Lever vi i en rettsstat?

Så er det skjedd igjen – rettsstaten Norge er tatt med buksa nede. Viggo Kristiansen har sittet nær 21 år i fengsel for en forbrytelse han ikke har begått. Riksadvokaten var klokkerklar i sin oppsummering da han sa at ingen av bevisene mot Kristiansen holdt vann og han er uskyldig. DNA-bevisene viser Kristiansens uskyld og telefonbeviset plasserer ham på et helt annet sted enn Baneheia da drapene ble begått.

Viggo Kristiansen er ikke den eneste som har vært utsatt for justismord i vårt land. Fetteren til Birgitte Tengs som har levet med mistanke mot seg i årevis og en erstatningsdom selv om han ble frifunnet i Lagmannsretten. Per Liland og Fritz Moen, og ikke å forglemme Fredrik Fasing Torgersen som satt 16 år i fengsel for et mord han etter all sannsynlighet og meningen til flere  eksperter i medisin og juss ikke hadde begått, ikke kunne ha begått. Han fikk aldri saken sin gjenopptatt tross flere ansøkninger, men etter det vi nå vet om gjenopptakelseskommisjonene er det bare nok en skandale.

Viggo Kristiansen søkte om gjenopptakelse fem ganger og fikk fire avslag. Den femte ville også ført til avslag hvis lederen for kommisjonen, Siv Hallgren, hadde fått det som hun ville. Heldigvis fikk hun ikke det og gikk av i stedet. Hva er det med disse juristene? Er det et slikt prestisjetap å akseptere at det kan ha vært gjort en feil under etterforskning og domsavsigelse og godta at en person kan få en ny sjanse ved en ny rettssak?

Når det gjelder prestisje tror jeg leder for kommisjonen da Fredrik Fasting Torgersen søkte for fjerde gang (etter at han var løslatt), Janne Kristiansen, led av juridisk tunnellsyn. Hun presterte å uttale på et seminar i forbindelse med gjenopptakelsen at “medisinen kan si hva de vil, her gjelder jussen”. Personen som fikk denne salven presentert var Per Brandtzæg, professor i patologi og en av våre aller mest anerkjente fagpersoner på den tiden, både nasjonalt og internasjonalt. Brandtzæg kunne vise steg for steg at de såkaldt fellende bevisene mot Frerik Fasting Torgersen ikke holdt vann. Men for Janne Kristiansen var det fullstendig uten betydning. Hennes tunnellsyn var det som gjaldt. Nå er det mange eksperter som mener at Gjenopptakelseskommisjonen ikke gjør den jobben de skal gjøre og den skal granskes. På tide, men det hjelper ikke Fredrik Fasting Torgersen som døde i 2015 uten å ha fått saken sin gjenopptatt. I dag ville han kanskje også fått Riksadvokatens beklagelse.

I flere år levde jeg tett på Torgersensaken fordi mor var en av hans støttespillere sammen med Per Brandtzæg, Cato Schiøtz, førstelagmann Nils Erik Lie, professor i juss Ståle Eskeland og mange mange flere. Flere år etter Torgersens død lever saken fortsatt i podkaster, avisinnlegg, tweets og annet. Dette er et justismord som aldri fikk en avslutning og en beklagelse. Jeg er lei for å ikke stole på at Norge er en rettsstat, men mye av det som er skjedd gjør at jeg ikke kan stole på det. Nå er det bare å håpe at noen har lært og at granskingen av Gjenopptakelseskommisjonen fører til at de som mener seg uskyldig dømt kan få tatt opp saken sin på nytt.

Hilsen Ragnhild, som alltid opprørt

 

Hvor mye skal vi plage oss selv ?

“Nå er det slik at”, ja slik starter alle politikere  når de kommer med sine utredninger i Dagsnytt 18. Og nå er det min tur. I løpet av mitt lange doktorliv har jeg fremsnakket fysisk aktivitet og en sunn livsstil. Jeg gjør nok det fortsatt, men prøver å være litt mer varsom. Uansett hvordan vi lever, kan det være utenforliggende faktorer som flaks og uhell som blir av betydning for hvordan det går med oss. For 60 år siden sto det lite om dette i dagspressen og NRK var ikke noen typisk helsekanal. Idag kan VG og Dagbladet fortelle at helsestoff på forsiden  gir størst omsetning. “Slik forebygger du demens”, skal være en sikker vinner.

