Det skal lite til for å bli sprek—-også i eldre år.

Hva vil det sin være sprek.

De fleste av oss har en slags fornemmelse av hva det vil si. Noe objektivt er det knapt, men heller en følelse av “å være pigg, sunn, aktiv, vital, i god form, lettbent, klar til dyst” og kanskje endel annet. En sprek 20- åring er selvsagt noe helt annet enn en sprek 80-åring, og slik skal det være. Jeg skal snart holde et foredrag nettopp med denne tittelen i et seniorforum. De som kommer på møtet, er 2 grupper. De som ønsker å få en bekreftelse at de lever sunt med rikelig fysisk aktivitet og forhåpentligvis noen av de som synes at som pensjonst fortjener man et rolig i liv i godstolen uten for mye mas. 70 prosent av oss lever ikke opp til de offisielle rådene om minst 150 minutter med noe fysisk aktivitet i uka. De fleste vet nok at en passiv livsstil burde endres, så hva iall verden kan jeg bidra med for å overbevise sofaslitere om dette ?

Hva skal dokumenteres ?

Jeg har forlengst erfart at lovnad om et litt lengre liv, ikke fenger tilstrekkelig. Dette til tross for at såkalte observasjonsstudier viser at fysisk aktive mennesker  senere får de aldersrelaterte sykdommer og lever i snitt 5-7 år lengre enn de som sitter fast i sofaen. Mange usikre ting ved fremtiden gjør at vi er mer fokusert rundt “her og nå” og de neste dager og uker. Derfor skal vi se nærmere på hvor lite det egentlig skal til for å føle og kjenne seg bedre. Hva er det som blir annerledes med kroppen vår når vi eldes? Særlig fra 70 års alder merker vi muskekelkraft, balanse, bevegelighet, koordinasjon og kondisjon endrer seg. Vi rett og slett orker mindre.

Hvor lite skal til?

I idretten er restitusjon viktig. I det vanlige liv er 7-8 timers søvn tilstrekkelig til opplading av hode og kropp. Men det er også vist at  en slags “tenne-på” prosess når vi våkner, er nødvendig for at kroppen kommer igang. Samtidig som kaffekokeren settes på, er det rom for 5-10 morgengym. Kfr morgemngymnastikkens far Peder Morset sm traller og sang i NRK. En slik morgenaktivitet bør bestå av aktivisering av kroppens store muskelgrupper, lår, rumpe, mage/rygg og overkropp. For å gjøre det enkelt, knebøyninger, armbøyninger i en eller annen form, mage, ryggøvelser på gulvet osv. Uansett hvor puslete formen er, det er mulig å komme igang. Det er vist at en slik kort seanse øker blodsirkulasjonen i hjernen med 10-15 prosent, insulin og blodsukker harmoniseres, betennelses-dempende substanser starter opp i kroppen og normalisering av fettstoffskiftet begynner. Men kanskje det viktigste av alt. Vi føler oss bedre istand til å starte dagen. Husarbeidet, handletur med bæreposene er også aktivitet som teller. Det å gå en tur, kort eller lang, alene, eller kanskje helst sammen med noen, er en undervurdert aktivitet. Det er bra for det meste.

Bistand for å komme igang?

Noen trenger en dytt. Kanskje en venn kan demonstrere hvordan gjøre øvelser ? Seniorsenteret kan bidra. Jeg kjenner mange 70-80 åringer som synes det er kjempefint å gå på treningspartier eller turer utendørs. Hva gjør jeg selv? 10 minutter styrketrening, tildels med strikker om morgenen. Kona og jeg går tur med hunden, med og uten ski på beina og for all del, vi sitter ikke for lenge av gangen i ro.

Hilsen Thor-Øistein som enda en gang er litt misjonerende, og som fortsatt bokser med venninnen Anne.

Oppkjøring til 8.mars

 

Om noen få dager er det 8.mars og det er spådd rekordoppslutning, akkurat som i 2014 da reservasjonsretten var det store temaet. Den gang som nå har Erna Solberg og hennes regjering klart å erte på seg kvinnebevegelsen ved sitt forsøk på å tekkes KrF. I 2014 var jeg ikke i tvil om at det var viktig å kjempe mot en uthuling av selvbestemt abort ved å gi leger reservasjonsrett, dvs rett til å nekte å hjelpe kvinner med å søke om abort. Denne gangen er jeg litt i tvil om raseriet vi føler har fått riktig utløp.

Ja jeg er rasende, men ikke for nemndbehandling av fostereduksjon.

