Vi oversvømmes av reklame som forteller oss hvor mye friskere, gladere og penere vi blir bare vi bruker et bestemt kosttilskudd. Spesielt Vitaepro og Medox blir voldsomt markedsført og særlig overfor oss eldre. Det er selvfølgelig viktig å få i seg vitaminer, mineraler og antioxidanter, men er det nødvendig med disse, til dels svært kostbare kosttilskuddene? For de aller fleste er svaret nei, i alle fall så lenge vi klarer å spise normalt og ikke er alvorlig syke eller svekket av alderdom. Et allsidig kosthold med fisk, grønnsaker, bær og frukt vil dekke det aller meste av behovene uten tilskudd. Men hvis jeg ikke spiser allsidig og ikke bruker frukt og bær? Hovedingrediensene i Medox er ekstrakt av blåbær og solbær, bær som er å få kjøpt i dypfryst form til en vesentlig billigere penge. Det ser ut til at innholdet av antioksidanter og vitaminer ikke forringes av frysing. Det samme kan også sies om ren blåbær og solbærsaft – også mye billigere enn kosttilskuddet samtidig som det smaker godt. Det er heller ikke så dumt å ta seg en tur med bærplukker i skogen på sensommeren – der er det rikelig tilgang på antioksidanter i form av blåbær. Selv er jeg så heldig å ha noen solbærbusker på Bråtane.
For en tid tilbake ble jeg oppringt av en (ung?) mann som spurte om jeg ville delta i en spørreundersøkelse. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at det han ville var å prakke på meg Vitaepro – en meget ufin og aggressiv form for markedsføring synes nå jeg. Det er i og for seg ikke noe direkte galt med innholdet i Vitaepro, bare at det bruker telefonen for å få eldre mennesker til å tro at deres vei til lykke og sunnhet går gjennom et abonnement på Vitaepro. Du oppnår akkurat den samme sunnhet og lykke med tre – fire måltider bestående av grovt brød, fisk (av og til litt kjøtt), frukt, bær og grønt. I tillegg får du opplevelsen av et godt måltid som ikke er å forakte selv om du må innta det alene. Sammen med andre har måltidet en viktig sosial funksjon – det kommer jeg tilbake til.
Hilsen Ragnhild som er ivrig opptatt av matBildet er av Thor-Øistein uten Vitaepro
Ragnhild og jeg er heldige. Nummer 3 i barnflokken vår er nå 50 år. Han inviterte i går til fest, ca 40 unge mennesker rundt 50 år og foreldreparene på 75 til 80. Vi vandret rundt med plukke mat og glass med godt i. Litt som gammeldags cocktail selskap.!
Og dette var moro. Vi kjente igjen mange av de “unge” fra våre barns oppvekst, skole- og studie-tid og det ble mange spennende samtaler. Det virket som mange med glede fortalte om “hva de holder på med”, og det var litt av et spekter. Politijuristen som fortalte om ungdomsutfordringene i Oslo. Historikeren med spesialfelt den annen verdenskrig. Den blir vi aldri ferdig med og spesielt han som var 4 år da krigen kom. Samtalen med henne som var blitt helsefaglig sjef for en av Oslos bydeler var veldig utfordrende. Særlig da vi tok opp eldreomsorgen. Hvor lenge skal vi greie oss selv hjemme og hva med sykehjemsplassene ( dette blir det mer om senere)?? Og slike prater ble det flere av.
Det er kanskje galt av å si det,, men jeg følte det litt rørende når de unge spurte oss om våre liv og hvordan vi har det (faktisk ganske bra). Det mest idrettsfaglige spørsmålet jeg fikk var,,, nesten selvsagt,, “hva med Therese Johaug?” . Og svaret var kort, “utrolig hva en lett grad av uaktsomhet kan føre til- for meg er det absurd.
Det er moro når norske forskere er i fronten. Professor Kristian Gumdersen og medarbeidere kan nå vise til vitenskap som forteller oss at muskelcellene våre har hukommelse. Hva sier det oss? Jo,muskler som en gang har vært sterke kan etter flere års ro med stor sannsynlighet trenes raskere og bedre opp enn om du aldri har vært sterk.
Det begynte med at museforsøk viste dette. Vi sier fortsatt “at det er forskjell på mus og mennesker”. Men forsøk nå på mennesker ser ut til at dette også gjelder for oss. La oss se på tenkt situasjon. I 60 års alderen trener vi styrke,,, og blir sterkere. Hver muskelfiber øker volumet og får flere cellekjernen. Så kan det av en eller annet grunn bli slutt på aktiviteten. Kanskje tilfeldigheter, sykdom eller skader. Vi starter rehabilitering og opptrening. Den som tidligere hadde muskelfibre med flere cellekjernen kommer seg raskere og bedre enn de som tidligere i livet ikke investerte i aktivitet! Men for all del. Selv om du ikke har trent tidligere i livet. Utrente 90 åringer kan bli sterkere med styrketrening, men kanskje det tar lengre tid hvis du ikke har trent tidligere.
