seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Ja, hva er poenget med å trene når du er gammel?

Ragnhild har nettopp lagt ut en epistel om fine dager i Lyngsalpene.  Vi har flotte turer i de vakre omgivelsene, men vi tar  oss også tid til å ergre oss over politikere både hjemme og ute. Men før vi kom dit, litt om hvorfor Lyngen i Nord-Troms. For mer enn 20 år siden kjøpte vi husene til et lite smårbruk her oppe sammen med eldste datter som arbeider og bor med familien i Tromsø.  Vi er her til alle årstider. Været kan være svært utfordrende  og etter som årene går,  må vi på mange måter forberede oss på hva vi møter.  Noen dager før vi reiste fikk vi melding om :”rikelig med nysnø, kulde og kuling”.  Fra nærmeste lokalbebyggelse til huset er det vel 2 km dårlig gårdsvei. Bonden Kyrre kjørte dagen før vi kom, snøfreser utover, men kom ikke helt frem. Vi ankom i tusmørketo g hadde ca 800 meter å gå i  løs snø godt oppover leggene. To turer med bagasje. mat og drikke, samt grave oss ned til brønnen, krevde sitt.  Egentlig fortjener vi ikke mer enn andre her i livet, men en dram og etter hvert baccalao i varmt hus, føltes veldig bra. Nå er Ragnhild 77 år og jeg nærmer med 83 og jeg føler på at det ikke er noen selvfølge at vi er istand til slike ekspdisjoner.  Jeg vil nå se litt på hva vi vet om hva som er  nødvendig  for  at gamlinger skal kunne leve aktive liv.

Om å være frisk og ha flaks.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Sykdom og at mye går på tverke kan legge begrensninger på hva vi orker med årene.  Men er forutsetningene tilstede for at vi kan være endel i bevegelse, vet vi idag mye om hva vi kan gjøre for å kunne gjøre noe av det vi setter pris på.  Første forutsetning er at vi aksepterer at at muskelstyrke, kondisjon, balanse og bevegelighet er noe annet når vi er 80 enn tidligere. Jeg nekter å si at “det er dårligere”, det er bare litt annerledes.  Mange forskere interesserer seg for dette nå og det presenteres stadig data som forteller oss hva som er mulig å gjøre. Dette blir presentert i aviser, blader og på TV ofte på en litt forvirrende måte. Jeg skal nå prøve å presentere en status presens om hva vi vet pr idag.  Vel 70% av oss beveger oss altfor lite. For svake muskler er som oftest minimumsfaktoren for at vi kan leve aktive liv. Det er aldri for sent å bli sterkere.  Det er vist at 95-100 åringer kan bli sterkere ved trening. Styrke trening av kjernemuskulaturen (rygg og mage) og beina 2-3 ganger i uken ett par mnd, ,er en god start. Dette kan vedlikeholdes deretter med 10-15 minutter ett par ganger i uken. Kondisjon kan bli bedre bare ved å gå mer og regelmessig og særlig ved å bli andpusten noen ganger i uka.  Balansen er en utfordring og særlig i mørket. Selv om jeg hadde måket en sti til utedoen, snublet Ragnhild og ropte på hjelp. Men slik er det, fortsett å gå der det er litt ulendt , det er nok den eneste treningen som duger samtidig som styrken i beina må trenes. Er det så bare å starte? For mange er det nok det. Kom igang i det små.  Noen føler at det må hjelp til. Det finnes. Jeg nevner i fleng, venner, barn og barnebarn, folk fra seniorsenteret, fysioterapeut og kanskje en personlig trener !?

Alle monner drar, noe er bedre enn ingen ting.

Hilsen Thor-Øistein som håper dette ikke ble for “eplekjekt”

Vi er på tur til Lyngen i NordTroms og befinner oss i et lite hus ut mot Ullsfjorden. For hver dag kommer solen litt høyere og dagen blir nær 20 minutter lenger. Men fortsatt dominerer det blå lyset om dagen med rosafarger på fjellene rundt, og nordlyset om kvelden. Det er mye snø og kaldt så skiturene blir korte, vi får til noen utetimer i dagslys midt på dagen, men det blir mye inneliv. Tid til å lese avisene grundig (på nettbrett) og medbrakte bøker.

