Skal vi selge unna? Eier vi for mye?

Noe av det hyggeligste jeg gjør, bortsett fra å se egne barn og barnebarn, er å besøke en vennefamilie som er 40 år yngre enn meg. De setter spørsmålstegn ved masse som jeg ikke engang tenker på og de gjør ting som jeg bare sier “hæh” til.

Liv og Yngvar og de 3 barna hadde forleden loppemarked i hagen for å selge ting de ikke lengre trengte. I forkant hadde de blitt kvitt adskillig på Finn.no. Store ting som skap, tepper og endel inventar var allerede borte vekk. Hvordan hadde denne tanken dukket opp?

Den såkalte Minimalismen ble vel egentlig kjent da Japaneren Fumio Sasaki ga ut boka “Farvel ting” i 2011. Han beskrev seg selv som en ulykkelig, overvektig fyr som måtte gjøre noe radikalt med livet for å bryte en vond sirkel. Han ville prøve å si farvel til alt som for han var overflødig. I løpet av noen år reduserte han hva han eide fra 1000 til 50 ting. Han beholdt ting som for han ga glede. Det ble farvel til alt det overflødige. Ved å tenke på færre ting rundt seg, har det blitt mer kvalitetstid. Han satt igjen med noen stoler, ett bord, noe kopper og kar, noen skjorter og ett par bukser,,, på 20 kvadratmeter og 10 kg lettere.— Bortsett fra PC-en. Der lagret han bilder av alt hadde opplevd og hva han hadde eid, hvis det ble aktuelt å se på det.

Idag satt jeg sammen med Liv og Yngvar og 8 åringen Karla på det minimalistiske kjøkkenet. Karla fortalte med entusiasme om barneklær, barnebøker, leker og ting ellers på barnerommet som var solgt eller gitt bort. 2 par skøyter var blitt til ett par osv. Pappaen som hadde rimelig mye sportsutstyr satt igjen med det nødvendige. Liv var blitt kvitt mye kjøkkenredskap. Matlagingen gjøres enklere, mindre ståk med rydding osv.

Alt dette og mere til kommer snart i ei bok om hvordan Liv, Yngvar og barna kommer frem til et enklere liv med enda mer tid til det som er viktig for dem. Vi gleder oss!!

Hilsen Thor-Øistein 

 

Er det ett fett hva vi spiser?

Ikke rart vi blir forvirret – den ene undersøkelsen slår den andre i hjel. Skal vi tro på lavkarbo og høyt fettinntak eller er det lite fett og passelig med karbohydrater som gjelder? La meg prøve å rydde opp litt i begrepene selv om det er vanskelig. For det første, karbohydrater kan være så forskjellig. Det er stor forskjell på raske karbohydrater som i hvitt mel, sukker og hvit ris og de sunne langsomme karbohydratene i grovt mel, frukt og grønnsaker som også inneholder mye fiber. Når det gjelder fett så er de fleste europeiske ernæringsforskere enige om at mengden mettet fett som i meieriprodukter og fett kjøtt bør reduseres til fordel for umettet fett som i planteprodukter, fisk og oljer. Dermed er det ikke sagt at vi overhodet ikke skal spise mettet fett, men at mengden bør begrenses. Så til undersøkelser som skaper forvirringen. Med jevne mellomrom publiseres det studier som frikjenner det mettede fettet, senest nokså nylig i det prestisjetunge tidsskriftet Lancet.  Samtidig publiseres det studier som advarer mot mettet fett. Så hvem skal da vi tro på. De aller fleste ernæringseksperter er enige om at det beste er et variert kosthold med passende mengder protein, fett og karbohydrater. De advarer mot raske karbohydrater, rødt kjøtt og mye meieriprodukter og anbefaler fisk, grovt mel, nøtter frukt og bær. Dette stemmer godt overens med de norske anbefalingene. Det er mange faktorer som har betydning for helsen – kanskje er grunnen til de sprikende undersøkelsene at andre livsstilfaktorer enn kosten som røyking, lite mosjon og overvekt forkludrer bildet. Jeg tror ikke det er ett fett hva vi spiser, men vi må ikke bli kostholdsfanatikere. Jeg tror fisk er bedre enn kjøtt, særlig rødt kjøtt, men det betyr ikke at vi ikke også kan spise kjøtt, men ikke utelukkende. Viktig er det også å være klar over at vi trenger fett, også noe mettet fett, så et kosthold utelukkende basert på magre produkter ikke behøver å være det beste. Det som betyr mest er at vi spiser variert, passende mengder og koser oss med maten. Og nesten ingen ting er fy så lenge vi holder oss til den gylne middelvei og ikke overdriver i noen retning.

Hilsen en matglad Ragnhild

Jane Fonda og Thor-Øistein !

Nå kan de fleste lure på hva vi har med hverandre å gjøre!! Men først en presentasjon av Jane Fonda. I desember blir hun 80. Hun har spilt inn 50 filmer og har 2 Oscar statuetter. Hun har laget 20 videoer, hovedsakelig om kvinner og fysisk trening. Hun er den store guruen når det gjelder dette emnet.

I forbindelse med New York maraton 1986 eller 1987 opplevde jeg henne på en stand og hun var den store celebritet ! Jeg vil ikke påstå at jeg fikk hilse på henne men det var ikke langt fra. 

At hun har trent mye selv og har fremmet en såkalt sunn livsstil er klinkende klart. Men hva kan så være grunnen til helseproblemene som dukket opp? Hun har hatt benskjørhet og slitasje i flere ledd som resulterte i ett par proteser. Ble det for mye av det meste  og “for sunn” og for lite mat ?? Hun har vært inne på det selv. Ellers kanskje bare uflaks ??