Utgangspuntet for avisoverskriftene er ofte store vitenskapelige undersøkelser som kan fortelle at visse livsstilsendringer er av betydning for helsa i eldre år. En stor amerikansk undersøkelsen, som nylig ble publisert, verifiserte vel endel vi visste fra før, men som likevel er viktig å få med seg i den store sammenheng. La meg ramse opp:  Vi må unngå overvekt, høyt blodtrykk, diabetes 2, vi må være i daglig fysisk aktivitet, vi må være svært måteholdende med alkohol, ikke røke og vi bør spise mer fisk, frukt og grønnsaker. Vi bør unngå å bli deprimerte og vi bør ikke  utsette oss for mulige hodeskader. Vi bør være sosialt og intellektuelt aktive og best av alt, lengevarende bred utdannelse gir oss en god hjernekapasitet som varer i noen grad til vi blir gamle. Når det så røyner på, så gir det oss en ekstra kapasitet.

De fleste av disse faktorene er av forebyggende betydning generelt for en god helse i alderdommen. Men som jeg har sagt og skrevet tidligere, de viktigste faktorene for god helse i alderdommen er flaks og gode gener. Så går det selvfølgelig an å ødelegge for seg selv med en usunn livsstil samtidig som en rimelig sunn livsstil gir flaksen et ekstra spark.

Så til mitt poeng  denne gangen. Forleden hadde vi fårikålmiddag med gamle venner, 80 år pluss/minus. Litt helseprat ble det jo og en slags konsensus var det. Vi prøver på alle måter å være aktive, ser venner og familie, går turer og noen bruker litt tid på å beholde muskulær styrke. Vi koser oss med mat og måtelig med drikke. Vel, dette er bra nok i vår alder. Noe mer mas er ikke nødvendig.

Ærlig talt, dette høres kanskje kleint ut fra en som har skrevet  bok om å trene i eldre år. Ser vi på motivene for å være fysisk aktiv f.eks 70-pluss, så nevner de fleste at trening føles bra her og nå. og at det er en investering for at vi skal være istand til å være aktive i årene som kommer.

Hilsen Thor-Øistein som idag har gått en hyggelig tur i skogen og rundet det hele av med litt strikkøvelser. God helg !

Podkaster til besvær

Podkaster er den nye hypen – fra bloggosfære til podkastsfære – alle vil gjerne ha sin egen podcast og mediehusene kaster seg på den nye bølgen. Selv min kjære Thor-Øistein var inne på om vi ikke nå skulle komplettere seniorlivet med en seniorpodkast. Jeg er ikke helt enig, men det er en annen historie.

Jeg er nok gammel og sur, men jeg ser med stor misbilligelse på NRKs nye satsing på podkaster og nå dreier det seg om å trekke til seg unge mennesker. Det er særlig to podder som henvender seg til de unge, Millionærhjerne, som selv om det ikke sies direkte henvender seg til gutter 15 – 25 år, og Sophie og Fetisha som nok helst henvender seg til unge jenter. Kan godt tenkes disse podkastene blir en suksess for NRK med mange lyttere, men det til en pris jeg skulle tro NRK helst ville være foruten. Poddene markedsfører materialisme og usunn utseendefokusering. Ønsker vi at våre ungdommer først og fremst skal fokusere på penger og utseende?

Heldigvis er det ikke bare jeg, gammel og sur feminist, som reagere. I Klassekampen mandag skriver Selma Flo Munch (sikkert også en sur feminist, men slett ikke gammel) at når nå den mye omtalte klinikken Nomi åpner dørene er det nok en klinikk som har som forretningsmodell å få kvinner, særlig unge kvinner til å føle seg stygge. Sophia og Fetisha får gjøre det samme – fortelle følgerne sine som først og fremst er unge kvinner at hvis de bare opererer litt her og injiserer litt der så blir de vakre og rike, som Sophie Elise. Vel og merke hvis digre lepper fulle av fillers og unormalt svære pupper fyllt med silicon er vakkert, jeg synes ikke det, men jeg er som sagt gammel og sur. Nå er ikke podkasten helt ukontroversiell innad i NRK heller. At Sophie Elise får lov å bruke NRKs sendeflate kommersielt er mildest talt underlig.

Men det er ikke bare gamle og sure feminister som reagerer. I Aftenposten mandag skriver Sofie Sinnes, 16 år at selv om hun er i målgruppen (kvinner 15 – 25 år) blir hun ikke truffet. Hun føler at her går NRK mange skritt tilbake i tiden. I stedet for å lage stoff for ungdom som går i dybden på virkelige problemer i tiden serverer de altså mer “gossip” til målgruppen skriver Sofie. Jeg kan bare si heia Sofie og skam til NRK som misbruker sin makt som allmennkringkaster. Her hadde de hatt mulighet til å få en podkast fra en reflektert ungdom som kunne sette de virkelige problemene i tiden på dagsordenen. I stedet serverer de overfladisk fjas og er med på å fremme utseendefokus.