Mye å ergre seg over i disse tider og ikke bare regjeringsplattformen
Det er bekymringsfullt at i rike land går vaksinedekningen ned med til dels katastrofale følger. I USA har det nå vært et stort meslingeutbrudd blant uvaksinerte barn i staten Oregon. Vi ser også her hjemme regelmessige utbrudd av den farlige virussykdommen blant barn av vaksineskeptikere. Fortsatt er det mange som tror på det som igjen og igjen er blitt tilbakevist, at meslingevaksine skulle ha noe med autisme å gjøre. Det tar tydeligvis mange flere år å kvitte seg med en usannhet enn å implementere en sannhet.

A handmaids tale
Da jeg leste boken i slutten av 1980-årene tenkte jeg med gru på hvordan noen samfunn kunne bli så fundamentalistiske og kristenkonservative at kvinner ble redusert til tjenerinner for de herskende mennene. Ikke et sekund trodde jeg noe slikt kunne skje i vår del av verden. Det tror jeg heller ikke i dag, men det er bekymringsfullt at rettigheter knyttet til kvinners fruktbarhet eller mangel på fruktbarhet, som abortloven og eggdonasjon blir forhandlingskort. Jeg kan ikke som Sandra Bruflot (som jeg forøvrig har stor beundring for) opprøres over Handmaid-stuntet ledet av Sigrid Bonde Tusvik (som jeg også beundrer) på slottsplassen. Jeg vil heller si som Elisabeth Nissen Eide i Aftenposten i dag at når kvinners reproduktive helse blir lagt på bordet for å tilfredsstille KrF, ja da må det protesteres med utestemme. Det er forunderlig at KrF som vaker rundt sperregrensen skulle få både vetorett i bio-teknologispørsmål og en endring i abortloven selv om 2c forblir uendret. Stopp i bioteknologispørsmål, som KrF ønsker, betyr nei til eggdonasjon, nei til mye bioteknologisk forskning, nei til genterapi og genredigering. Enda mer forunderlig er det at Venstre ikke fant saken så viktig at de satte foten ned i forhandlingene i stedet for etterpå å sukre pillen ved å love omkamp etter neste valg.

Ropstad og mørkemannstempelet
Det er sikkert ikke riktig å stemple Ropstad som mørkemann. Da er det bedre å gjøre som Sylvi Listhaug og kalle en spade for en spade: Ropstad er ikke en mørkemann, men han er ganske sikkert en kristenfundamentalist som både ønsker å skrote hele abortloven, helbrede homofile og avskaffe alle bioteknologiske fremskritt. Det kan han ikke, han er bundet på hender og føtter av regjeringsplattformen så han må nøye seg med vetoretten i maksimalt 21/2 år. Det er ille nok.

Hilsen Ragnhild som nyter naturen i nord

Abort og fosterreduksjon
Det har vært mye støy,naturlig nok,rundt KrFs forsøk på å forhandle bort kvinners selvbestemmelse ved å skrote §2c. Selv om det var nødvendig å rope høyt og mobilisere mediene visste vi innerst inne at det ville de aldri få til. Høyrekvinnene var krystallklare på at dette ville de ikke gå med på, likeledes hele Venstre og storparten av FrP. De eneste som kanskje fortsatt hadde et lite håp var vel KrFs to nestledere. Så da de fire partilederne holdt pressekonferanse og kunne berette om sine enestående seire i forhandlingene var det nei til selvbestemt fosterreduksjon som KrF påberopte seg som sin seier, 8-åtte tilfeller i 2018 og ingen grunn til å tro at dette vil øke betraktelig i 2019 og 2020.

Nemndbehandling i spørsmål om fosterreduksjon
Personlig ser jeg det ikke som en ulykke at spørsmålet om fosterreduksjon må gjennom en nemnd. Dette er et uhyre vanskelig og krevende inngrep som bare et miljø i Norge påtar seg, fostermedisinerne ved St. Olav i Trondheim. Representantene for dette miljøet har også uttalt at de egentlig har ønsket at forespørsel om abort av et foster i flerlingesvangerskap skulle behandles i en faglig nemnd. Kvinnene som ønsker dette trenger god faglig veiledning før de bestemmer seg. På den annen side forstår jeg forbitrelsen blant kvinner når det nå blir nødvendig å forandre abortloven som har fungert utmerket i 40 år, og at nettopp abortloven ble brukt som et forhandlingskort fra Solbergregjeringen. Denne nonchalante måten å behandle kvinners selvbestemmelse på gjør meg både sint og fortvilet.

