Fra 1.juli er foreldrepermisjonen endret til 15 uker for mor (i tillegg til de tre ukene før fødselen), 15 uker til far og 16 uker til fri fordeling. Dette har utløst et ras av sinte facebookinnlegg i tillegg til kronikk i Aftenposten og innlegg i flere medier. Jeg kan bare forundre meg over hvor mye følelser det kan vekke at fedre nå får 1 uke mer enn det de hadde før nåværende regjering kuttet i fedrekvoten til 10 uker.

Innføring av fedrekvote har vært en suksess                                                                                                                    Intensjonen bak fedrekvoten var og er at fedre skal få et selvstendig forhold til barnet sitt og måtte ta et selvstendig ansvar også i spedbarnsperioden. Undersøkelser publisert på Forskning.no viser at fedrene stort sett er veldig fornøyd med å ha en egen kvote, at de ikke ønsker for mye fleksibilitet og at fedrene tar ut så mye permisjon som de har lovpålagt rett til, altså kvoten. Tanken var også at i fedrenes permisjonstid skulle mor gå tilbake i jobb eller til studier. Slik har det ikke alltid fungert etter intensjonen, mange par velger å la mor ta ulønnet permisjon eller ferie mens far har permisjon. Det er selvfølgelig det enkelte pars soleklare rett, men litt synd at ikke far får helt egen- og alenetid med spedbarnet. All erfaring tilsier at så lenge mor er tilstede tar hun hovedansvaret.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Foreldrepermisjonen er generøs                                                                                                                                                       Med den nye loven kommer også tiltak for flerlingforeldre som får en betydelig utvidet rett til foreldrepermisjon hvor også begge foreldrene gis anledning til å være hjemme. For alle andre er permisjonstiden 49 uker,  dvs nesten et år med 100% dekning og 56 uker med 80% dekning. 15 uker til mor og 16 uker til fri fordeling gir de mødrene som fullammer lenge mulighet til å være hjemme i permisjon i 31 uker, dvs vel 8 måneder. Det burde være rikelig tid til å komme seg etter fødselen og fullamme i 6 måneder hvis det er ønskelig. Det er forøvrig vist at det er en fordel å begynne å venne spedbarnet til annen mat enn morsmelk fra 4 måneder.

Fedrekvoten er helt nødvendig for å få fedrene til å ta selvstendig ansvar i spedbarnsperioden.                                              Det har vist seg i intervjuundersøkelser fra Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo at fedre stort sett er glade for fedrekvoten, men at de tar ut sine egne tildelte uker (inntil 1.juli 10 uker) og sjelden mer. Dvs at i de aller fleste tilfellene tar mor sine egne uker og hele felleskvoten som var på 26 uker frem til 1. juli. De samme undersøkelsene viser også at 23,2% av fedre som fikk barn i 2011 og hadde rett til kvote ikke tok ut hele fedrekvoten. Sannsynligheten for at fedre ikke skal ta ut fedre kvote er størst hvis mor eller far er innvandrer, har lav utdanning eller at far jobber i privat sektor. Den gode nyheten er at over 3/4 av fedrene tok ut hele fedrekvoten og de aller fleste opplever samvær og tilstedeværelse med spedbarn som et viktig gode. Tidligere undersøkelser har også vist at de fedrene som har alenetid med barnet i spedbarnsperioden får et nærere forhold til barnet sener i livet.

Det er nødvendig med lovpålagte pålegg.                                                                                                                                    Da H/FrP regjeringen reduserte fedrekvoten fra 14 uker til 10 uker skjedde akkurat det mange hadde advart om, nemlig at de færreste fedre tok ut mer enn 10 uker mens de i året det var 14 uker (fra 1.juli 2013 til 1.juli 2014) tok ut 14 uker. Fedrene er helt klare på når de blir spurt at de trenger et pålegg både i forhold til barnets mor og til arbeidsgiver for å ta ut permisjon. De ønsker rett og slett et dytt i form av en lov og da tar de ut så mye permisjon som de “må”.

Likestillings- og forskjellsfeminister.                                                                                                                                      Fedrekvotedebattene viser med all tydelighet forskjellen på likestillingsfeminister som ønsker likestilling både når det gjelder rettigheter og plikter og forskjellsfeminister som mener at kvinner i kraft av sin biologi har behov for et ekstra vern og at det derfor bør og må gjøres forskjell for eksempel når det gjelder lengden på permisjonstiden. Jeg har forståelse for begges argumenter, men i denne saken heller jeg nok mest til likestillingsfeminismen. Jeg synes det er av så avgjørende betydning at mor og far tar et felles ansvar for felles barn og at dette bare kan oppnåes ved at fedrene får et mer selvstendig ansvar også i spedbarnsperioden. Jeg klarer ikke å se noen gode argumenter for at ikke fedrene skal ha like lang permisjonstid som mødrene (15 uker) og at de resterende 16 ukene kan deles mellom dem alt etter hvordan de ønsker å innrette livene sine. 