Jeg vet at mange unge gutter drømmer om å bli rike, i hvert fall er vel det en prepubertal drøm. Hvorfor NRK skal bygge opp under slik materalistisk og overflatisk tankegods er meg en gåte. Jeg har stor respekt for Christian Strand som journalist, men her synes jeg han bommer. Men det er kanskje fordi jeg er, ja nettopp, gammel og sur.

Hilsen Ragnhild – irritert over NRK

Vil vi også bli sett?

Det ligger i tiden – alle vil gjerne bli sett. Det prøver vi å få til på forskjellig vis. De under 40 prøver å få “likes” på ulike plattformer samtidig som det er viktig å bli sett som dyktige, fremadstormende og ikke minst velpreserverte og vakre. Det å passere 40 er tydeligvis skremmende, forfallet starter og snart kan man ikke lenger vise seg offentlig med sine aldersforandringer. Men noen gir seg ikke, nå sist kommer Aftenposten med ny podcast som skal utforske midtlivet og hvordan samfunnet ser på kvinner over 40 år. Som programleder Marte Spurkland sier vil de slå hull på myter og problematisere aldersdiskriminering. Hensikten høres meget tilforlatelig ut, men kvinner over 40? Det er så lenge siden jeg var førti at jeg kan ikke en gang huske om jeg den gangen følte at livet begynte å gå utforbakke, men jeg tror ikke det.

For oss i seniorlivet er all denne stakkarsliggjøringen av alder som altså kan begynne så tidlig som ved førtiårsalder underlig og ja, litt skremmende. For her har vi rundet både 50, 60, 70 og huff og huff – 80 og har fortsatt glede av livet. Heldigvis har ingen laget podcasten 80+ for den ville måtte bli ganske begredelig når vi hører hvor ille det er å passere 40 eller 50. Vi 80+ lever en ganske anonym tilværelse uten å være målgruppe for noe som helst. Vi leser bøker, går på kino og teater og treffer venner uten at noen forteller oss hvor fælt vi har det, eller burde ha det så utgamle som vi er.

Det er en viss samfunnsinteresse for 60+, der finnes egne magasiner med bilde av vakre mennesker som ganske sikkert ikke er 60+ for så aldersstegne mennesker selger ikke. Hvis vi imidlertid kan tro på at 60+ kan se ut som bildet utenpå Vi over 60 så kanskje vi ville kjøpe bladet. Men enda har ingen funnet på å lage et Vi over 80-blad, sannsynligvis fordi de 40-åringene som produserer blader eller podcaster ikke kan se for seg at det går an å være så gammel.

Jeg begynte denne bloggen med å si noe om at vi alle ønsker å bli sett. Forleder var Thor-Øistein og jeg i operaen og så operasnakkisen “The listeners”. Det var en helt ny og spennende operaopplevelse for oss som stort sett har vært på operaer av Verdi og Puccini og kanskje litt Wagner. For det første var den moderne uten at musikken var påtrengende moderne for 80+ ører, for det andre hadde den et budskap som også handlet om å bli sett. Det var en strålende oppsetning og jeg lurer nå på om ikke jeg også er offer for The HUM, dvs den lyden som summer og summer rundt oss og som noen hører, andre ikke.

Vi i seniorlivet er selvfølgelig klar over at slett ikke alle 80+ er så heldige som vi er. På den annen side blir ikke livene våre bedre av stakkarsliggjøring og evig strev etter å se yngre ut. Dette har det vært mye støy rundt i mediene etter utspillet til Tjelta og co, også etter at de skamrødmende prøvde å bortforklare og unnskylde utspillet sitt. Rent-a-wreck-metaforen lever fortsatt i beste velgående, men dreier sannsynligvis mye mer om 50+ enn 80+. Og alle har vel lagt merke til at det jeg skriver om her og det Aftenpostens nyeste podcast dreier seg om er kvinner som eldes. En gammel mann kan fortsatt ha både rynker og grått hår og være distingvert så det er ingen vits i å lage podcaster for ham, eller hva Marte Spurkland?

Hilsen Ragnhild 80+

 

“Tala inte til meg om pigga nittiåringar!!”