Jeg er rasende på Erna Solberg som ga Ropstad og KrF et løfte om at man “skulle se på abortloven og lovens §2c.” Jeg er rasende fordi hun syntes at kvinners selvbestemmelse var så lite verd at den kunne brukes i et politisk spill. Hun visste sannsynligvis innerst inne at hun og Ropstad aldri ville få gjennomslag for å fjerne 2c, men det sa hun naturligvis ikke høyt så viktig var det å få KrF med på laget. Det hele endte med et mageplask, men også med KrF i regjering. Den såkaldte seieren de (KrF) fikk var at fostereduksjon, dvs fjerning av et eller flere fostere ved flerlingsvangerskap, skulle måtte nemndbehandles. For å få til dette må noe av ordlyden i abortloven fra 1978 omformuleres. Jeg er også rasende for at som et plaster på abortsåret til Ropstad fikk KrF vetorett i bioteknologispørsmål. MAKAN.

Å fjerne et foster ved flerlingsvangerskap er en meget komplisert medisinsk prosedyre.

Det er bare et senter i Norge som har kunnskap og teknisk mulighet til å fjerne ett (eller flere) foster og la det andre leve videre. De legene som kan dette og foretar inngrepet (38 inngrep fra 2016 til nå) har lenge bedt om nemndbehandling ved spørsmål om tvillingabort, ikke for å moralisere eller fordømme, men for å gi god og riktig informasjon om inngrepet, bl.a. om risiko. Kvinner som ønsker å fjerne ett eller flere fostre ved flerlingsvangerskap har helt sikkert gode grunner til det og de bør selvfølgelig få innvilget sitt ønske hvis det er medisinsk forsvarlig. Men de skal vite hva de gjør og det er det slett ikke alle fastleger som er kompetente til å forklare dem, derfor nemndbehandling.

Hva har regjeringen oppnådd med å tukle med abortloven?

Regjeringen har lykkes i å gjøre tusenvis av kvinner, inkludert meg, rasende. De har til og med oppnådd at tidligere gode høyrekvinner ikke lenger orker å forsvare denne regjeringen. KrF har oppnådd en lovendring som til dags dato har hatt betydning for et meget lite fåtall av kvinner, de fleste av dem med meget gode grunner for å få fjernet et alvorlig sykt foster og beholde det friske.

Det er behov for gode forklaringer på hva fosterreduksjon er

I Klassekampen lørdag 2.mars har gynekolog Bergljot Holm Årstad skrevet en kronikk til å bli klok av om fosterreduksjon. Den bør leses av alle som ønsker å mene noe om den såkaldte tvillingaborten og alle som tror at det er viktig å slåss mot akkurat nemndbehanling her. Skulle vi først mene noe om nemndbehandling av abortsøkende så ville det være mye bedre og viktigere å få fjernet nemndene mellom uke 12 og uke 18 av svangerskapet, dvs å utvide adgangen til selvbestemt abort til uke 18. Det er 40 år siden abortloven kom og satte uke 12 som en grense, mye for å ikke hisse opp enda flere motstandere av selvbestemt abort, Husk at abortloven ble vedtatt med kun 1 stemmes overvekt og det var Presidentens dobbeltstemme!

Ja jeg skal feire 8.mars

Men jeg kommer ikke til å gå under hovedparolen – heldigvis er det nok av viktigere saker enn fosterreduksjon å gripe fatt i.

Hilsen Ragnhild som feirer 8.mars hvert år.

 

Bestefar, kombinert og VM i Seefeld.

Det er kombinert som er den egentlige skiidretten.

4-5 dager i Seefeldt ble et møte med gamledager. Det har blitt mange store mesterskap fra 1970-årene med mange opplevelser. De siste årene har det blitt færre reiser ut i verden og naturlig er det. Som en gammel pensjonist blir jeg ikke så ofte spurt om å bistå lenger. Men de gangene det skjer,  er det mer enn hyggelig. Følelsen av å være nyttig er god.  Kombinert-sporten har jeg hatt stor respekt for. Skirenn i gamle dager var kombinert hopp og langrenn. Skulle du delta i Holmenkollen, så var det begge øvelsene det gjalt helt til 1925. Hadde du ikke gått langrenn, så ble det ingen deltagelse i hoppbakken. Thorleif Haug var det store ikon i mellomkrigstiden. Jeg ble senere godt kjent med Bjarte Engen Vik i min støtteapparatperiode i Skiforbundet. Glimrende hopper og langrennsløper med mange mesterskap. Dessuten svært hyggelig på alle måter. Idag er de beste kombinertgutta så gode at de uten problemer kan konkurrere med de beste spesialhopperne og langrennsløperne. Imponerende hvordan de greier å kombinere styrke, spenst, hurtighet og utholdenhet. Når det hele slutter med langrenn etter Gunder-metoden, kan det ikke gjøres mer spennende. At VGs Leif Welhaven (ellers veldig fornuftig) angivelig vil nedlegge kombinert, er et merkelig innfall, som jeg håper ingen tar alvorlig. Dessuten er kombinert populært i mellomeuropa og det er skisporten helt avhengig av i fremtiden.