Hilsen Ragnhild som prøver å forstå, men ikke klarer å se at det er noe galt i å slippe fedrene til tidlig i spedbarnslivet

Alt kommer til en ende.

For 10 år siden var jeg med for siste gang på høydetrening med skøyteløperne våre. Vi bodde i 12-1300 meters høyde og var på treningsturer i 2000 meters høyde. Slik ble det også nå i Val Gsrdena med barn og barnebarn. Det er ikke gondolturen opp i høyden, som forøvrig var en fin opplevelse, jeg nå skal fortelle om, men mange timer på motorveier. Det ble et nødvendig antiklimaks etter flotte turer med sekk i høyfjellet.

Øyelokkene blir tunge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal være ærlig. Etter som årene går/kommer, må jeg bare tilstå at bilkjøringen krever mer disiplin og konsentrasjon enn tidligere. Jeg blir fort distrahert i trafikken og jeg blir ofte etter ett par timers kjøring trett. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke er alene som 80 åring, når jeg plutselig merker et sekund eller så at bevisstheten ikke er bra. 120 og kanskje 130 km i timen er i seg selv temmelig risky, men jeg prøver å ta mine forholdsregler. Jeg stopper hver annen time, går litt rundt omkring, spiser litt brødskive og drikker vann. For virkelig våkne tar jeg kanskje noen raske armbøyninger mot en benk.

Toppidrettsutøvere med påvirkningskraft.

Northug og kompani reklamerer uhemmet for energidrikken Red Bull. De bruker den selv under trening og konkurranser. Tildels for rask energi-tilførsel og tildels for å skjerpe konsentrasjonen. Når jeg så leser at Red Bull brukes av skuespillere, langtransport-sjåfører og andre grupper som må være skjerpet, hvorfor ikke et forsøk? Det er ikke såkalt “blindforsøk med kontrollgruppe”, men rett og slett at jeg har drukket en boks på 250 ml når jeg har merket at det er fare på ferde. Samtidig har jeg tatt de forholdsreglene jeg pleiet å ta. Det korte og lange er: Jeg blir mer våken, jeg blir mer pratsom og de andre i bilen synes at kjøringen er grei. Dr.med. Ragnhild et naturlig skeptisk til det meste og snakker om placebo/narreeffekt osv, men det tror jeg ikke på når det gjelder meg selv i denne situasjonen.

Hva er egentlig Red Bull.

En boks på 250 ml inneholder litt mindre koffein enn en vanlig kopp kaffe, såkalt raske karbohydrater (glukose), litt mer enn i vanlig brus eller Coca, flere typer B- vitaminer og en aminosyre som heter taurin i relativ beskjeden mengde. Inntil 2009 tillot Mattilsynet ikke salg av Red Bull pga koffein-innholdet og usikkerhet rundt kombinasjonen taurin og koffein. EU godkjente imidlertid drikken og nå selges den overalt. Forklaringen på hvorfor drikken virker skjerpende kan ikke ligge i de enkelte ingredienser men heller kombinasjonen. Hva med taurin? Denne aminosyren finnes naturlig l kroppen ( omlag 70 gram) og noe danner vi selv i kroppen. Vi får den ellers i kjøtt, fisk og meieriprodukter. Det er vist at den har en gunstig effekt på all muskulatur og nervevev. Den er også en anti-oksydant. Jeg har nå gått gjennom noe litteratur for å se på mulige “nedsider” ved denne og liknende energidrikker. Det advares mot at barn og helt unge som ikke er vant til koffein, inntar den. Det er beskrevet alvorlig akutt sykdom når unge har drukket flere bokser og særlig i kombinasjon med alkohol. Det er også beskrevet komplikasjoner hos voksne som har hjertesykdom.

Hva er konklusjonen? 

At vi sporadisk drikker en energi-drikk når vi føler behov for det, og særlig når vi har erfaring for at det fungerer, må være helt greit. Enten man er ung eller eldre, så er det klart at slike kjappe løsninger som erstatning for mat til stadighet, bør unngås.

Hilsen Thor-Øistein som nå kjører liten langsom hagetraktor.

Mormor og morfar er heldige. Datter, svigersønn og barnebarn på 12 og 10 år ville ha oss med på tur i Dolomittene. Vi var der sammen for tre år siden, på samme lille familiehotellet øverst oppe i Val Gardena, i landsbyen kalt Selva eller Wolkenstein som ligger på 1600 meter. 