Moster Gurli, en gammel slektning av Ragnhild kom med dette utbruddet da særdeles spreke gamlinger ble omtalt. Hun hadde selv mer enn nok med å vandre rundt med en stokk hun tvi-holdt på.  Hvis vi opplever å bli nitti år, opplever mange at det ikke bare er hukommelse og konsentrasjon som svekkes. Vi orker mindre, vi er muskulært svakere og balansen er dårligere.

Når jeg nå skal fortelle om hva enkelte presterer, så er det først og fremst for det kuriøses skyld. Noen har trukket vinnerloddet. 90 år gamle er de fremdeles frisk og sunne og bruker ikke medisiner mot noe som helst. Hjertet er sterkt og armer og bein er som femti-åringens. Hvor stor er egentlig sjansen for å bli slik? Hvis jeg sier en av 100 000, så er det en kvalifisert antagelse.

Jeg har nå sett flere video-opptak av turneren Johanna  ( 93 år )som går gjennom det vanlige mangekampprogrammet som også brukes i unge år. Både i fritt-stående og diverse apparater er prestasjonene overveldende. Vel har hun vært aktiv turner fra barne årene, men likevel ! Jeg håper at bildet av henne i skranke kommer til sin rett.

Styrketrening er noe av det fornuftigste vi kan drive med i alderdommen. Manglende styrke blir ofte en minimumsfaktor for at vi fortsatt skal kunne leve et aktivt liv. Om vi trener med kroppen som vektstang, driver med strikker, fri vekter eller maskiner, spiller egentlig ikke så stor rolle..Bare at vi gjør det, er tingen!! Ganske nylig fant jeg en rapport fra et treningssenter hvor en vel 80 årig kvinne imponerte. Etter 8-10 års trening var hun i stand til å sette verdensrekord i benkpress, markløft, vel å merke i sin aldersklasse.  For å si det en gang til, for de aller fleste er ikke dette en tanke engang.

Golf kan vi spille nærmest til siste dag. Jeg vet om enkelt som hjelpes av golfbilen, slår ballen og kjører videre. Da har du det hyggelig og gjør det samme som for 50 år siden. Men jeg kjenner også en 95 åring som går 18 hull og fremdeles bærer sine golfkøller.

Jeg vil avslutte med å fortelle om Maestro, dirigenten Herbert Blomstedt. Verdenskjent og 95 år gammel, dirigerer han fortsatt de store filharmoniske orkestrene. Rank og elegant, jeg tror han fortsatt gjør sin morgengymnastikk !

Hvorfor denne litt springende epistel ? Flaks og hell og kanskje noe egeninnsats leder oss inn i  en alderdom som er mer enn forskjellig. La oss glede oss over hva vi greier.

Hilsen Thor-Øistein

Tid for oppussing


Det er noe med høsten – kanskje er det de siste sommerlige solstrålene som får oss til å ønske å forlenge sommeren og dermed går løs på boligen og pusser opp. For nå kommer vinteren og mer inneliv og da må vi jo kose oss inne, ikke sant? Selv relativt nye leiligheter, når de skifter eier blir det nødvendig med en “total makeover”. Gulv skal slipes, vegger males og kanskje trenger det 12 år gamle kjøkkenet fornyelse?

I samme stil blir det nødvendig med en personlig oppussing når noen ser at kanskje kommer alderdommen med rynker og det som verre er. Vi som er godt oppe i alderdommen ser med en viss forbauselse på når yngre kvinner (jeg oppfatter alle under 60 som unge eller yngre) vil “ha en hånd på rattet” og forebygge de forskrekkelighetene som følger det å bli eldre. Her er det først og fremst snakk om å forebygge de ytre tegnene på alderdom, rynker og slaskete pupper og mage for å nevne noen.

Den nye skjønnhetsklinikken som tre yngre kjendiskvinner starter i oktober har allerede fått massiv kritikk fra ekte feministhold, samtidig som kvinner allerede står i kø for en quick fix for å motarbeide ytre tegn på alderdom. Sarah Sørheim betegner i Aftenposten de tre kjendisenes forsøk på å kalle klinikken for kvinnehelse for feminist-vasking, et meget treffende begrep som burde få status som nyord. Sørheim har helt rett – dette har ingenting med helse å gjøre. Selv om damene lokker med hormonbehandling for overgangsalderplager (har de fått med seg en lege tro?) og et apparat for å styrke bekkenbunnen er dette ikke helsefaglig uproblematisk. Det er heller ikke vist at dette bekkenbunnapparatet har noen fordeler fremfor enkle øvelser som kan gjøres på stuegulvet.