Hilsen Thor-Øistein som fortsatt tror på 5 minutter daglig styrketrening
Så står vi igjen utenfor den SaudiArabiske ambassaden og roper i kor Free Raif Badawi og Free all prisoners of concience. Fem år siden bloggeren Raif Badawi ble fengslet og 21/2 år siden han fikk de første femti av de 1000 piskeslagene. Den eneste gode nyheten er at han ikke er blitt pisket flere ganger, vi velger å tro at den store internasjonale oppmerksomheten og Amnestys utrettelige arbeid er en av årsakene. Derfor er det viktig å opprettholde trykket, hver første fredag i måneden demonstrerer vi foran den SaudiArabiske ambassaden, for Raif og alle samvittighetsfangene som er fengslet under dette barbariske mannsdominerte regimet. Det opprører meg at vi, Norge, har kontakt med og støtter opp om dette grusomme regimet. Politikerne våre er unnfallende og lite villige til å være åpent motstandere av det som skjer i SaudiArabia. Det hjelper tydeligvis ikke å tro på dialog og sende representanter for kongehus og regjering dit for å koseprate med kongen deres. Og ja – det er ille i andre land som f.eks. Iran, men den Saudiske tolkningen av Islam slår alle rekorder. Så bli med og protester, vi må tro det nytter.
Jeg sitter og ser på barnebarna som hopper på trampolinen her på Bråtane. Det er tydelig at de har det gøy, innimellom hoppingen ligger de og småprater og så starter det igjen med forlengs og baklengs salto eller bare høye hopp. Ut fra hva man leser og hører burde jeg være redd – vi besteforeldre er ofte redde for hva barnebarna foretar seg. Men hvorfor skal jeg engste meg? Trampolinen er utmerket styrke, balanse og kondisjonstrening. Ja, det skjer noen uhell av og til, men i forhold til hvor mange barn som bruker trampoline er det ikke mye. Selvfølgelig skal det være regler og forsiktighet, men vi må ikke skremme barn fra å bruke kroppen sin. Vi kan ikke beskytte barna og barnebarna våre for alle mulige farer, vi må heller lære dem sunn fornuft og vanlig oppmerksomhet uten å stoppe dem i utprøving og utfoldelse. Flere timer daglig på trampolinen er etter mitt skjønn mye bedre enn timevis stillesitting med telefoner og nettbrett. Så får de heller hvile ut med elektronikken etter en lang dag med fysisk aktivitet.
For en frustrasjon! Beina har stort sett vært fine hele livet (81 År), men nå er den ene foten kranglete. Begynnende slitasje gikt/artrose ? Det har vart så mange uker at jeg har vært på røntgen. Så får vi se.
Men bevares, jeg kan bruke resten av kroppen. Morgen gym med armbøyninher på forskjellig måte, planke, andre rygg- og mage- øvelser, knebøyninger osv. En svømmetur selv om jeg ikke er noen storveis svømmer. Og hva med å ta frem sykkelen igjen. Kfr det jeg skrev om el-sykkel.
Jeg kan selvsagt sette meg i ro med beinet på en stol å håpe at det hele roer seg. Men jeg vet at det nok er det dårligste rådet jeg kan gi meg selv. Såkalt alternativ trening fremskynder reparasjonen av skader. Ved å aktivere resten av kroppen bedres blodsirkulasjonen, det dannes betennelses dempende stoffer osv. Da gjenstår nå bare å tenke positivt..
Etter som årene går er det mange som gir seg med sykling. Jeg husker at det for noen år siden ble det publisert en undersøkelse som fortalte oss at bare 20 % av 70 åringene som tidligere hatt likt å sykle fortsatt gjorde det. Det samme gjaldt også skigåing.Det er synd. Sykling er moro, vi utvider aksjonsradiusen vår og det er fin mosjon. Selv om beina er dårligere, kan sykling være greit. Mange av oss merker at balansen ikke er så god som tidligere, men sykkel med lav ramme gjør syklingen tryggere. Rett og slette “dame ramme” også for mannfolka.
For mange av oss var el sykkelen et flott tilbud da den kom for noen år siden. Aftenposten forteller i dag om en undersøkelse som viser at eldre utsettes for de fleste ulykkene og noen av disse kan ha dødelig utgang.
Hva så?. Vi skal være klar over at disse syklene kan være opptil 20 kg tunge og med motorkraften i gang kan det gå ganske fort unna. Kanskje vi trenger litt opplæring? Hvertfall øvelse i det små før vi begir oss ut i trafikken. Mange tenker på motorkraft og hvor lenge batteriene varer men jeg tror det viktigste er kvaliteten på bremsene. Kjøp ikke den billigste og prøvekjør!