Kan en resirkulert gamling være til nytte?

De siste årene har jeg vært heldig og har vært nær kombinert løpere igjen, men uten noen formell tilknytning til Skiforbundet. Noe kunnskap har jeg sansynligvis samlet opp i årenes løp og når dette føles nyttig for unge utøvere, gir det en god følelse. Dette førte til 4-5 dager i VM i Seefeld. Ting hadde endret seg voldsomt og jeg kjente knapt igjen noe som helst fra mesterskapet i 1984. Den nervøse spenningen som preger utøverne var som i gamle dager. Uansett hvor godt forberedte og gode de er, er det ingen lett match å sitte på bommen i hoppbakken og vente på klarsingnalet for å sette utfor. Når min unge venn lyktes, ga det gamlingen en følelse av å få være med igjen i manesjen.

Og ellers da?

I Seefeldt var det mange tusen nordmenn som hadde det moro. Noen begynte nok festlighetene litt tidlig på dagen, men jeg var imponert over at de fleste gjennomførte dagene med en rimelig stil. Det liknet på ingen måte publikum sist året i Kollen da mye gikk ut av kontroll.

Hilsen Thor-Øistein som nå er hjemme og koser seg. Les forøvrig hva Ragnhild har skrevet om disse dagene,,,, fra en litt annen vinkel.

Vinterferie og VM på ski

Det er ingen hemmelighet at jeg lever sammen med en som er godt over middels idrettsinteressert. For å skape balanse i forholdet ser jeg det som mitt ansvar å være litt under middels interessert. Slik er det nok vanligvis, men denne gangen har jeg kapitulert. At jeg skulle være under middels interessert skulle ingen tro hvis de hadde sett meg sitte og bite negler i sofaen mens Jarl Magnus Riiber passerte Wakabe på oppløpet og tok gull i kombinert. Det samme skjedde meg da vi på vei hjem fra tur hørte på radioen at Martin Johnsrud Sundby endelig gikk inn til gullmedalje på 15 km klassisk langrenn. Jeg jublet. Så fortjent – at en blid, hyggelig idrettsutøver som ikke slenger vondord til konkurrentene, men er en teambuilder, endelig lykkes i å få en individuell medalje i et stort mesterskap. Jeg får nesten tårer i øynene og “bøyer meg i hatten” som er et godt uttrykk for disse to idrettsutøverne, Jarl Magnus i starten av karrieren og Martin 13 år eldre på tampen av sin. Som toppen på to strålende VM dager i mitt hode ble det svensk stafettgull – også det så fortjent – så kan jeg kose meg litt for mine svenske aner (svensk mormor).

Så til vinterferien

En halv vinterferie på Krødersiden av Norefjell med den over middels idrettsinteresserte, datter og to barnebarn, henholdsvis snart 11 og 12 år gamle. Fine dager med flotte skiturer i tildels strålende vær og skarpt føre. Fra tidligere å ha gått på ski med barnebarn i rolig tempo ble vi nå hengende etter, 11 og 12 åringene ventet bekymret på mormor og morfar og lurte på hvordan to så gamle skulle klare seg på det skarpe føret. Det gikk jo bra, men det er klart vi ikke er særlig dristige i utforkjøringene lenger så ungdommene bare suste forbi.                                                                        Så sendte jeg den idrettsinteresserte av gårde til Seefeld hvor han hadde noen mentoroppgaver mens jeg dro til den andre siden av Norefjell (Eggedalsiden) for resten av vinterferien med datter, svigerdatter og snart 12-åringen. Fine dager ute og inne, kortspill om kveldene som det seg hør og bør på norsk hytteferie. Det ble igjen noen fine skiturer, en i strålende solskinn uten uhell og en hvor datter gikk overende i råtten snø og vred ankelen. Vinterferien ble derfor avsluttet på Legevakten Bærum sykehus og datter sitter nå med benet i skinne, heldigvis uten brudd. Skal vi se positivt på det så var det bra at dette skjedde på feriens siste dag og at VM på ski kan gjøre dagene litt kortere.