At de tre damene promoverer sin klinikk som skandinavias største innen estetisk medisin og påstår dette er kvinnehelse, er så grovt at selv jeg mister både munn og mæle. Når vi vet hvor usikre unge kvinner kan være i forhold til kropp og utseende, hvordan denne usikkerheten virkelig fører til uhelse som spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker, da er skjønhetsindustrien på ingen måte det som fører til bedre helse.

Jeg må innrømme at jeg ikke synes det er noen fest å se mitt 81-årige rynkete ansikt med poser under øynene i speilet om morgenen. Heller ikke er det en glede å oppleve hvordan alt siger nedover og at kroppen ikke er så spenstig som for tyve år siden. Da prøver jeg å si til meg selv at kroppen min fungere godt til å være så gammel og at sporene i ansiktet mitt er sporene etter et levd liv som jeg fortsatt lever og gleder meg over.

Når unge vakre kjendiskvinner forteller oss at for å ha god helse, kvinnehelse, må vi innom deres klinikk, er det å undervurdere alle oss gamle som tross fysiske tilkortkommenheter og et utseende som ikke lenger egner seg til deltakelse i Miss Norway lever gode liv med ansiktene og kroppene våre. Vi vil ha oss frabedt den typen baksnakking av det og eldes og misbruk av ordet kvinnehelse. Vi ønsker mer forskning på kvinnehelse, men det er på helt andre deler av medisinen enn en såkalt klinikk for estetisk medisin. Skulle ønske Pia Tjelta hadde holdt seg til skuespilleryrket, der gjør hun seg bedre enn som feministvasker og medeier i en skjønnhetssalong.

Hilsen Ragnhild som vil oppfordre alle til å lese Live Nelviks Ytring på NRK.no

 

Seniorliv i en vanskelig tid

Total mengde informasjon er enorm, og i tillegg til aviser kommer radio, TV og sosiale medier. Dette vil jeg skrive litt om.

Vi har tatt en liten pause – fordi det skjer så mye og selv i vår relativt fredelige hverdag er det vanskelig å si noe fornuftig om livene våre. Krig i Europa, med ufattelige menneskelige lidelser på begge sider er selvfølgelig det som opptar oss mest for tiden. Men det er ikke til å unngå at klimakrisen nå er så bekymringsfull at selv vi i et fredelig Norge uten å være for berøret av den må få øynene opp. Det er faktisk kritisk – bare se til Pakistan hvor en tredjedel av landet ligger under vann, over 1200 mennesker er omkommet og over 6000 skadet. Vi kan ikke lukke øynene, dette er realiteter.

Krigen fører med seg kritisk mangel på gass i Europa og derav følgende strømpriser som for oss synes astronomiske. Vi som er vant til å sløse med strøm, la lys brenne i alle rom, ha strømkabler i oppkjørselen og kjøre vaskemaskinen med tre t-skjorter og en treningsbukse, vi må lære “the hard way” at her må det spares. For vi nordmenn er verstinger når det gjelder å spare energi – vi lever som om energitilgangen er uendelig, og det har nå vist seg at det er den ikke.

Her kommer ett av mine hjertesukk – jeg skjønner ikke bæret av det som sies om strømpakker, kraftkabler, ACER og kraftmarkedet i Europa. Det eneste jeg forstår at dette er det flere meninger om og at det er mulig å se helt forskjellig på hvordan denne krisen, som for de fleste av oss i den store sammenheng er en liten krise, skal løses.Jeg leser tre aviser, hører på nyheter og Dax 18 og ser av og til på debatten. Dessverre blir jeg ikke særlig klokere for det er stort sett vettuge folk som uttaler seg og det de sier høres så tilforlatelig ut, men de blir altså ikke enige. Det eneste jeg forstår litt er at når det gjelder energi og energipakker så må vi stå solidarisk med resten av Europa, vi kan ikke stikke hodet i sanden og bare mele vår egen kake.

Det er flere ting det går an å forundre seg og til dels ergre seg over, som når rikinger forlater fedrelandet sitt for å spare noen skattekroner. Og ja, jeg har endelig forstått at formueskatten slår uheldig ut når norske eiere beskattes mens utenlandske eiere i samme bransje slipper unna. Men det må jo kunne gjøres noe med det problemet og også det at de samme rikingene må tappe bedriftene sine for å betale formueskatten.

