikum ferdig utvokst og det samme med stiklingene. Men jeg har en egen glede ved å se at det gror i min vinduskarm – dvs på et bord ved vinduet – moderne leiligheter har ikke vinduskarm. Og så får venner og bekjente finne seg i å få en liten potte basilikum ved leilighet.
Hilsen en vårglad Ragnhild
Våren, finnes nesten ikke noe bedre! For hvert år går tiden fortere og jeg setter mer og mer pris på hver eneste dag, spesielt hver vårdag. I år skulle vi gjøre våren ekstra lang og dro ned til Tavira i Portugal for en kickstart på våren……og så ble det kaldt, det regner og blåser. Tror faktisk det er bedre hjemme akkurat nå. Men, nå kan vi isteden glede oss til våren hjemme. Så lenge vi er her nede, så kan vi jo spise godt, vi kan nyte de små solgløttene, og vi håper hele tiden at nå blir det straks bedre😀. Akkurat nå er vi helt sikre på at i morgen, da snur det helt sikkert.
Lørdag drar vi hjem, søndag drar vi kanskje en tur til Mølen, tusler litt, spiser napoleonskake på Nevlunghavn bakeri mens vi venter på innrykk av ulike barn og barnebarn. Livet er godt om våren.
God påske fra oss i Portugal 🐥🐣🐥
Enig med deg, Merethe, kick start på våren i syden er ofte ikke det vi håper på. Men litt sol, god mat og annerledes liv er heller ikke å forakte. God tur hjem i morgen og riktig god påske til deg og familien.
Hilsen Ragnhild og Thor-Øistein som er en snartur førpåske på fjellet før vi også prøver oss på sommerstedpåake