Noen ganger blir jeg så begeistret for noe jeg leser i avisen at jeg bare MÅ sende en mail eller sms til forfatteren av innlegget. Dette skjedde meg for en uke siden da jeg leste A-magasinet for fredag 4.11, Siste ord av Guro Hoftun. Tittelen var Powerwomen, tusen millioner takk til alle de bra, voksne damene. I motsetning til Viaplays såpeserie med kjendiskvinner som påvirker Leah Behn og damebladredaktør Ingeborg Heldal – (dere vet hun som ble kjendis ved å trykke hånden til Bill Clinton ved dennes Norgesbesøk i 1999) takker Guro navngittekvinner i barnehagen, en rektor, en jordmor og hun som arrangerer pensjonistreiser. “Takk for at dere er robuste, rause, røslige og ekte” skriver Guro. Jeg kaller henne Guro fordi vi hadde en veldig fin sms-utveksling etter min begeistrete mail.
Det er underlig hvor opptatte vi er av de såkalte influenserne som promoverer sminke og rynkebehandling. Og mediene henger seg på – jeg har tidligere nevnt NRKs podkast med Sophie og Fetisha, som i følge programredaktøren skal hjelpe til å få flere unge kvinner til å interessere seg for NRK. Her er det tydelig at denne mannen (for selvfølgelig er det en mann) tror at unge kvinner ikke har annet i hodet enn sminke og fjollete latter. Jeg vet jeg ikke er målgruppe for slike podkaster eller serier, men jeg kjenner såpass mange yngre og unge kvinner at jeg tror jeg kan si at her bommer både NRK og Viaplay på målet. Hvorfor ikke heller ta med noen unge kvinner i Åpen bok med bøker de finner interessante? Eller lage en serie hvor hverdagens powerwomen kommer til orde? Uinteressant og uspennende sier dere, men jeg er ikke så sikker. Jeg husker en serie for mange år siden på NRK som het Eldrebølgen og var en realityserie med gamle mennesker. Den ble kjempepopulær uten sminketips og forslag om kirurgi og ikke bare blant dem 50+.
Tilbake til min begeistring forrige fredag. Jeg løp ut til nærmeste bokhandel og kjøpte boken til Guro Hoftun som heter Eldreliv. Humoristisk og alvorlig forteller den enkelthistorier om eldre mennesker knyttet sammen med en historie fra Guros eget liv. Jeg tror ikke barnebarna mine ville lese den, men kanskje barna som er mellom 45 og 60?
Nå er vi, Thor-Øistein og jeg, i ferd med å pakke koffertene for i morgen går turen til sol og varme. Vi skal fly og jeg burde føle skam, i alle fall når jeg tenker på vår nevø religionshistoriker og professor som blir 54 år i dag og som lever som han mener og sier. Han er i Istanbul og dit har han ikke fløyet for å si det sånn.Han reiser med tog og buss hvor enn han skal og er vegetarianer av hensyn til dyrevelferd og naturen. Sammen har vi i dag gledet oss over at Wisting i alle fall utsettes. Jeg kan tenke meg hva han synes om skiskytterforbundet som kjører 70 – sytti lastebillass med kunstig produsert snø fra Lillehammer til Sjusjøen. Lenger er vi ikke kommet – selv om vi er glade i vintersport så får det være grenser. Thor-Øistein er enig!
Hilsen Ragnhild som skal avstå fra videre hjertesukk om Norge som krigsprofitør. Jeg må sende en begeistret mail til Kalle Moene!