Skiglede også for oss gamle.

I dag er det strålende vær, så vidt kuldegrader og flotte forhold for oss som er glade i å gå på ski. Vi kom oss tidlig ut og var hjemme til innspurten i kvinnestafetten og selvfølgelig gulløpet til JMR.  Hver gang vi er ute på ski forteller vi hverandre hvor glade vi er for at vi forsatt kan og har glede av å bevege oss med ski på beina. Det er ingen selvfølge i vår alder, et fall kan være forskjellen mellom en god alderdom og en alderdom i sykeseng. Så får jeg heller se ut som ei kråke der jeg ploger i selv de slakeste bakkene eller tar av meg skiene i de bratteste. Men jeg skulle ønske at alle unge og middelaldrende kjekkaser ikke suser forbi og skremmer vettet av meg der jeg står og ploger.

Hilsen Ragnhild som håper på å kunne fortsette å gå på ski

 

Er norske mødre bortskjemte og kravstore?

Eller er jeg gammel og sur?

Med fare for å slite ut leserne av bloggen vår med poster om foreldrepermisjonen så prøver jeg meg enda en gang. Grunnen er at jeg har fulgt debatten som har rast de siste månenden på Facebook og i avisspaltene. I tillegg har jeg undret meg over den store oppslutningen en gruppe som går hardt ut mot tredeling av permisjonstiden har fått. I avisene har det vært skrevet mye både for og i mot tredelingen, og debatten har til tider vært meget følelsesladet. Når det skrives at unge mødre tvinges tilbake så alt for tidlig, ja da undrer jeg meg storligen når alt for tidlig er 7 måneder og tvinges slett ikke stemmer for det er mulig for alle  å ta 1 års ubetalt permisjon. I tillegg er det mulig å ta ut gradert permisjon inntil barnet er tre år. For å gjøre det klart: vi har en meget raus permisjonsordning med stor fleksibilitet. Det som er skjedd med tredelingen er at far har fått rett til 15 uker permisjon, en-1 uke mer enn han hadde under de rødgrønne og etter at Høyre/FrP gikk tilbake på den reduksjonen de gjorde i 2013 til 10 uker.

Må fedre tvinges til å ta permisjon?

I en kronikk i Aftenposten i dag stilles dette spørsmålet av tre forskere ved Core – senter for likestillingsforskning.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/VRVRPp/Ma-pappa-tvinges-i-permisjon–Halrynjo_-Kitterod-og-Ostbakken

Kronikken er forskningsbasert og saklig og bør leses av alle, både de som ivrer for deling av permisjonstiden og de som er sterkt imot at fedre skal ha øremerket permisjon. Tallene viser tydelig at fedrene tar akkurat så mye permisjon som de får tildelt. Interessant nok var det fedre som ikke hadde tatt ut full kvote som ivret mest for “tvang” og øremerking. Kanskje de ser behovet for mer tyngde i forhandling med arbeidsgivere, noe fedrene som tok full kvote også argumenterte for. Selv om de fleste kvinner føler at tilknytning til barnet er viktig i første leveår så burde ikke det gjøre fedrenes tilknytning mindre viktig. Arbeidsgivere har et ansvar for å få permisjonen til å fungere, både for mødre og fedre. Det er litt underlig at det sjelden snakkes om at mor ikke får ta ut permisjon pga krav fra jobben mens dette er hovedargumentet for fedre som synes det er vanskelig å ta ut permisjon av hensyn til arbeidet. Er det virkelig slik at menns arbeid er så mye viktigere enn kvinners og at menn i mye større grad er uunnværlige på arbeidsplassen? Er det da slik at arbeidsgiverne (ikke alle selvfølgelig) er en bremsekloss for å få en tredeling og øremerket permisjonstid til far til å fungere? Eller er det mødre som fortsatt ser på foreldrepermisjonstiden som sin?

Selvstendig opptjeningsrett for fedre må være neste skritt på veien

Et problem med permisjonsrettighetene er at fedre ikke har selvstendig opptjeningsrett, men er avhengige av at mors inntekt. Dette rammer i stor grad mange innvandrerfamilier og problemet blir ikke løst før far får selvstendig rett til opptjening.