Aktiv ferie

Poenget med reisen var turer i fjellet, fjell så annerledes enn de norske som det går an å bli. Med blomstrende alpeflora i 2000 meters høyde og utsikt til høye, spisse fjelltopper som vi heldigvis bare behøvde å beundre på avstand. Mormor er vant med å gå i norske fjell hvor det er dagsmarsjer mellom hyttene som tilbyr mat og overnatting. I Val Gardena var høyfjellet en gondolreise unna, fra 1600 til 2200 meter, og høyfjellet bød på mange muligheter for å leske tørste struper eller fylle sultne mager med alt fra lette snacks til solide middagsmåltider.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første mulighet var som regel der gondolen landet slik at det var fullt mulig å ta heisen opp, sitte på en solterrasse og spise lunsj hvis ikke formen tilsa fottur i fjellet. Vi så ikke det som et alternativ, men med barn på tur er det greit at vi kunne ta en rast med litt drikke etter å ha gått en time eller halvannen. Dessuten var det mye spennende å se på hyttene, kuer, sauer, alpakka og esel for å nevne noen.

Gammel kultur holdes i hevd

Folk i Syd Tyrol er med rette stolte av fjellet og kulturen sin. Aktiv gårdsdrift med store bølinger som passerte oss hver dag før frokost. Kuflokkene ble samlet av Oma og Opa, (om vinteren lærere på den lokale skolen, om sommeren gjetere), fra 8 forskjellige små bruk og fulgt oppover i fjellet på et frodig beite. Hedda 10 år deltok med å følge kuene på beite hver morgen, og var med på å hente dem om kvelden.

På tur i fjellet med Bruno, vår vert, var vi innom en hytte hvor eieren ved siden av å servere kaffe, te og mineralvann, blåste på vanlig horn og alpehorn. Samtidig hadde vi gleden av å beundre 83-åringen som slo gress med selvsmidd ljå.

Når uhellet er ute

Det er dessverre kort vei mellom gode dager på tur i fjellet og et fall som får store konsekvenser. Far og sønn på sykkeltur, uflaks, skrensing på en stein og fall. Sønn 12 år tilkaller ambulanse, han husket godt hva nødnummeret var, og gode hjelpere strømmet til. Syklene ble fraktet tilbake til utleiestedet av hjelpsomme nederlendere og far og sønn ble fraktet i helikopter til det lokale sykehus. Det hele endte godt med dyktige kirurger og velutstyrt sykehus i dalen, men det blir et sykehusopphold på 4-5 dager. Da skal vi være glade for gode ordninger vi har med forsikringer og europeisk helsehjelp. Alt i alt en strålende og minnerik tur med en svært uheldig avslutning som tross alt endte godt.

Hilsen Ragnhild som er hjemme i Norge

Lunsj og middag i det grønne.

Jeg har allerede skrevet det noen ganger. “For en sommer vi har sørpå i år!”. Nå er det 20-25 grader hver dag og badevannet er strålende. De flest måltidene spises ute. Noen ganger blir det bare ett par brødskiver i full fart og andre ganger setter vi oss rundt det store bordet med god mat og drikke. Og det er nettopp dette jeg har lyst til å skrive litt om. Det er litt usikre tall, men det er omlag 10 av befolkninger som er totalt avholdende fra alkohol. Resten bruker alkohol, noen mer eller mindre daglig, noen bruker det bare i festlig lag. Etter en lang dag med uteaktiviteter kan det hele avrundes med grillmiddag med besteforeldre, barn og barnebarn. Øl eller vin til de voksne og saft til barna. Veldig sjelden at det blir noe mer enn ett par glass vin eller øl, men likevel nok til det blir litt livlig. Er det så galt da?

Hva vet vi om barns reaksjoner når de voksne drikker alkohol?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det ble tidligere iår gjort en undersøkelse blandt barn for å få klarhet i hva barna synes om at mor og far drikker alkohol i ferien. De ville helst at de voksne drakk lite i ferien, maks ett til to glass når de var sammen med barn. Tidligere undersøkelser har vist at barna blir utrygge når vi voksne oppfører oss annerledes enn vi pleier. Vi kan selv tro vi blir festligere og morsommere, men det er usikkert om barna ser det slik. Barna vil ha den tryggheten den vanlige mor,far,bestemor og bestefar gir. Det er sansynligvis greit at barna kan oppleve festlige måltider uten at det står vin eller øl til de voksne på bordet hver dag? Huff, dette høres litt moralistisk ut, men det kan i gitte situasjoner være triste situasjoner. Se en gang til på bildet jeg har lagt ut. Det minner litt om “Hipp, hurra” fra Skagen for 120 år siden. Stemningen ser ut til å være fin, så får vi håpe at barna også synes det er greit.