I støyen fra abortsaken gikk en mye alvorligere sak rett og slett under radaren.
KrF kunne innkassere en seier som det har vært alt for lite oppmerksomhet rundt. De har fått vetorett i alle saker som omhandler bioteknologi og bioteknologiloven. Det er nå flertall i Stortinget for å tillate eggdonasjon. Dette skulle kommet opp og vært votert over med en seier til de som er for eggdonasjon. Høyre har også tvilt seg frem til et ja. Nå blir saken stilt i bero fordi den ikke vil forlate regjeringen når KrF nedlegger veto. Nedfrysing av egg til forskningsformål har vært meget omdiskutert og det er gode argumenter både for og i mot. Med vetorett vil mye viktig forskning som kommer barnløse par til gode kanskje ikke bli tillatt. En annen viktig sak for gravide kvinner er spørsmålet om å bruke blodprøven NIPT som på en mye mer skånsom måte og mye tidligere i svangerskapet en gjeldende metoder kan påvise alvorlige avvik hos fosteret. NIPT er tillat brukt for gravide kvinner over 38 år, men ikke for alle kvinner. Det har ligget an til en oppmykning, men her vil også KrF stoppe utviklingen. Det er selvfølgelig greit at KrF mener og proklamerer det de tror på. Men det er ikke greit at de nå er i en flertallsregjering hvor de, et parti som vipper rundt 3-4 % oppslutning, kan stoppe viktige medisinske fremskritt.
Jeg gremmes.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hilsen Ragnhild som bekymrer seg over medisinske fremskritt som blir nullet

Fysisk aktivitet duger ikke når vi ønsker å gå ned i vekt.

Barnelege og fedmeforsker fra Trondheim, Rønnaug Ødegård formulerte det omtrent slik i debatten Fredrik Solvang hadde mandag 14. januar på Nrk TV1. Hun har i mange år arbeidet med alvorlig og syklig overvekt spesielt hos barn og unge. Hennes erfaring rimer godt med andre vitenskaplige arbeider fra miljøer som arbeider med sykelig overvekt og fedmeforskning. Når det i tillegg til kostrestriksjoner gis velmente råd om trening, oppfattes dette som mas og rådene blir ofte sabotert. De med stor overvekt blir så slitne av fysisk trening at de ofte kutter ut de daglige aktivitene som vanlig spaertur og trappegåing, og blir sittender i ro resten av dagen. Det ble også erfart at litt trening kunne resultere i ekstra-spising som “belønning”.

Dette førte galt avsted i diskusjonen.

Helsedirektoratet og trener Yngvar Andersen skulle stå til rette for de offisielle helserådene som dreier seg om sunne matvaner og fysisk aktivitet. Ødegård mente at “maset” om fysisk aktivitet burde kuttes. Både fordi det ikke var effekt av det og fordi de overvektige ble frustrerte. Greit nok at en spesiell pasientgruppe med stor overvekt krever spesielle tiltak. En helt annen sak, er rådene som vi gir når noen ønsker å kvitte seg med noen kilo. Det kan være av helsemessige grunner eller rett og slett for å føle seg lettere og i bedre form.

Hva Fredrik Solvang burde fått frem !

At de med svær overvekt må hjelpes spesielt er klart og det er en sak for seg. Det er denne gruppen pasienter Ødegård arbeider med og brenner for. Så er det alle oss andre. Sansynligvis er det hele 70% av befolkningen som beveger seg for lite. Det er masse dokumentasjon på at en rimelig sunn livstil med et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er bra for oss. Risikoen for en rekke sykdommer blir mindre, sansynligheten for at vi lever lenger og bedre øker. Men først og fremst vil jeg vektlegge at en brukbar fysisk form gjør at vi føler oss bedre og kan leve aktive liv.
De fleste som har levd et inaktivt liv veier noen kilo for mye og er i fysisk dårlig form. De første skrittene i en livsstilsendring er: komme opp fra stol og sofa, gå litt daglig og prøve å bygge litt muskulatur ved styrketrening. Sansynligheten for at muskulatur erstatter noe av fettet på kroppen er stor. Legger vi en langtidsplan for å gå noen kilo ned i kroppsvekt, er det enkelt. Daglig fysisk aktivitet og et par skiver brød og/eller eller to poteter mindre om dagen i ett år fører til noen kilo minus. Kjekt å si, men det er mulig.

