Hunden Aron døde for to dager siden. Tre av barna våre har hunder og selv har vi dachsen Pia. Ragnhild og jeg har hatt hunder helt fra barndommen, bortsett fra i studietiden. Hund har vært viktig i livene våre.
Men til Aron. Han var en stor Flat Coat retrivier. Han ble 9 år og hadde et godt liv hos Karoline, Christian, Kaspar og Hedda. Han ble egentlig stor- familens hund. Han gjorde mye av seg og jeg tror han var veldig opptatt av meg. Stormløp mot meg, ofte med en liten bamse i munnen. Hoppet gjerne opp og la begge for-labbene på skuldrene mine, og slikket der hvor han kom til. Rett skal være rett. Han var slik når andre venner av familien kom på besøk også.
Han var også kosegutten, om morgenen hoppet han opp i fotenden av senga og storkoste seg.
Men i påsken var det slutt, 9 år gammel. Han var på en liten ferie på Nordfjell, mens nær-familien var på Tenerife. Alt gikk fort. Han virket urolig om kvelden og etterhvert hadde han øyensynlig smerter. Natten ble deretter og neste dag ville han bare ligge i fred. Vennen Mette kjørte ned til dyrlegeklikken i Oslo hvor jeg også stilte. Han var ved ankomst helt utslått, og klinisk undersøkelse med rtg, viste at magesekken var vridd rundt (torquert ventrikel) med null passasje.
Dyrlegen: han overlever neppe generell narkose og operasjon. Intet poeng. Stille og rolig sovnet han inn mens morfar holdt rundt han. Gammel og sentimental mann gråt en skvett.
Et «hundeliv» idag er ikke som i gamledager. Hund på kjetting ute i all slags vær, husker jeg alt for godt. Aron var en del av storfamilien og vil bli husket som det.
Og så noen ord om den gleden vi har av kontakt med et dyr når livet etter hvert kan begynne å glippe. Idag har vi omlag 600 hunder som er besøkshunder på sykehjem og aldershjem i Norge. 80 prosent av plassene er belagt med demente som ikke greier seg selv. Alle rapporter forteller om glede og smil når hundene er på sine daglige besøk. Vi skal også vite at enslige, særlig menn, klarer seg bedre om de har en hund å ta vare på. Det er ingen tvil om at en hund kan endre på livet alene. I klartekst, enslige hunde-eiere, greier seg bedre i det det daglige og får noen bedre år.
Takknemlig Thor-Øistein som nå skal ut med Pia 9 år gml.
