Vi har akkurat vært igjennom årets beredskapsuke hvor vi igjen er blitt minnet på hva vi bør ha liggende som beredskap i tilfelle en katastrofe skulle inntreffe. Dessverre er det nå slik at det virker mer og mer sannsynlig for at noe kan skje som vil sette vår beredskap på prøve. Selv har jeg en kasse i kjellerboden som Thor-Øistein ordnet med for noen år siden og jeg har hverken sett på eller tenkt på å skifte ut noe av det som ligger der etter at Thor-Øistein døde for vel to år siden (shame on me). Mitt eneste bidrag til min egenberedskap er en dubeditt av en radio som kan gå på alt fra solceller til batterier og kan fungere som lommelykt og en powerbank som må lades opp.
I går var jeg på julemøte i Helsehistorisk forum der hovedtema var nettopp beredskap og er blitt tvunget til å tenke litt mer over mitt eget forhold til beredskap. Det var særlig foredraget med tittelen Beredskap – i hodet eller i boden? av Jon Reichelt som vekket meg. Reichelt er psykiater og pensjonert offiser med grad som generalmajor. I tillegg rikskjendis som militærpsykiater i Kompani Lauritzen, TV2 serien som han hyller for nettopp å lære deltakerne (og publikum som ser på) beredskap i hodet. For det dreier seg om resilience, et engelsk ord som Reichelt oversetter med tålekraft. Tålekraft betyr rett og slett at vi må styrke vår mentale beredskap. “Vi kan ikke forberede oss på alt som er usannsynlig. Samtidig er det sannsynlig at noe usannsynlig vil skje” sier Reichelt og ber oss være forberedt uten å drukne i bekymring for alt som kan skje. Jeg tenker på mitt lille, sannsynligvis gått ut på dato beredskapslager, og lurer på om jeg er mentalt sterk nok til å tåle at det uforutsette, uønskede og ubehagelige virkelig skjer. Jeg tenker jeg må lære av Håvamål hvor det står:
Uklok mann ligger alltid våken og tenker på mange ting; da er han trøtt når dagen kommer alt er i ulag som før
Klokt sagt av landsmenn for flere tusen år siden og verd å tenke på når jeg ikke får sove pga tankespinn og unødige bekymringer. Jeg tror boken Tålekraft kan bli en julepresang…..
Av gledelige ting som skjer i vår offentlighet er Høyesterettsdommen i saken som Miljøorganisasjonene anla mot staten når det gjaldt godkjenning av tre oljefelt i Nordsjøen. Dommen sier at staten ikke har utredet tilstrekkelig klimavirkningene av utslipp fra de tre feltene. Nedsiden er at dommen ikke gjelder selskapene som drifter feltene (Equinor og Aker BP) slik at de kan fortsette som før. Men dommen gir sterke føringer før nye tillatelser kan gis og man kan da bare håpe at Wistingfeltet aldri vil bli satt i produksjon.
Så venter vi bare på Tingrettens dom i saken Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus har anlagt mot staten og fortsetter med vår egenberedskap både i hodet og i boden.
Hilsen Ragnhild