Jeg møtte i våres en 86 åring på el sykkel i Marka. Hun strålte over igjen å kunne oppleve dette som tidligere hadde vært så viktig i livet!
Dårlig samvittighet er en øvelse som vi fortsetter med til siste slutt, øyensynlig. De fleste partiene har det nå på sitt program at vi må stå i arbeide lengre enn det vi gjør i dag. 2 grunner, vi lever “for lenge” og samfunnet trenger vår arbeidsinnsats. 20-30 år med pensjon har ikke samfunnet råd til. Det vi betalte inn som pensjonsspenger var beregnet for en kortere levetid enn det vi har i dag.
Den offisielle pensjonsalder er i dag 67 år mens gjennomsnitts nordmannen tar ut sin pensjon fra ca. 63. Jeg har vært heldig, fullt arbeide til vel 67 og deltidsarbeid til 79. Jeg har vært frisk (mye flaks) og ikke spesielt sliten. Jeg har hatt på følelsen av at jeg har vært nyttig.
Det er umulig å ramse opp alle yrkesgrupper som er preget av tidlig slitasje, men for all del, det er store individuelle forskjeller også. Hva med lærere som slites helt ut med ungdonsutfordringene i dag og hva med sykepleiere med mange års døgnet rundt vakter. Slik kunne jeg fortsette. I gamle dager hadde vi industri- og kropps-arbedere som slet seg ut.
Det jeg egentlig vil frem til, er at har vi stått på i arbeidslivet så lenge helse og ork har tillatt det, la oss for all del ha god samvittighet når vi “setter spaden” fra oss.. Utfordringene kan da være store nok likevel for de neste årene. Og det kan det sies mye om, og det kommer jeg tilbake til.
Å våkne på Bråtane til sol, kaffe og avis på tunet er en god start på dagen. Mye å glede seg over, men dessverre også mye til bekymring. Jeg. gleder meg stort over at det ser ut til at McCain med flere klarer å forpurre Trumps forsøk på å fjerne helsereformen til Obama. Vanskelig for oss nordmenn å forstå mange amerikaneres motstand mot en helseforsikring for alle. Gledelig var det også å lese intervju med Helga Flatland, 33 år gammel forfatter med bestselgende trilogi om ungdom fra en bygd i Norge hvor noen verver seg til Afghanistan og noen velger å bli hjemme. Nå har hun skrevet bok om to 70-åringer (!) og familiens reaksjon på at de velger å gå fra hverandre.
Men nye rapporter fra umenneskelighetene som skjer i Saudi Arabia gjør meg både sint og fortvilet. Saudi Arabia som vi, Norge, velger å være “venner” med, være våre allierte, alt pga penger og olje. Jeg skammer meg over politikerne våre når de slikker SaudiArabiske herskere opp etter ryggen, akkurat som jeg skammet meg over regjeringens unnfallenhet overfor kinesiske dissidenter. Men her på vårt lille sted har vi det fredelig og godt. Veldig hyggelig å være sammen med voksne barn, barnebarn og deres venner med barn. Og resultatet av samtalen før middag ble at det å være sammen flere generasjoner er i seg selv en lykke. Vi er heldige.
Ja, hva er egentlig en god natts søvn ? Det er nok svært så individuelt, men nå skal jeg fortelle litt om min natt,,, og litt til.
Jeg har tilbrakt natten med kona mi i et gammelt ombygget bryggerhus på landet. Det har tett tak og er ellers glissent og trekkfullt. Regner det er det tørt og greit og luften er frisk og god. I går regnet det så det sprutet. Det trengte vi og i dag våknet vi til sol og velstand. Vi sov 7-8 timer og som eldre folk flest mange ganger. De fleste av oss har det slik, vi sover ett par timer, snur oss i senga, drikker litt vann og kanskje vi står opp for å tisse en skvett. De fleste av oss gubbene må jo det.
Forskning har vist at 7-8 timer søvn er tilstrekkelig for å lade opp batteriene. Vi vet også at for mye søvn ikke er bra for oss. På sikt kan det være uheldig for helsa vår generelt og vi kan føle oss lite opplagt for å komme i gang med dagen. Skal jeg beskrive den gode morgen, blir det å komme seg helskinnet ut av senga uten å snuble, strekke seg littegrann, sette på kaffen og vandre litt rundt omkring i stua, inntil kaffen er klar. Selv om det høres litt “eplekjekt” ut gjør jeg litt morgengym også. Men i dag, nå er klokka 0845, vi går ned til vannet for et morgen bad. Vi er heldige, og det skal vi være oss bevisste.
