Tredje søndag i advent og nedtellingen til julen er så absolutt begynt. Med nye koronaregler er det blitt endel avlysninger og julens selskapeligheter må planlegges med mye ny logistikk. Som jeg tidligere har fortalt er jeg godt over middels “julete” og med det mener jeg at oppkjøringen til julen er umåtelig viktig. I dag tenker jeg å fortelle litt om mine helt nødvendige tradisjoner, med fare for å gjenta meg selv fra tidligere år. For tradisjoner er nettopp alt det som gjentas år etter år.
Ettersom vi først kom tilbake fra Kanariøyene annen søndag i advent måtte adventskransen lages i full fart og starten ble tenning av to lys. Ikke helt etter vanlig tradisjon, men det fikk gå for denne gangen. Så ankom datter Kjersti med verdens kuleste adventskalender til meg. 24 små poser med puslespillbrikker som julaften altså skal bli et helt bilde. Puslespill er en av mine “guilty pleasures” som jeg gjerne hengir meg til i høstmørket. Nå er et ikke helt ferdig puslespill ryddet unna for å gi plass til adventskalenderpusselet. Jeg har endelig greid å komme ajour (jeg startet jo først 5. desember) så nå legger jeg en liten bit av bildet hver dag frem til julaften og koser meg intenst med det.
Et annet must i adventstiden er pølselaging med Kjersti. I år foregikk tilberedningen av ulike grunner på vårt kjøkken. Ettersom jeg ikke er i besittelse av de nødvendige redskapene for å lage pølser, ankom Kjersti medbringende hele maskinparken. Mitt bidrag var ingrediensene som alle ble innkjøpt hos Strøm Larsen. Vi er ikke i tvil, årets batch er absolutt best ever (det var den også i fjor og året før der, så kvaliteten er stigende).
Vi har som kjent mange barn og barnebarn og tradisjonnen tro skal de få bøker til jul. Selv om boklesing har gått nedover hos barn og unge har jeg en følelse av at ungdommene våre som begynner å bli ganske voksne, faktisk leser mer nå enn de gjorde. Så det blir bok i år også. For meg er det en glede å prøve å finne ut hva som kan være en passende bok for de enkelte. Noen har klare ønsker, andre overlater det til min oppfinnsomhet. Det er en sjanse å ta. Nå er mange av bøkene innkjøpt, andre er bestilt og planene er klare for resten.
Til uken skal Kjersti, Karoline og jeg bake julekaker. Mor og jeg bakte sammen hver førjul i 40 år, helt til hun døde. Den tradisjonen har jeg opprettholdt med de av mine døtre som bor i nærheten. Mor og jeg bakte hjortetakk og berlinerkranser. Dette har vi nå forenklet til biscotti (ikke akkurat norsk julekake) og berlinerkranser. Jeg aksepterer at vi vrir litt på tradisjonene, men det må ikke vris for mye.
Og lille julaften kommer de av barn og barnebarn som som er i området til tradisjonell samling med god mat og drikke og fremfor alt det å være sammen. Det gleder vi oss veldig til.
Hilsen Ragnhild, uforbederlig juleentusiast.