Moderasjon er greit for alle!

Nylig ble en stor studie publisert. Over 600 000 fra 19 såkalte høyinntektsland ble fulgt gjennom flere år. Undersøkelsen presenterer mye tall som for de fleste av oss er uinteressante. Derfor blir det her litt fra sammendraget med konklusjoner. Denne viser det vi egentlig har visst bestandig. Moderate alkoholinntak er greit for helsa vår. Og hva er så det? Omregner vi så dette fra gram og enheter alkohol  til  glass vin i uken, så sier tallene:  Drikker vi fra 6 til 12 glass per uke, blir livet hos en 40 åring  redusert med ca 6 måneder. Drikkes det mer enn 20 glass i uken, er det en levetidsforkortning på ca 4-5 år. En slik undersøkelse forteller om sannsynligheter i en stor gruppe og ikke om enkeltmennesket! Greit å forstå.

Mange av oss synes at et glass øl eller vin er godt. Skuldrene senkes og pratene går greit. Men vi bør ha i tankene at det stadig er noen, også i besteforeldre-generasjonen som ikke greier å holde det der. Men la oss prøve!

Hilsen Thor-Øistein

Jeg er heldig.

Vi er heldige og har flere barn og barnebarn. Barnebarna er fra 31 til 10 år. De eldste lever selvsagt sine egne liv, men det er stas når vi treffes. Nå har jeg tenkt å fortelle litt om ferielivet med barnebarn  i alderen 10 til 16 år. Men først noen ord om hvordan jeg selv opplevde livet med mine besteforeldre omlag 70 år siden. Besteforeldrene på begge sider var gårdbrukere. Da jeg var liten gutt var de veldig gamle, dvs mellom 70 og 75 år. De var slitne og sa ikke så mye, men de virket veldig snille og trygge. Jeg husker godt at å sitte på fanget til morfar, det var stas. Han luktet litt gammel mann og pipetobakk. Vi kunne også gå en tur i fjøset, stallen eller grisehuset for å se på dyra. Alt var så rolig å stille og det ble ikke sagt så mye. Etterhvert som jeg ble litt eldre, spurte bestemor om hvordan det gikk på skolen og om hva jeg skulle bli når jeg ble stor.

Mange aktiviteter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik denne fantastiske sommeren har blitt her sørpå, blir det mye uteliv. Vi hopper i havet, alle kan svømme og takk og pris for det. I en gammel trebåt ror vi over til en holme og fisker.  Denne uken har det blitt et par torsk og en berggylt. 12 åringen med stanga trenger forløpig bistand til å få fisken av kroken og til å brekke nakken på den. Det skal også læres. Vi prøver å la ungene finne på ting selv. Det kan være trampoline hopping, noen ganger både en og to timer inkludert noen korte pauser hvor alle ligger på trampolinen og små-prater. Denne store Jump-king trampolinen har sansynligvis vært en av våre beste investeringer. Barna blir spreke og de blir naturlig slitne om kvelden, Lettere å få i seng. Fra de har vært 10 år har jeg lært dem å skyte på blink. Først og fremst for at de skal kunne behandle et våpen med den største respekt. Vi kunne selvsagt latt det være for å late som om våpen ikke fantes. Slik er ikke hverdagen, før eller senere vil de bli konfrontert med virkeligheten. Ettersom jeg kan endel om våpen, så har jeg valgt å lære dem om våpen. 12 åringen forbauser meg stadig med sine kunnskaper. Han hadde lest seg opp om pistoler, revolvere,ammunisjon og kalibere.

Måltidene er inngangsporten til spennende samtaler.

Stort sett lever barna opp til besteforeldrenes ønsker om at måltidene skal være i mobilfri sone. Igår ble det norsk politikk. 15 åringen gikk rett på sak. Hva stemte dere på ved siste valg? Å prøve seg på ” det er hemmelig valg eller det er en privatsak” er dårlig måte å komme unna på. Det endte opp med at vi prøvde å forklare forskjellene mellom partiene og barna fulgte opp med mange og gode “hvorfor”. Neste “store” tema kom da jeg satt alene med 15 og 12 åringen. “Tror du det finnes en Gud”. For en vel 80 år gammel mann må jeg bare tilstå at dette emne svært så ofte er i tankene mine, men på sparket å gå inn på det var utfordrende. Jeg tok barna på alvor.og prøvde etter beste evne å gi utrykk for min tvil og tro.