Pisk og gulrot

Det virker som pisk, dvs en lovhjemmel, er helt nødvendig for at fedre (og medmor) skal få sin soleklare rett til å bli ordentlig kjent med barnet sitt. Øremerket permisjon er et godt forhandlingskort både overfor arbeidsgiveren og overfor partneren. Gulroten er mer likestilling i hjemmet, at fedre tar selvstendig ansvar og et sterkere forhold mellom far og barn. Jeg kan ikke annet enn å trekke sammenlikning med Røykeloven, en lov som ble dømt nord og ned av en stor del av befolkningen med trussel om permisjoner og konkurser i utelivsbransjen. Slik gikk det ikke, og i dag tror jeg de aller aller fleste er godt fornøyd med den loven.

Hilsen Ragnhild som håper tredeling, og kanskje etterhvert todeling av foreldrepermisjonen fortsetter å være et viktig velferdsgode.

Dårlig hukommelse? Vi har svaret, eller?

Snedig markedsføring

Vi har som svært mange andre reservert oss mot uadressert reklame. Det fikser markedsførere i større firma greit ved å kjøpe seg plass i avisene, enten store annonser eller, som den jeg irriterer meg over nå, som innstikk i avisen. Med Aftenposten i går kom et firesiders glanset innstikk som forteller meg at de har svaret på min eventuelle dårlige hukommelse.  Dette er selvfølgelig ikke det eneste reklameinnslaget vi får med aviser eller magasiner vi abonnerer på. Er snart den eneste måten å unngå dette papirsøppelet (innstikkene) ved bare å abonnere digitalt?

Er dette utilbørlig påvirkning?

All reklame er selvfølgelig påvirkning og vi kan like det eller ikke, men vi lar oss påvirke. Men når reklamen kommer sammen med dagens avis til morgenkaffen eller sammen med magasiner som f.eks. Vi over 60, så gir påvirkerne inntrykk av at dette er veldig seriøst og noe redaktøren går god for fordi avisen vi stoler på lar det komme sammen med den.  Jeg antar at hovedgrunnen er at ingen aviser eller magasiner siler reklamen som de promoverer, her dreier det seg om sårt trengte penger til medier som sliter økonomisk.

Så til min og andres hukommelse

Er det noe vi eldre er redde for, bortsett fra at det skal tilstøte våre nærmeste noe, så er det å bli dement eller få en nevrodegenerativ sykdom som f.eks. ALS.  Dette spiller den farmasøytiske industri kynisk på ved dette innstikket som jeg nå bruker som eksempel. De nærmest lover meg at ved bare å bruke produktet deres som er forsket frem av et team av femti forskere, uten at det er en eneste referanse til hva forskerne egentlig har funnet ut. Jeg kan finne frem til forskningsresultatene fordi jeg er vant til å søke etter informasjon på nettet. Det tror jeg ikke flesteparten av de eldre som mottar innstikket er. Markedsførerne har selvfølgelig også funnet frem til en  som med bilde og navn i publikasjonen forteller om hvor fortreffelig produktet er. Firmaet lover også en gratis prøveperiode på 60 dager, selvfølgelig fordi de vet at de som biter på sannsynligvis vil fortsette etter de 60 dagene for det skal jo virke og fordi det alltid er vanskelig å melde seg av en slik prøveperiode.

Virkestoffet som beskrives er spennende.

Det er  ikke at forskningen rundt Alzheimer og ALS ikke er viktig og spennende.  Det foregår mye forskning som virker lovende. Noe som virker lovende, men på langt nær er gjennombrudd, annet som virker mer enn lovende. Hovedvirkestoffet i tabletten som langt på vei lover meg bedre hukommelse er aminosyren L-serin, i tillegg inneholder tabletten en rekke vitaminer. L-serin er et interessant og spennende stoff, som nevnt en ikke essensiell aminosyre – dvs en aminosyre som kroppen kan produsere selv. Mye av dokumentasjonen kommer fra forskning den amerikanske Botanikeren og forskeren Paul  Alan Fox har gjort ved å studere menneskene på øya Okinawa utenfor Japan. Der lever menneskene lenger og nesten uten aldersrelaterte sykdommer som ALS, Alzheimer og Parkinson. Det viste seg at kosten deres inneholdt store mengder l-Serin, mye mer enn i et vanlig vestlig kosthold. Hvorfor l-serin kan ha slike virkninger har ført til hypoteser som at stoffet kan bremse den uheldige virkningen av miljøgifter som fra blågrønne alger.

Så hvorfor bør ikke alle kaste seg rundt og bestille kosttilskudd som inneholder l-serin?