Min forundring er dessuten stor over at et medlem av kongehuset har en forlovede med mildest talt bisarre uttalelser som samme kongehusmedlem nekter å ta avstand fra. Ikke rart at flere organisasjoner som har med pasienter å gjøre trekker seg fra samarbeid og såkalt kongelig beskyttelse. Jeg må si jeg har medfølelse med kongen og dronningen, ikke lett å være foreldre og samtidig nøytral monark.

Ellers som Frank Rossavik sier i Aftenposten i dag: Monarkiet erstatter religionen for mange. Det var tydelig å se i forbindelse med Dronning Elizabeth II`s død forrige uke. Det å stå 5 timer i kø for å se kisten passere synes som en form for gudsdyrkelse.

Til slutt må jeg si at jeg gleder meg til å lese to bøker, forhåpentlig snart: Løpe ulv av Kerstin Ekman og Egne barn av Trude Marstein. Løpe ulv har fått bare fantastiske anmeldelser så vidt jeg har fått med meg. Marsteins bok har også fått strålende kritikkeri aviser og NRK, helt til jeg leste Carina Beddari i Morgenbladet som avslutter med fyndordene: Denne boken vil jeg ikke anbefale til noen. Så forskjelligkan man altså lese samme boken, jeg gleder meg til å gjøre meg opp en mening.

Hilsen Ragnhild som endelig har kommet på bloggbanen igjen

“Ny forskning viser”. Da kan du påstå det meste!!

Frokost er det viktigste måltidet for å komme igang med dagens gjøremål. Dette er et utsagn vi har levd godt med og som all erfaring og en rekke undersøkelser har bekreftet. Ernæringsbiolog (ikke fysiolog) Marit Kolby har i en bok skrevet at dette er galt. Hun mener også at Det norske ernæringsråd har kommet med sine råd til befolkningen på et galt grunnlag. “Nyere Vitenskaplige  Undersøkelser”  viser dette. Hvilke???. Det er ganske spenstig påstand å påstå at en gruppe av våre mest kunnskapsrike spesialister som gir råd, siste gang oppdatert i 2016, gir feilinformasjon. Hun mener også at vi bare skal spise 2 måltider i døgnet, lunsj og middag.

Vi har nok alle opplevd at en eller annen som påstår at hen har det strålende bra med å spise 1 eller 2 måltider i døgnet. La oss heller se på det som gjelder “folk flest”. Store internasjonale undersøkelser viser at uten mat om morgenen, presterer vi dårligere på skole og arbeide. Barn og unge idrettsutøvere  underpresterer uten regelmessige måltider. Forøvrig er dette faktum for de fleste som bedriver skikkelig fysisk aktivitet, uansett alder.

Vi som prøver å gi råd til fysisk aktive mennesker er klare på at trening for lang tid etter et måltid,  fører galt av sted. Blodsukkeret blir raskt for lavt, vi orker mindre, treningen blir mindre effektiv og vi får lett belastningsskader.  Hvis vi så attpåtil må vente til neste måltid før det fylles på med “drivstoff”, blir restitusjon dårlig.

Kolby kommer også med påstand om at selv små mellommåltider “gjør oss syke”. Vi har levd godt med å ta en neve nøtter eller en banan, når vi merker at konsentrasjonen blir dårligere. Hun påstår at dette er helt unødvendig. Er vi litt tålmodige, vil lever og bukspyttkjertel korrigere dette. I min medisinske verden vil disse organene foreta de nødvendige justeringer først og fremst etter næringsinntak.

Omlag 1 million mennesker er eldre enn 65 år i Norge idag.  Etterhvert som vi blir enda eldre, blir næringsinntaket ofte en utfordring. Mange orker ikke spise så mye av gangen, og det kan ende opp i en tilstand av underernæring. Det blir for lite kalorier og ofte for dårlig med proteiner. Erfaring tilsier hvertfall 3-4 allsidige måltider pr dag, gjerne spedd på med litt mellommat..

Bok, dagspresse og NRK har mer enn villig vært med på å så tvil om gjeldende ernæringsråd for folk flest, er riktige. Det er trist og tildels dumt.

Hilsen en litt ergerlig Thor-Øistein

Sportsvasking – og Norges unfallenhet

Dette innlegget skulle handle om sportsvasking. Men i Aftenposten i dag leser jeg at Norge igjen er pinglete og ikke tør å stille seg bak en FN-resolusjon som fordømmer bruk av atomvåpen – fordi NATO ikke vil. Altså fordømme bruk av atomvåpen, ikke å underskrive traktaten som forbyr atomvåpen, men fordømme bruken som er i stand til å utrydde menneskeheten. Man kan undres på om regjeringen har fått kjeft av NATOs generalsekretær fordi de stilte med observatør i statspartmøtet for FN-traktaten og dermed må vise at de er snille gutter og jenter som gjør det Stoltenberg sier. Vi hyller ytringsfriheten, men tør altså ikke være med på å ytre oss om en resolusjon som vi (regjeringen) er helt enige i fordi det kan gi smekk på fingrene fra en mektig generalsekretær. Forstå det den som kan.