Hilsen Thor-Øistein som har en utfordrende sommerferie

Jeg innrømmer det gjerne, jeg og min generasjon tilhører steinalderen, våre barn har knapt beveget seg ut av bronsealderen mens barnebarna er fullbefarende digitale vesener. Smarttelefonen er en helt nødvendig del av hverdagen allerede for 9-10 åringer og selv førskolebarn kan bruke nettbrett. Nå reiser det seg bekymrede røster og ordet forbud svirrer i luften. Er det så farlig da? Og er ikke den digitale virkeligheten kommet for å bli?

Ane Dahl Torp og Simen Spurkland

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rLJ9J8/-Digital-roykelov–som-a-ga-baklengs-inn-i-fremtiden–Simen-Spurkland

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vmPBQV/-Skolen-bor-ha-en-holdning-til-sosiale-medier–Ane-Dahl-Torp

To viktige stemmer som snakker om det samme og allikevel med totalt forskjellig inngangsport. Den første etterlyser skolens engasjement i elevenes bruk av sosiale medier og undres om ikke barneskolebarn burde kunne være uten en smarttelefon mens den andre oppfatter alle som reiser kritiske røster som bakstreverske og på vei til å gå baklengs inn i fremtiden. 

Den digitale virkeligheten er kommet for å bli

Fra mitt ståsted synes det som det er et underforbruk av digitale plattformer blant de eldre – særlig de over 65 år, men er det ikke også et overforbruk blant barn og unge voksne ( “unge” voksne opp til 50 års alder)? Jeg ser for meg et bilde jeg fikk på e-posten min av 6 voksne menn i en gondol på en av Venezias kanaler, alle med blikket stivt festet på telefonen de holdt i hånden. Hva går de ikke glipp av?? Venezia er i ferd med å synke i havet, og så benytter de seg ikke av muligheten til å se denne vakre byen. Går vi ikke glipp av en rekke menneskelige relasjoner når vi snakker sammen på snap chat i stedet for ansikt til ansikt? Skolen gjør mye, har  ofte mobilforbud i klasserommet og samtaler om bruken av sosiale medier. Men døgnet har mange flere timer enn de 4-7 som tilbringes på skolen så foreldrenes engasjement burde være like sterkt her som i barnas fritidsaktiviteter, som Spurkland skriver.

Ja takk begge deler

Digitale plattformer og sosiale medier gir fantastiske muligheter både til kommunikasjon og til kunnskap. Melder vi oss ut er vi på alle måter utenfor. Her er jeg helt enig med Spurkland, i stedet for å demonisere de sosiale mediene må de kunne brukes konstruktivt, også i skolen, men fremfor alt i hjemmene. Spurkland er ungdomsskolelærer, dvs har elever fra 13 år som er store nok til å forstå og kunne påvirkes i en positiv retning ved bruk av digitale medier. Men er det nødvendig for barn i barneskolen å ha en smarttelefon og være på nett med andre hele tiden? Her følger jeg Dahl Torp som etterlyser en større bevissthet rundt hva det gjør med 9-10 åringer å høste likes og legge ut bilder ( for de er på Facebook og Instagram uansett hva disse plattformene har for aldersgrenser). Barna trener en telefon til å ringe og sende meldinger med, men må det være en smarttelefon?

Det piper fra hornet på veggen

Vi i øvre besteforeldrealder har ikke full forståelse for hva som skjer i den digitale virkeligheten. Men vi har fortsatt øyne og ører, vi ser at barnebarna tar frem telefonen når samtalen ikke lenger dreier seg direkte om dem og vi leser om hva som skjer der ute i en verden som fortsatt er noe fremmed for oss. Vi bryr oss veldig om barnebarna våre og ønsker en god barndom for dem. Vi vil så gjerne at de kan se noe av den virkelige verden og snakke med virkelige mennesker samtidig som de drar nytte av alt det nettet kan by på av blant annet kunnskap. Vi gamle har kanskje fortsatt noe å bidra med selv om vi sitter i et horn på veggen.

At “Sjarmen med tarmen” for noen år siden ble en bestselger viser bare med all tydelighet hvor opptatt vi er av tarmen og dens funksjoner. Mat og helse er førstesidestoff i tabloidpressen og allehånde råd om hvordan spise mest mulig sunt og hvordan gå ned i vekt på en enklest mulig måte er viktige bestanddeler både i dags- og ukepressen. Bortsett fra noen litt underlige råd om tilskudd som garantert får deg til å gå ned i vekt eller spesielle dietter, handler det stort sett om det samme, et variert kosthold med mye frukt og grønt, grove kornsorter og lite rødt kjøtt.

Hvordan styrer tarmen helsen vår?