Vi vil alle leve lengst mulig uten alvorlig sykdom, spesielt sykdommer som treffer hjernen. Men å hoppe på uferdig forskning fordi farmasøytiske firma vil tjene penger på det er ingen lur ide. Hvis vi tror at l-serinhypotesen har mye for seg så kunne vi jo starte med å spise mat som inneholder l-serin som f.eks. egg eller soyaprotein. Innbyggerne på Okinawa har et kosthold som bygger på naturlige, ikke prosesserte matvarer – det var kanskje noe å tenke på for oss også. For meg likner dette på å spise Medox i stedet for blåbær eller c-vitamintabletter i stedet for frukt og grønt. Et kosthold med naturlige matvarer er sunnere, bedre og langt billigere enn å hoppe på industriens glansede brosjyrer som lover mer enn de kan holde.

Hilsen Ragnhild som er tilhenger av god mat og ikke kosttilskudd.

Boka “Om Gleden ved å gå på ski”

Og, glede er det.

For ett par år siden skrev Yngvar Andersen og jeg boka “Kom i form 60 pluss”.  Vi fikk den gitt ut på Aschehougs  forlag. Vi ble selvsagt kjent med forlagsdirktøren, Kari Spjeldnæs. Hun var skikkelig interessert i boka vår, men tilkjennega aldri at hun hadde ski prosjektet, “På ski, fordi…. Om gleden ved å gå på ski. Forsøk på en beskrivelse.” Hun fremsnakket ihvertfall ikke seg selv!  Boka kom høsten 2018 på Pax forlag. Intet er vel  så flott, som når noen utrykker det du selv mener, på en finere måte enn det du selv makter. Det gjør Kari Spjeldnæs og på skituren igår, sol og flott føre, så  krysset hennes og mine naturopplevelser seg stadig hverandre.

Litt om boka.

Hun beskriver oppveksten med familie-skiturer som var passelig greie. Først i voksen alder kom gleden med skiturer i skogen og på fjellet. Entusiasmen i den lokale skiklubb med datteren som ble en god skiløper, og noen turer med mannen Thomas som ikke syntes skiturene  var noen stor opplevelse, får vi klart for oss. De siste 2 årene har han vært alvorlig syk. Boka preges av kjærligheten og respekten hun har til Thomas. Skogsturene, korte og lange blir opplading av Karis batterier.  Hun forteller om hva hun ser, lukter føler og  møter i skogen, på en slik måte at jeg kjenner at jeg er med på disse turene. Kanskje ikke minst, jeg kjenner igjen terrenget hun vandrer i. Hun er ikke så opptatt av helseaspektet ved skogsturene og det virker helt OK. Den gode følelsen når vi er ute og den gode kroppsslitenhet i etterkant, må være bra nok.

Mye og god skihistorie.

Forfatteren har lest seg grundig opp på skihistorie. Fra funn av de første skiene for omlag 5000 år siden, til Thor Gotaas aktuelle bøker. Hun siterer Eva Nansen med større entusiasme enn mannen Fridtjof. Eva var virkelig en tøff dame og jeg forstår godt hvorfor hun bringes fram som en av dem som løftet frem skilivet for kvinnene fra slutten av 1890 årene. At det går langsomt fremover vil en personlig historie fortelle litt om. Min Ragnhild og jeg skulle gå Marcialonga i 1974 og det gjorde vi. Men først etter at en vakt i startområdet klappet henne på brystet og fastslo at hun ikke var kvinne. Jeg tror han gjorde det med et glimt i øyet. Kvinner skulle egentlig ikke delta.

Det burde være unødvendig å si at dette har vært en god leseopplevelse, Man får rett og slett lyst til å gå en tur med henne i skogen. Det må helst bli uten ski på beina.  Da er det lettere å holde samme “snakkefarten”.

Hilsen Thor-Øistein

 

Når på døgnet bør vi være fysisk aktive?

Aktivitet morgen eller kveld?

Jeg har nok mest lyst til å si at det ikke spiller noen rolle. Det viktigste er at vi stadig beveger oss i løpet av dagen og ikke sitter for lenge av gangen. Det er kanskje kjedelig å få det gjentatt.  70 %  av oss gamlinger sitter for mye i ro og lever ikke opp til de offisielle rådene om 150 minutter aktivitet i uka, enten dette er fordelt på 7 dager eller på ett par dager. All  bevegelse og aktivitet kaller jeg nå trening.  Det er trening for at jeg skal ha det bra som 82 åring og for årene som kommer, håper jeg. Noen er morgen fugler og andre orker ikke tanken på aktivitet før lenger utpå dagen. Dette er greit, la oss gå turen når vi føler for det.  Jeg vil likevel fortelle litt om hva vitenskapen kan fortelle oss om hvilken effekt trening til forskjellig tid på døgnet har.