Hilsen Thor-Øistein

Naturens helbredende kraft

De fleste ikke veldig alvorlige sykdommer går over av seg selv om vi bare tar tiden til hjelp. Dette fordi kroppen har stor evne til selvhelbredelse, men det kan altså ta litt tid. Tid er noe vi moderne mennesker har litt lite av, så det skal ikke veldig mange dagene med å føle seg dårlig til før lege oppsøkes. Og her kommer ofte placeboeffekten inn. Har vi en empatisk fastlege av den gode sorten trenges det ofte ikke mer enn en skikkelig undersøkelse (bli tatt på alvor) som ikke avslører en sykelig tilstand som trenger behandling og noen beroligende ord for at plagene straks blir mindre. Beroligende ord fra en vi stoler på som fører til bedring er en variant av placeboeffekten. Så vil naturen ordne resten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hva er placebo?

Placebo betyr “jeg vil behage”.  Pasientens forventninger til en medisin har betydning for hvordan medisinen virker. Det er vist utallige ganger at det å gi “narrepiller” sammen med forsikringer om at pillen virker gjør pasienten frisk i mellom 30 og 40 % av tilfellene. Det samme gjelder også for narrekirurgi. Ved å åpne og lukke f.eks. et smertefullt kne uten å gjøre et virkelig inngrep, vil i like mange tilfeller gjøre at smertene bedrer seg så lenge pasienten har forventninger om at det skal hjelpe og stoler på legen. Det er forsket mye på placeboeffekten. Tidligere mente man at effekten var rent psykisk, men det er  funnet fysiologiske forandringer som er med på å forklare effekten. Allerede på 70-tallet kom de første nevrobiologiske holdepunktene for mekanismer bar placebo. Noe av effekten tilskrives kroppens eget “morfin”, endorfinene, mens nyere data tyder på at virkningen begynner i den delen av hjernen som kalles frontallappen. Her styres adferd og planlegging. Effekten av placebo ser ut til å være en samhandling mellom psyke og soma – kropp og sjel.

Alternativ behandling og placebo

Jeg har irritert meg veldig over hvordan noen av TV2s reklameinnslag nesten domineres av reklame for kollagen, et preparat som heter Collagenplus. Når jeg går inn på hjemmesidene og finner en artikkel hvor det står: Forskerne: En viktig vitenskapelig oppdagelse og artikkelen er skrevet av direktøren i Biomed Pharma (markedsøkonom, ikke helseperson) som markedsfører Collagenplus, ja da blir jeg mer enn skeptisk. Artikkelen beskriver helt riktig hva som skjer i leddene vår vi blir eldre uten noen referanser til hva tilførsel av Collagenplus gjør for å bedre dette. At kollagen er viktig for leddene våre,  er det ingen tvil om. Men tilførsel utenfra av kollagen som kosttilskudd har ingen som helst betydning. Det er bare en kostbar mat som ikke engang smaker spesielt godt. Ved inntak vil dette kosttilskuddet bli spaltet til enkelte aminosyrer, aminosyrer som kroppen bruker til å danne protein, bl.a. kollagen. Trenger vi mer av disse proteinene kan vi like gjerne spise egg. Det er mye billigere, bedre og helt naturlig å få protein via maten enn ved hjelp av kosttilskudd.

Hva har dette med placebo å gjøre

Vi leser også om alle de fornøyde kundene som har kjøpt Collagenplus i dyre dommer. Klart at forventningen om at det skal virke er veldig sterk når man attpåtil har kjøpt et dyrt preparat som TV2 reklamerer for. Et typisk eksempel på viktigheten av placeboeffekten for oss mennesker. Selvfølgelig er det fint at alle disse collagenplusbrukerne er blitt bedre! Poenget er at de sannsynligvis også var blitt bedre av en sukkerpille (som ville være vesentlig billigere) hvis den ble markedsført av en troverdig helseperson eller via TV. Bedring ville sannsynligvis også kommet via en empatisk fastlege som gir gode medisinske råd om hvordan leve med leddsmerter.