Tarmen inneholder milliarder av bakterier, ca 1 1/2 kg bakterier, mye mer bakterier enn celler i kroppen forøvrig. Det er i tykktarmen det finnes flest bakterier, hvorfor vi har en tykktarm har en kjent gastroenterolog forklart med at det er fordi vi skal kunne spise gress. Bakteriene sørger for at næringsstoffene blir spaltet og tilgjengelige for opptak. Det antas også at bakteriene “snakker” med immunsystemet, med hormoner og med nervesystemet. Det vi mener med sikkerhet å vite i dag er at en sunn og balansert tarm er av stor betydning for en god helse uten at mekanismene er fullt ut forstått.

Sammensetningen av bakteriene i tarmen,

Tarmfloraen er forskjellig og avhengig av genene våre, av det ytre miljøet vi lever i og kosten vår. Et spedbarn født på vanlig måte får en annen flora enn et født ved keisersnitt, vi med en typisk vestlig livsstil har en annerledes flora enn de som lever under helt andre forhold. Det kan se ut som om tarmfloraen tilpasser seg det miljøet vi lever i og den maten vi spiser slik at vi kan nyttiggjøre oss kosten vår best mulig. Samtidig er det noen matvarer som helt klart er en fordel for en variert og god tarmflora samtidig med at annen mat er uheldig. 

Snille og slemme bakterier

Det er svært mye vi ikke vet om funksjonen til tarmbakteriene? Det vi imidlertid vet er at det er viktig at det er en rimelig balanse mellom de flere tusen bakterieartene og stammene og at ikke enkelte stammer overtar. Langvarig bruk av antibiotika kan for eksempel skade denne balansen og føre til fremvekst av enkelte ikke så snille bakteriestammer. Tilstanden hvor “snille” bakterier kommer i ubalanse med “slemme” bakterier kalles dysbiose som betyr ubalanse i tarmen. Ved den aller vanligste tarmlidelsen hos mennesker, irritabel tarm, kan slik ubalanse være en medvirkende årsak.

Hvordan sørger vi for tarmen vår på best mulig måte? 

Som jeg skrev innledningsvis er den beste måten å sørge for en frisk tarm å ha et variert kosthold. De fleste forskere er enige i at kostrådene som Helsedirektoratet har kommet med fortsatt holder mål. Det vil si grove kornprodukter, mye frukt og grønt, proteiner fra fisk heller enn kjøtt og minst mulig rødt kjøtt, dessuten minst mulig prosessert mat. Disse rådene står seg og har stått seg lenge, men allikevel er det enkelte miljøer som fremsnakker spesielle dietter for bedre helse. Mange av disse diettene er døgnfluer mens andre er forbausende varie tross lite vitenskapelig støtte. Selvfølgelig er det noen som trenger spesialdiett pga sykdom, for eksempel cøliaki eller matallergi. Men det er en stor diskrepans mellom alle som tror de trenger en en spesiell kost uten enkelte matvarer og de som virkelig trenger det.

Tarmhygiene – hva med tarmskylling?

i vår overrenslige tid virker det naturlig å vaske tarmen som vi vasker kroppen. Det har dukket opp flere “klinikker” som tilbyr tarmrens ved tarmskylling. Dette annonseres heftig for og mange går nok på limpinnen og tror en sunn tarm er lik en ren tarm, altså en skylt tarm. Dette er imidlertid ikke å anbefale, i beste fall har det ingen hensikt, i verste fall er det skadelig.

Hilsen Ragnhild som tror det enkle er det beste, variert mat i passende mengder.

Alle snakker fotball nå om dagen.

Nå har fotball VM i Russland vart en ukes tid. Etter flere uker med forhånds-omtale er det endelig igang. Selv nå i gruppespillet går det nærmest på livet løst. Kollega Ole Didrik Saugstad skrev forleden at det på mange måter er vår tids gladiator kamper. Jeg har bedrevet mange former for fysisk aktivitet selv, men har aldri spilt aktiv fotball. Saugstad skrev også om sin egen “manne-gruppe” som hadde spilt fotball regelmessig i 30 år, og nå er han pensjonert professor i barnemedisin. At han i samme omgang ga uttrykk for glede og entusiasme, var knapt overraskende. Og nå skal jeg spille litt videre på “fotball hele livet”.

Dansk fotball-kultur også utover VM fotballen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er all grunn til å beundre dansk fotball. At landslaget har vår Åge Hareide er greit. For flere år siden traff jeg en gjeng gubber på min egen alder som hadde samlingsstund på en pub. De virket nydusjet, stemningen var høy og høylydt. Jeg kom i snakk med noen av dem og de fortalte at de møttes til fotballtrening/fotballspill et par ganger i uken og det hadde de gjort “bestandig”. Seniorfotballen er en kultur i Danmark, ikke bare for menn men etterhvert også for kvinner. Jeg har også forstått at dette er ganske omfattende. Professor Peter Krustrup har forsket mye på helsekonsekvenser og fysisk aktivitet og ikke minst ved fotball. Jeg skal se litt nærmere på hva han har skrevet.