Styrketrening bygger mest muskler om morgenen. Etter hvert som årene går produserer nok kroppen mindre anabole steroider, men det som er igjen, når sitt høydepunkt om morgenen. Dette hormonet fremmer  muskel styrke, så hvorfor ikke ta med seg denne virkningen. Enda en god grunn til 5-10 minutter morgengymnastikk. Jo mer vi tar i , jo sterkere blir vi.

Høyt blodtrykk gir økt slitasje i hjertet og  i alle blodårene våre. Det er vist at aktivitet med en gang vi vokner, reduserer blodtrykket og når natten kommer, gir bedre søvn. Samtidig kan jeg også fortelle at  fysisk aktivitet de siste par timer før leggetid fører til søvnen blir urolig.

Kroppens eget “morfin”, endorfin setter oss i godt humør. Jo tidligere på dagen vi tar en skikkelig tur og får opp pulsen, jo mer endorfin dannes i kroppen. Dette kan gi oss en god følelse 10 til 12 timer i etterkant.

Vekt-tap bare ved å trene uten tanke på hva og hvor mye vi spiser, er ønsketenking. Men det er vist at aktivitet før frokost øker forbrenningen med opp til 20%. Kanskje en ide med en kopp kaffe og litt vann før vi starter om morgenen?

Kanskje dette korte kunnskapsformidlings forsøket kan øke motivasjonen for å komme i gang om morgenen?

Hilsen Thor-Øistein

 

Bioteknologiloven er ikke meislet i stein, eller?

I et innlegg i Aftenposten i dag argumenterer Helseministeren for at alle vi som er bekymret over at bioteknologiloven er gjenstand for vetorett fra et lite kristenkonservativt parti kan ta det helt rolig. Bioteknologiloven er nemlig ikke hugget i stein – den er gjenstand for forandringer som den nye regjeringen skal stå for.

Bioteknologiloven er fra 2003                                                                                                                                                           I en digital verden er 15 år en liten evighet og veldig mye er skjedd på disse 15 årene som lovgiverne kanskje slett ikke hadde oversikt over. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Helseministeren har helt rett i at det er på høy tid å komme med endringer og presiseringer i loven som passer med dagens virkelighet. Han lister derfor opp endringer som regjeringspartiene (og spesielt KrF) kan gå med på. Det dreier seg om å legge til rette for forskning innen gen-og bioteknologi, enklere for familier å få samme sæddonor til flere barn og utvide lagringstiden for befruktede egg. Men det er ikke disse sakene som er årsaken til vår bekymring.

Bioteknologi burde ikke være gjenstand for politisk hestehandel.                                                                          Det  er all grunn til å diskutere grundig hvordan gjøre bruk av den kunnskapen vi har innen bioteknologi. En rekke av disse spørsmålkene har vært gjenstand for langvarige drøftinger blant fagfolk og blant våre politikere. Da Erna Solberg så en mulighet for å realisere drømmen om en flertallsregjering bestående av de fire borgelige partiene, var hun villig til å gå langt i å overkjøre stortingsflertallet og også en stor fraksjon innen eget parti. Eggdonasjon, som nå er satt på vent til KrF forsvinner ut av politikken og regjeringen, har det vært flertall for i Stortinget inntil Granavollenplattformen setter munnkurv på flertallet av Høyres representanter og et Landsmøtevedtak. Eggdonasjon, som i likhet med sæddonasjon kan hjelpe infertile par til å få barn, har selv Høyre tvilt seg frem til å si ja til, inntil Granavollen. Dette er en av våre bekymringer, Helseminister. En annen bekymring er et nei til å gi alle kvinner tilgang til blodprøven NIPT (non invasive prenatal test). Kvinner over 38 år har fått rett til blodprøve for å spare dem for inngrep som fostervannsprøve eller prøve av morkaken. Yngre kvinner som bekymrer seg for om fosteret er friskt har ikke denne muligheten. Jo forresten – har hun god råd kan hun få tatt denne blodprøven ved å reise til Danmark eller Sverige. I Norge kan bare leger ved sykehus som er godkjent av Helsedirektoratet  sende denne blødprøven til analyse. Andre norske leger skal ikke ta blodprøve til NIPT for eventuelt å sende til utlandet for analyse. Forstå det den som kan.