Hilsen Ragnhild, som alltid skeptisk til vidunderkuren uten dokumentasjon

En nyttårstale med klar oppfordring til norske kvinner

I starten på det nye året er det blitt en snakkis at Statministeren i sin ellers velformulerte nyttårstale oppfordret norske kvinner til å føde flere barn. Vi er nå kommet så langt ned på fødselsratestatistikken at vi ikke klarer å reprodusere oss selv. Det vil si, hvis det fortsetter slik vil folketallet gå ned i stedet for opp og vi vil ha for få skattebetalerer til å opprettholde velferden. Et dystert scenario som også innbefatter den tsunamien av eldre som er i ferd med å skylle over oss og som jeg selv må innrømme å være en del av. Kravstore eldre som ikke slik det var før i tiden fant seg i å bli stuet vekk på aldersinstitusjoner, men som nå vil ha både pensjon og rett til å leve et aktivt liv, på skattebetalernes regning.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men går befolkningsveksten nedover fordi vi føder for få barn?

Heldigvis har vi et jevnt tilsig av arbeidsvillige utlendinger som ser ut til å trives i Norge, slår seg ned, henter familien sin og tjener til livets opphold mens de også betaler skatt til fellesskapet. I tillegg har vi annen og etterhvert tredje generasjons innvandrere som er blitt norske (om ikke kronisk), tar utdannelse og tilfører norsk arbeidsliv viktig kompetanse og arbeidskraft. Så bildet er ikke helsvart, det er tydeligvis attraktivt å arbeide i Norge.

Hvis det er av betydning å beholde arbeidere i Norge, hvorfor sender vi da viktig arbeidskraft ut?

Jeg må innrømme at det forbauser meg, ja forskrekker meg å lese om f.eks. Mahad Mahamud, bioingeniøren som bidro med vesentlig kompetanse og skattepenger til fellesskapet, men ble fratatt statsborgerskap og opphold fordi han angivelig skulle ha løyet om hvor han kom fra da han kom til Norge for 14 år siden. Når UDI kaster bort verdifull tid på å granske alle som tidligere er kommet til Norge for å straffe en eller flere som kanskje ikke har vært helt etterrettelige ved ankomst for mer enn 10 år siden, ja da ser det ut til at konsekvenstenkning og byråkrati er gått for langt. Eller når en småbarnsfamilie godt integrert i samfunnet hvor det både arbeides og betales skatt mens barna er blitt norske og går på skole blir sendt til Afghanistan hvor det angivelig skal være så trygt. Det finnes flere hjerteskjærende eksempler på mennesker (for det dreier seg faktisk om mennesker) som fra å ha et godt liv i Norge og bidra til fellesskapet blir kastet ut av landet av litt obskure grunner. Her har vi både nåtidig og fremtidig arbeidskraft som skusles bort mens norske kvinner oppfordres til å bli fødemaskiner.

Norge trenger flere barn mens verden er full av barn som trenger Norge

Partiet som er så opptatt av familienes mulighet til å ta frie valg burde ta inn over seg at hvis norske kvinner føder færre barn så er det mange grunner til det. En grunn er at fruktbarheten går ned fordi mange kvinner utsetter barnefødsel pga studier og jobb, en annen grunn er dårlig sædkvalitet, kanskje grunnet øket miljøforurensing. Det må da være en riktig og viktig tanke å kunne ta seg av allerede eksisterende barn rundt om i verden, barn som trenger et hjem og kjærlige voksenpersoner.  Barn som hentes til Norge og får et godt liv her, blir like norske som deg og meg og  kanskje kan redde oss fra å bli for få til å demme opp for eldrebølgen.

Hilsen Ragnhild som ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Skal vi stole på dette?

For 10 år siden lanserte USA de offisielle rådene om hvor mye fysisk aktivitet som er nødvendig for å bevare god helse. Det ble tilrådet  minst 150 minutter moderat aktivitet i uka eller 75 minutter aktivitet med noe større intensitet. Dette kunne fordeles over flere dager i uken, eller konsentreres over ett par dager. I tillegg burde det være noe styrketrening 1-2 ganger i uken. Undersøkelser viser i etterkant at knapt 25% lever opp til disse helserådene. Hvilke råd skal så gis til de resterende 75 %. Litt respektløst kalles de “couch -potatoes”.  I november 2018 ble de gamle rådene supplert med tanke på å få folk opp fra stol og sofa. Slagordet var, “move more and sit less”, ut fra det prinsippet at “alle monner drar”. Store undersøkelser viste at daglige aktivitet med husarbeide, handletur, mindre bruk av bil og buss osv ga klare helsegevinster. Helsegevinstene var at aldersrelaterte sykdommer som diabetes 2, hjerte-kar-sykdommer og enkelte kreftsykdommer kommer senere og levetiden blir forlenget. Når vi titter på slike observasjonsstudier, må vi være klare på at dette bare sier noe om sansynligheter. Mange andre faktorer kommer inn i bildet når det gjelder den enkelte. For min del synes jeg andre gevinster ved å være fysisk aktiv er under-kommunisert. Vi føler oss  bedre  og vi legger grunnlag for å kunne være i aktivitet videre i livet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

All aktivitet teller.