Men hva er det spesielt med fotballen?

Jeg har mange ganger her skrevet at 2/3 deler av oss er for lite i bevegelse. Skal vi få folk i gang må det helt være sosialt, hyggelig og moro. At en gjeng har spilt aktiv fotball til de er 40 år, så ser det ut til at ganske mange fortsetter videre i livet med dette i Danmark. Det spilles da gjerne på mindre baner og kanskje på det som likner fotballbingene i Norge. Folk som har holdt seg i ro i mange år, er også lett å få med på dette. At det er moro, de føler seg ganske raskt litt sprekere, synes å være en god grunn til at de fortsetter. Peter Krustrup har publisert mye eget arbeide og har også gått gjennom en rekke publikasjoner (ialt 31) i en såkalt metaanalyse.

Hvilke helse-konsekvenser har han funnet?

I ett arbeide ganske nylig publisert, ble en gruppe menn i alderen 65-80 år undersøkt. De hadde spilt fotball 2 ganger i uken i ca 40 år. De ble sammenliknet med såkalte kontrollgrupper. De hadde bedre balanse, de hadde generelt bedre muskelstyrke, de hadde bedre kondisjon, blodtrykk var i snitt mer normalt, fettverdier i blodet var gunstig og insulin ømfintligheten var tilfredsstillende. Forskerne fant at de fleste ting var bedre enn hos de som joget. Det er ellers mye som tyder på at lagsspill som håndball, volleyball, innebandy osv, gir de samme resultater. De danske forskerne ser nå nærmere på seniorfotballens konsekvenser på aldring og kognitive egenskaper. All annen forskning rundt fysisk aktivitet i seniorårene viser at dette er gunstig for oss, så slik blir det vel for de aldrende fotball-entusiaster også.

Men uansett, i sommer vil jeg fortsette å sende noen pasninger til fotballspillende barnebarn. Samtidig fryder jeg meg over fremgangene til Danmark, Sverige og Island.

Hilsen Thor-Øistein

Er hurtigmat på bensinstasjonen bare elendighet?

For noen dager siden kunne avisene fortelle oss at 820 000 nordmenn kjøper hurtigmat 1 eller flere ganger i måneden i kiosker eller på bensinstasjon. Ser vi nøyere på tallene er det 216 000 som spiser pølse på bensinstasjonen hver annen uke, mens 130 000 kjøper baguetter, sandwich eller matpakke ukentlig. Etter som brødskiver med vanlig pålegg stort sett er greit, skal jeg nå se litt nærmere på hva som kan være galt med pølser.

Klassifisering av bearbeidet mat.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det foreligger en såkalt Nova klassifisering av mat. På en skala fra 1 til 5 har vi feks fisk og kjøtt i naturell form i klasse 1. Såkalt “ultraprosessert” mat som pølser og lignende, finner vi i klasse 5.  I pølser kan kjøttmengden og kjøttkvaliteten variere. Det er tilsatt smaksforsterkere, kunstig farge kryddere, ting som bedrer holdbarheten, ekstra fett, for ikke snakke om salt i overkant av hva som er bra for oss. Hva vet vi om det å usunne ved å spise slik mat? En stor observasjonsstudie fra Frankerike er nylig publisert. De fant at gruppen som spiste denne ultraprosesserte maten fikk noe hyppigere kreft enn de som stort sett holdt seg til ikke sterkt bearbeidede råvarer. En rekke forskere har prøvd seg på å forklare dette. Det har endt opp med en rekke spørsmålstegn. Ingen enkelt faktor feks i pølsene, finnes direkte helseskadelig. Da ender vi opp med å se nærmere på den såkalte cocktail-effekten. Mao, er det summen av det som er i pølsa, som ikke bra for oss? Så vidt jeg har greid å lese meg til, ingen har noe godt svar.

Skille mellom sunt og usunt er egentlig kunstig!?

Jeg spiser ett par wiener pølser kanskje en gang i måneden. Det er kjempegodt og jeg har god samvittighet. Jeg tror neppe at dette ødelgger helsa slik at jeg blir en byrde for samfunnet. Ellers lever vi stort sett etter de offisielle anbefalinger med mye fisk og grønt. Men jeg har sagt det mange ganger før, det viktigste er å ha det hyggelige og kose seg med maten. Store feite koteletter og søte deserter flere ganger i uka, kan neppe kalles sunt. Et slikt måltid av og til kan være bra for den mentale helsa.  Sunt eller ikke sunt har med mengde og hyppighet å gjøre.