Men så var det sportsvasking – og det henger litt sammen fordi sportsvasking handler om å gjøre seg fine slik at grumsete handlinger skjules bak vakre ord og idrettsanlegg.

Filter nyheter har gitt ut et magasin som handler om sportsvasking, og dette er skremmende lesning. Sportsvasking er når en stat, bedrift, organisasjon eller enkeltpersoner arrangerer eller tar eierskap til store sportsbegivenheter for å avlede oppmerksomheten fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold den samme staten får sterk kritikk for. Åpenbare eksempler er OL i Sotsji og Bejing og VM i fotball i Qatar. Men denne vaskingen foregår hele tiden, helt siden russiske oligarker og arabiske sjeiker begynte å kjøpe opp fotballkubber i Premier league. Og vi er villige med på moroa ved å være med på arrangementene (der vi er kvalifisert) og sitte klistret til TV der sponsorene har betalt milliarder for å få lov til å annonsere. Dessuten tar en ung nordmann gladelig i mot milliarder fra et regime som vi absolutt ikke ønsker å ha noe å gjøre med. Her som ellers, der det dreier seg om store penger må moral og etikk vike.

Fotball-VM i Qatar er vel det nyeste og grelleste eksempel på korrumperte fotballedere og sportsvasking. Qatar, en søkkrik gulfstat uten tradisjon for eller infrastruktur for et stort fotballarrangement kjøpte seg VM og starter bygging av stadioner og andre fasciliteter ved hjelp av “slavearbeidere” fra bl.a. Bangladesh. “Slavearbeidere” hadde de nok av så selv om hundredevis er døde pga elendige sikkerhetforhold fortsetter arbeidet med nye arbeidere. Arbeiderne er arbeidsgivers eiendom og har overhode ingen rettigheter.

Golf er etterhvert blitt en folkesport, også her i Norge. Men golfen for hvermansen på små og store baner er noe helt annet enn det de store gutta (og etterhvert også jentene) driver mer. Her er det skyhøye pengepremier og en kamp om å vinne de høyeste summene og dermed en herlig mulighet for Saudi Arabia å vaske seg i glansen fra golfproffene.

Saudi Arabia står bak den alternative golf “touren” LIV. LIV står for 54, for LIV-turneringen går bare over 54 hull, dvs 3 dager. Det betyr at spillerne får mer penger for å spille færre dager og “få mer tid til kone og barn” som LIV-arrangørene så treffende sier. Til  forskjell fra den prestisjetunge PGA-touren lokker LIV med premiepenger til alle som er med, og hvilke premiepenger! Noen av golfproffene, som er ranket blant de beste 100 eller de beste 50, har meldt overgang til LIV med dollartegn i blikket. Foreløpig er 48 av de beste spillerne invitert, men det kommer til å bli utvidet til flere. Greg Norman, en legende innen golfverdenen fronter LIV som administrerende direktør for LIV golf investments og for dette har han fått meget godtbetalt. En annen grand old man innen golfverdenen, Phil Mickelson skal ha fått nesten to milliarder norske kroner for å melde overgang til LIV.

Foreløbig er det ikke så mange som melder overgang til LIV, det er mer prestisje om ikke fullt så mye penger å spille i PGA. Men straks det blir vanskeligere for spillerne å tjene nok er det ikke utenkelig at de astronomiske pengepremiene lokker flere over til LIV. Selv vår sympatiske norske golfspiller, Viktor Hovland har takket nei til LIV, men sier han vil ta en vurdering hvis flere av de beste spillerne melder overgang. Hvor er moralen, Viktor?