Medisinen har flust med etiske dilemmaer.                                                                                                                              Vi skal ikke stikke under en stol at bioteknologi reiser vanskelige etiske spørsmål. Det er derfor viktig at disse blir grundig gjennomdiskutert og at beslutningstakerne får tilgang til faglige råd. Bioteknologirådet har fungert som premissleverandør til politikerne og slik bør det være. Rådet diskuterer seg frem til en anbefaling til politikerne. Det er ikke alltid full enighet i Rådet, og uenigheten kommer tydelig frem når anbefalingene gis. At politikerne nå til dels på tvers av velfunderte råd skal ta avgjørelser i slike vanskelige spørsmål fordi et lite parti har vetorett er rett og slett utilbørlig.

Helseministeren har ikke beroliget meg og mange med meg.                                                                                       At bioteknologiloven ikke er hugget i stein er jeg glad for. Moderniseringer i pakt med tiden må og skal komme. Men at en så viktig lov for livene vår i dag og fremover ikke skal tåle forandringer som er betydelige for kvinners reproduktive helse er meget bekymringsfullt. Det Sigrid Bonde Tusvik og hennes Handmaid-kledde meningsfeller demonstrerte mot på Slottsplassen var nettopp at kvinners liv og helse blir del av et politisk spill for å oppfylle Erna Solbergs drøm. Det var ikke en demonstrasjon for fosterreduksjon, men mot utidig innblanding i kvinners liv. Det vil vi ha oss frabedt.

Hilsen Ragnhild som ikke lar seg berolige av Helseministeren i Aftenposten

Fri februar

I dag slipper vi til en gjesteblogger – Gro Nylander på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon.

Fri? Fra hva? Til hva? For hva?

Virker det håpløst å bremse klimaendringene? Kan ditt ørlille bidrag spille noen som helst rolle? En dråpe i havet, sier kanskje naboen din? Da kan du minne om at havet faktisk består av dråper. J

Det skjer mye bra nå:
– hovedstaden vår er hele verdens miljøforbilde – akkurat i år
– fornybar energi vokser raskere enn noen kunne ha drømt om
– Norge er verdensledende på el-biler

Men vi har noen alvorlige utfordringer. Så hva kan DU gjøre? Jo, her er et tilbud du ikke kan motstå! Bli med på en liten dugnad i årets korteste måned. Ta en FRI-FEBRUAR!

Fri for:
– dårlig samvittighet
– overforbruk
– unødige utslipp

Har du hørt om de 4 B-ene? Det var snakk om dem på NRK 1 i programmet URO 10.1.19: Biff. Bil. Bolig. Billett. Vi tar med Butikk.

Biff er kanskje det enkleste. Alle vet at kjøtt er en klimaversting. Kan du kutte ned på kjøtt i februar? Flere middager uten? Kanskje ingen,
– akkurat denne måneden?

Bil går også greit for de fleste av oss. Minst mulig fossilbil i februar. Kan du gå, sykle eller bruke mer kollektiv – akkurat denne måneden?

Bolig får du til! Skru ned varmen en grad eller to. Slå av lyset når du går ut av rommet. Trenger utelyset å stå på hele natta? Ta korte sparedusjer – akkurat denne måneden.

Billetter Kan du utsette sydenferien litt? Har alt bestilt? La mars være fly-fri, da…. Gjøre neste flytur kortere? Google fotavtrykk fly før neste flyreise? Finne ut hvilke flyselskap som har renest fly? Sjekke tog og båt i stedet? Rett og slett la være å fly – akkurat denne måneden?

Butikk hører også med. Mat og medisiner må vi ha. Men før du kjøper nye klær, elektronikk og sportsutstyr, tenk to ganger: trenger jeg dette – akkurat denne måneden?

Vi lover deg at din FRI-FEBRUAR helt sikkert kommer til å gi resultater! Ikke bare får du garantert en god følelse av å være på parti med fremtiden, du har og spart atmosfæren for unødige utslipp.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Viktig: Send videre med epost/Twitter/Facebook, be om «lik og del»!
Meld gjerne fra til [email protected] at du deltar i FRI-FEBRUAR 2019. Da blir du med på trekning av en fin-fin premie.

Det gjør du og om du blir med i facebookgruppa FRI-FEBRUAR. Her kan vi dele tips og tanker og ideer. Skriv Besteforeldrenes klimaaksjon i søkefeltet på Facebook og trykk på Grupper i venstre marg. Eller enklest: https://www.facebook.com/groups/411335812971303/?source_id=417968848252894

Beste hilsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon!

Steinar Winther Christensen Gro Nylander og Finn Bjørnar Lund ​​leder​​​​​​nestledere