Dette er budskapet som nå vektlegges. For de 75% mer eller mindre stillesittende frister det øyensynlig ikke med tilbud om treningsklasser på helse studio, joggegrupper osv. Derfor ble 6 aktiviteter i hverdagen holdt frem. Både fordi dette burde være gjennomførbart og samtidig gi folk god samvittighet.  1. “Vær aktiv i heimen”. Alle aktiviteter teller. Vasking, rydding, reparasjoner, rake løv osv. For egen del vil jeg legge til: gå trapper, ta noen knebøyninger osv.   2. “Parker ett stykke unna”.  Skal du ett sted, parker slik at det blir nødvendig å gå ett stykke.  Gåing er en undervurdert aktivitet!    3. “Dans mer”.  Du forbrenner forbausende mange kalorier.  Innviklede dansetrinn er bra hjernen! Og det er moro.   4. “Utforsk naturen rundt deg”.  Gå tur i skog og parker. Se på fugler og andre dyr. Stresset letter.   5. “Bær handlevarene dine”. Jo tyngre handleposer du bærer på en aktiv måte, jo sterkere blir du. Manglende styrke er jo minimumsfaktoren for et aktivt liv etter som årene går.   6. “Kutt ut bilen”. Dette menes neppe bokstavelig i USA. Men gå når det er mulig, ta kanskje frem sykkelen igjen.

Amerikanernes egne kommentarer:

” I gamle dager var bevegelse ¨vår livsstil”. Studiene som disse anbefalningene er bygget på, kalles “ikke trenings aktiviteter”. Bakgrunnen for dette må være at for mange er ordet “trening” ett hinder i seg selv.

Kan disse Guidelines fra USA  fortelle oss noe?

Ja, i høyeste grad. Også i Skandinavia har vi en stillesittende 75%. Jeg fortsetter der jeg startet, kom opp fra sofaen og la hverdagen være en aktivitetsdag. Det som Trump-administrasjonen nå kom med, var egentlig ikke noe nytt, og ihvertfall ikke “fake news”.

Hilsen ThorØistein som ikke gir seg som  aktivitets-predikant.

Julen har kommet og gått som den pleier med stor familiesamling lille julaften og julaften sammen med noen av barna og barnebarna. Vi er heldige og har mange etterkommere som skifter på å invitere oss til julaften. Så noen dager på fjellet med skiturer og samvær med en annen del av storfamilien. Juleselskap med gode venner har vi også fått med oss og noen dager helt i ro hjemme hos oss selv i eget selskap.

Nyttårsaften med venner

I minst 40 år har vi feiret nyttårsaften sammen med to vennepar. I begynnelsen med barn, de siste 20+ årene bare vi seks. Det gir en god følelse å forlate det gamle året og starte det nye på akkurat samme måte, med de samme menneskene om enn på litt forskjellige steder. Opplegget er det samme fra år til år uten overraskelser og slik skal det være. Det gir en trygghet å vite at selv om verden er i stadig endring er det enkelte tradisjoner som vi holder fast på.

Hvordan har året som snart er omme vært for oss?

Når vi skal gjøre opp status for 2018 slår det meg at vi fortsatt har appetitt på livet og at livet har stelt pent med oss. Vi får lov til å holde på med ting som betyr noe for oss og vi har stor glede av etterkommerne våre. Det å være sammen med barna og barnebarna beriker oss på mange måter og selv om vi ikke ser alle så ofte så er det veldig fint når vi kommer sammen, enten det er til en søndagsmiddag eller vi følger med på ymse aktiviteter. Gode samtaler med gode venner er viktige ingredienser i livet vårt og vi ser det som uhyre viktig å pleie vennskapene. Når vi gjør opp status så er vi takknemlige for barn, barnebarn og gode venner, men ikke minst at vi også har det morsomt og hyggelig sammen, vi to gamle.