Er det så farlig da, å tjene penger på at SaudiArabia prøver å renvaske ryktet sitt?                            Kvinner, homofile og sjiamuslimer lever farlig i Saudi Arabia, spesielt hvis de våger å ytre seg. Kvinner fengsles og tortureres for å gå i mot sine mannlige verger, for å fortelle om vold og overgrep. Loujain al-Hathloul var fengslet i 73 dager for å ha publisert en video av seg selv på Youtube der hun kjørte bil. Siden har hun vært fenglet en rekke ganger, til sammen 1001 dager i fengsel, for sitt utrettelige arbeid for å få avskaffet det mannlige vergesystemet som innskrenker kvinners frihet. Et annet grufullt eksempel på grove menneskerettighetsbrudd er likvideringen av journalisten Jamal Khashoggi i 2018. En likvidering som beviselig var initiert av Saudi-Arabias ubestridte leder, Mohammad bin Salman som han selvfølgelig nekter å ha hatt noe å gjøre med. Hva sier Greg Norman når han konfronteres med menneskerettighetsbruddene? “Alle kan gjøre feil.” Så fortsetter han å hjelpe Mohammad bin Salman å prøve å vaske bort flekkene og fremstå som en sportslig filantrop.

Jeg har bare klort litt i overflaten på sportsvaskingen, det foregår så mye at man kan bli svimmel. Kampfiksing f.eks, Putin som promoverer en sunn livsstil i bar overkropp på hesteryggen og viser seg frem med sort belte i karate mens han sender russiske unggutter ut i en brutal og ufattelig unødig krig.

Hva kan vi gjøre? Først og fremst ikke gå med på vaskernes premisser, ikke delta i stevner og arrangementer i land som hele tiden bryter menneskerettighetene. Slå av TVen når Haaland spiller kamp (det kommer nok ikke de fotballfrelste til å gjøre, men de må kunne gjøre seg noen tanker om hva som ligger bak). Ikke ta med barna på  engelsk fotballhelg til kamper der klubbene eid av arabiske sjeiker spiller. Dette er en drøm og kommer dessverre ikke til å skje. Og slik fortsetter det mens de vanlige menneskene i Saudi Arabia, Qatar of Abu Dhabi blør og dør. Sjeikene ler hele veien til banken.

Hilsen Ragnhild

 

En spennende ettersommer!

Denne sommeren gir seg ikke. Fortsatt varme dager med noen sprutende regnskurer! Det inviterer til fine turer i skogen, ikke lange, og nå med staver i hendene. I gamle dager hadde vi barmarkstrening med sprettende skigang i motbakke med staver. Det var effektivt og et bra grunnlag for å komme noenlunde helskinnet gjennom vinterens Birkebeiner. Dette er omlag 40 år siden og idag er det andre grunner til at vi har kjøpt regulerbare, teleskopstaver. Vi får bedre balanse og vi snubler ikke så lett i kupert terrenget. Ja, tidene forandrer seg og vi med dem.

Thomas Hylland Eriksen (60 år) har skrevet så mange bøker at han selv har mistet tellingen. Han har vært en viktig samfunsdebattant. For noen dager siden ble han intervjuet i dagspressen i forbindelse med utgivelse av ny bok, “7 meninger med livet”. Han har prøvd å sammenfatte dette på 200 sider. For noen år siden ble han alvorlig kreftsyk og var døden nær. Behandlingen har vært vellykket og han har nå et godt liv. Han siterer ikke all verdens filosofer men prøver å fortelle om sitt eget liv. Ikke noe påfallende at journalisten mer eller mindre presser han til en slags sammenfatning. Og det ble: “Prøve å leve i forpliktende relasjoner til andre og annet”, dvs. menneskene våre, dyr og natur ! Han sier også, “meningen er selve livet”.  Jeg skal ikke tolke dette videre, men fortsette å tygge på utsagnene.

Tre bisettelser på 10 dager gjør også sitt på alle måter. Tre venner er borte. Kirkesermoniene bar preg av at vi minnet gode liv. Selvsagt trist å miste noen, men mange minner lever videre.

En gang i måneden har 4 gamle leger lunsj på Palmen. To av oss var med fra starten for vel 15 år siden. Noen faller fra, men nå har vi fire gjenværende stor glede av de regelmessige møtene. Aldersspennet er fra 89 til 84. Selvsagt blir det prat om gjensidig helse, tildels probematiske ting, men vi er fremdeles der at praten dreier seg om alt verden er opptatt av idag. Kulturopplevelser er nok det mest inspirerende for å planlegge høstens aktiviteter for oss.

Vi husker litt dårligere, hørselen krever tildels hjelpemidler, vi går dårligere og vi medisineres på forskjellig vis. Vi prater høyt, vi skratter og ler og noen ser på oss med undring. Vi tas hånd om av servitør Anita som har fulgt oss hele veien og har lovet å stå løpet ut, så lenge vi holder. Hun kunne pensjonert seg i sommer. Jeg sier ikke mer.

Hilsen Thor-Øisten