Gunhild Stordalen og Camilla Stoltenberg

har nylig skrevet bra om “Mattiltakene verden trenger”. Hovedagendaen er: Vi må spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjon utarmer jorda vår og vi er nødt å redusere kjøttmåltidene av helsemessige grunner. Jeg legger til selv, hadde vi enda spist lammekjøtt fra dyr som beiter ute og reinsdyrkjøtt fra vidda!? Dvs kjøtt fra dyr som velger selv hva de vil spise. All forskning idag peker på at overspising av fett og kjøtt fra fjøset og høyt forbruk av sukker er det mest helseskadelig vi foretar oss. At vi tross all informasjon ikke tar hensyn til dette, får være en personlig sak, tror vi. De fleste som leser dette er vel i besteforeldregenerasjonen og vår oppdragerfunksjon er begrenset. Men at foreldre med barn har et stort ansvar for hva de putter på tallerkenen til barna, bør det ikke  være vil om. 

Hilsen Thor-Øistein som ser at dette minner om en kjepphest for han også

Litt vondt i magen? Tidligere så vi det an og som regel gikk det over av seg selv. Nå kreves ofte en diagnose. Foreldre (les mødre) er storforbrukere av informasjon på nett, og særlig opptatt av alt som skrives om sunn og riktig mat. Det de færreste er opptatt av er å kvalitetssikre all denne urskogen av informasjon og dermed havner mange i en umulig situasjon hvor viktige næringsstoffer holdes borte fra barna. Verstingene er nok kumelk og gluten hvis vi skal gjennomgå alt som sies og skrives om disse matvarene.

Forskning tilbakeviser glutensensitivitet

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Under denne overskriften i Aftenposten skriver redaktør i Forskning.no Nina Kristiansen om feilaktig egendiagnostikk av ikke å tåle gluten. https://www.aftenposten.no/viten/i/zLyaKK/-Forskning-tilbakeviser-glutensensitivitet–Nina-Kristiansen For meg som har brukt mange år av livet mitt til å prøve å overbevise foreldre, først og fremst mødre, om at barnet deres tåler melk og gluten og at dette ikke er farlige matvarer var dette god lesning. På Voksentoppen hvor jeg arbeidet gjorde vi systematiske kostforsøk som i de aller fleste tilfeller førte til at barn kunne spise de aller fleste matvarer som var blitt holdt borte fra dem i aller beste, men misforståtte mening.

Det dreier seg ikke bare om gluten

Det er dessverre slik at mange barn får beskjed hjemmefra at de ikke tåler forskjellige matvarer. I dag feires det knapt en bursdag uten at en eller flere kommer med egen matpakke fordi de ikke tåler det som serveres.  Hva det gjør med et barn å bli stemplet som annerledes kan det sies mye om. At noen barn er allergiske eller har ekte glutenoverfølsomhet (cøliaki) skal på ingen måte underslås, men det er langt færre en den mengden barn som helt unødvendig holdes borte fra et normalt kosthold.

Hvordan er det blitt slik at helt friske barn blir stemplet som syke?

Diagnosesamfunnet har mye av skylden. Det finnes ikke lenger små avvik fra A4 kroppen uten at ønske om en diagnose dukker opp. Litt utslett f.eks. blir straks noe som må få et navn, magesmerter som på ingen måte er veldig plagsomme må også diagnostiseres. Veien til å søke på nettet er kort og diagnoser stilles langt utenfor helsevesenet. Hvis legen våger seg til å si at dette er ufarlig og går over av seg selv er det dårlig håndverk og en hjemmesnekret diagnose settes etter å ha konsultert Dr. Google. Mange barn som holdes unna forskjellige matvarer har ingen allergi- eller overfølsomhetsdiagnose fra helsevesenet – mødrene har funnet ut selv på barnas vegne hva de ikke tåler.

ikke bare foreldre til barn, men også voksne diagnostiserer seg selv

 Vi lever i en tid hvor det perfekte livet og den perfekte kroppen er målet. Små avvik tåles dårlig, Livet går ikke alltid på skinner og da er det lettere å ty til en sykdomsdiagnose som kan kureres med å kutte ut gluten fra kosten enn å se realitetene i øynene. Dobbeltarbeidende kvinner blir naturlig nok slappe og slitene. Når noen nettsteder forteller deg at det å være slapp og sliten er et sikkert symptom på at det er noe i maten du ikke tåler, ja da er det lett å prøve og kutte ut f.eks. gluten. Hvem er det som skor seg på disse vrangforestillingene? Først og fremst alternative utøvere som diagnostiserer matoverfølsomhet hos alle som kommer til dem og produsentene av tilskudd som er helt unødvendige for dem som spiser normalt.

Hilsen Ragnhild som er opptatt av et sunt og normalt kosthold