Nyttårsønsker og nyttårsforsetter

Jeg har ikke andre ønsker for det nye året enn at vi skal få lov å holde oss friske, ha fortsatt godt forhold til familien forøvrig og få beholde vennene våre. Der vi er i livet nå er dette ganske store ønsker, men det er lov å håpe og ønske. Når det gjelder forsetter så er Thor-Øistein og jeg enige om at vi må fortsette å stille krav til hverandre. Vi må utfordre hverandre slik at vi fortsatt føler at vi lever og er aktive.

Så vil jeg ønske alle som leser bloggen vår et riktig godt, fredelig og lyst nytt år. Vi har stor glede av å drive bloggen og er takknemlige for alle som gidder å følge med på den.

Nyttårshilsener fra Ragnhild

Nå skal jeg begi meg ut på dypt vann og skrive om noe jeg ikke har fnugg av greie på. Kanskje burde jeg overlate dette til Thor-Øistein, men han er en del av miljøet og jeg betrakter meg mer som “folk flest”

Mediekjøret

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette innlegget begynte å surre i hodet mitt i forbindelse med en norsk ung manns utnevnelse til en viktig jobb i engelsk fotball. Mediene brakte nyheten før, under og etter utnevnelsen, ofte på førstesidene i de største hovedstadsavisene. Jeg vet ikke hvordan hendelsen ble publisert på nord-vestlandet, men jeg antar at ikke interessen fra mediene var mindre der. Nå er dette tydeligvis stort og angjeldende er en populær utøver, men er dette virkelig det viktigste som skjedde i verden de tre-fire dagene kjøret sto på? Nå, nærmere en uke etter at nyheten sprakk har omtalen funnet veien til sportssidene der den vel hører hjemme, men fortsatt en helside i Aftenposten i dag. Jeg forstår jo denne fotballspillerens populæritet og fikk det ytterligere bekreftet da vi var i Sør-Afrika for en god del år siden og møtte en lokal ung mann som spurte hvor vi kom fra. Norway kunne vi fortelle. Da bredte det seg et stort smil og han sa: oh, Solskjær.

Mer mediekjør

En annen superviktig hendelse fra toppidrettsmiljøet var at en kjent og omdiskutert utøver legger opp, dvs avslutter karrieren som topp langrennsutøver. Vi satt i bilen på vei hjem fra skitur og hørte på P2s nyhetsettermiddag. Denne dagen besto sendingen nærmest bare av omtale av nevnte idrettsutøver, hans gråtkvalte farvel til fansen og andre som tilfeldigvis hørte på og svar på spørsmål av typen “hva følte du da”. Dette var tydeligvis så viktig at dagens sending som vanligvis omhandler forskjellig nyhetsstoff ble dominert av dette. Nå skal jeg ikke, som leserne sikkert tror jeg vil, sammenlikne hva denne utøveren har foretatt seg med en annen utøver av motsatt kjønn som også har lagt opp. Jeg bare undrer meg over statskanalens prioriteringer. I parentes bemerket har denne utøveren av hankjønn i realiteten gitt opp for 4 år siden, i 2011, mens hun har holdt det gående til hun, ja, la opp.

Noen få idrettsstjerner når toppnivå og tjener millioner

Det er mye penger i eliteidrett og og stjernene tjener godt. Som god sosialdemokrat er jeg opplært til og vant med at vi deler på godene, dvs betaler etter evne til fellesskapet. Norsk idrett skal både dyrke enerne og sørge for etterveksten, dvs grasrota som er idrettslagene rundt om i landet som er superviktige tilbud til barn og ungdom og uhyre viktig for integrering. Det går mye penger til toppidretten mens idrettslagene sliter og baserer seg på mye frivillig innsats, særlig fra foreldre til unge håpefulle.  Da undrer det meg hvorfor ikke stjernene må kanalisere noe av inntektene sine tilbake til idrettslaget som har stått hos, støttet dem og fått dem frem dit de er i dag. Det forundrer meg ytterligere at noen (heldigvis få) stjerner synes de får for lite igjen fra fellesskapet og melder seg ut for å tjene enda mer. Det er nemlig slik at noe av sponsorinntektene skal gå til Idrettsforbundet, det faller noen (heldigvis fortsatt få) tungt for brystet.

Hilsen Ragnhild som håper våre fotball- og hockeyspillende barnebarn har det moro med sporten sin så lenge det varer.