Hun er nå aktuelle med en ny Netflix kjærlighets film med Robert Redford. Han ser god og skrukkete ut slik man skal se ut når man er født i 1936 (som TØ), og hun ser ut som 65, litt kirurgi hjelper bra, men hvorfor det? Hun tilstår at begge har saker og ting som henger både her og der, men filmingen med kyssing og sener i senga var deilige. Hun antyder at dette var bedre enn før.

Vi gleder oss til filmen som kommer 29 september .

Hilsen Thor-Øistein

 

Hvor er Utlendingsdirektoratet?

Vi skal ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk sier både Jonas og Erna. Men er det rettferdig og riktig å jakte på flyktninger som har oppholdstillatelse og er velintegrerte i Norge for om mulig å finne en liten feil som kan føre til utvisning? Er det rettferdig å sende livredde ungdommer tilbake til et krigsrammet Afghanistan? Er det rettferdig å gi barn (enslige mindreårige) som kommer som flyktninger et midlertidig opphold slik at de må leve i evig redsel for 18 årsdagen sin? Disse eksemplene viser for meg at det offisielle Norge er blitt kaldere, men det har dessverre Arbeiderpartiet vært med på med asylforliket som har gitt FrP i regjering fritt spillerom. Heldigvis har vi organisasjoner som Refugees Welcome som viser at store deler av det norske folk ikke er enige i denne utviklingen og ønsker en mer human håndhevelse av  asylpolitikkpolitikken. Forhåpentligvis vil småpartiene på begge sider kunne være garantister for mer menneskelig behandling av flyktninger og asylsøkere. Ved å styrke de små partiene kan vi være med på å styre Norge i en varmere retning. Vi må alle bruke stemmeretten og bruke den riktig.

Hilsen fra en opprørt og fortvilet Ragnhild 

Idrettsutøvere som blir “store på seg sjæl”

Se på bildet av denne 8 åringen som leker seg på løpebanen ( tilfeldig valgt barnebarn). Et slikt løpesteg er naturlig for henne. Litt instruksjon av en som kan det (Petar), synes barna er gøy. Følelsen av mestring er det som teller. Hvor fort det går og konkurranse momentene er det ikke så nøye med, hvis ikke vi voksne tar det opp. Ungene er opptatt av hverandre og lærer av hverandre.

Mange utøvere beholder mye av denne tilnærmingen bestandig. Etter hvert kommer selvsagt konkurranse momentet inn og utøveren blir målt etter dette. 

Etter noen ti-år med idrettsutøvere, har jeg lyst til å drodle litt rundt hva som skjer fra å være blid 8 åring til å være kravstor 20 åring. Utgangs-punktet for det er diskusjonen i mediene hvorfor en absolutt topp fotballspiller melder seg ut av landslaget. I løpet av de siste par årene har vi hatt liknende opplevelser i andre idretter også. Fellesnevneren opplever jeg at de glemmer hvordan og hvorfor de har kommet dit de er. Foreldre, trenere, klubber, venner og utøvere de har trent sammen med, har gitt den trygge og stimulerende rammen for at at de kan ta ut det beste av seg selv.

Vi pleier å understreke at utøvere på et topp nivå har rettigheter og pliktet i alle sammenhenger. Jeg vil ikke her gå inn på den økonomiske biten, utover å si at når pengene for noen strømmer inn, er det rimelig med tid for  “pay back”.

Jeg vil heller få lov til å tenke på den smilende utøver som støtter og bidrar til at andre at blir gode, og at han/hun er en god vinner og taper, når dette måtte skje.

Mitt hoved-poeng er rett og slett at de aller fleste trenger de gode,blide, hyggelige medspillerne rundt seg for å lykkes.

Jeg husker godt en utøver som stort sett var sur og tverr, sa skjeldent noe hyggelig ved måltidene, var mest opptatt av seg selv og tok aldri et fellestak når det var nødvendig. Det gikk sjeldent  så bra som potensialet tilsa.

Hilsen Thor-Øistein


 

 

 

 

240 kvinner, Yngvar og TØ !

Ja, det er helt sant. Yngvar og jeg var invitert til Geilo sist helg sammen med 240 damer, snittalder ca 60. Den yngste vi traff var ca 30 og hun var sammen med mor på 60. Den eldste var en slank spreking på 79 år. 

Norsk ukeblad har noen år invitert til opplevelses weekend på fjellet. Det var med fin underholdning, bl.a. Elisabeth Andreassen og orkester, livsstilsforedrag av lettere art og oss. Dvs. legen Fedon Lindberg hadde et fint foredrag om alle aspektet ved søvn.

Hva med oss ? Utgangspunktet var nok boka vår: “I form 60 pluss”, (som vi solgte mange av) og hverdagsaktivitetene. Vi lagt vekt på: sitte mindre, gå mer, prøve med litt styrke aktiviteter og mye, mye mer. Praktisk demonstrasjon av morgen gymmen vår frembrakte stor fagning.

Mange, særlig kvinner vandrer rundt med dårlig samvittighet når de veier noen kilo for mye. Da er det veldig greit å henvise til undersøkelser som viser at moderat overvekt er OK sålenge man er fysisk aktiv. Detter er også bakgrunnen for uttrykket “fat and fitt” som dukket opp etter en stor australsk undersøkelse som viste at etter 10 års oppfølging, var de spreke og moderat overvektige kvinnene, de sunneste.

Etter foredraget vårt ble vi etterhvert kjent med mange som kunne fortelle  historier om hva iherdig opptrening etter sykdom hadde bidratt til. Det var alvorlig KOLS, kreft, hjerneslag, reumatisme osv.. Alle grunner til å bli å bli imponert!!

Hva slags regelverk er det vi har når udokumenterte påstander får florere fritt i mediene?

Jeg blir opprørt og sint når jeg nesten daglig leser helsides annonser av typen “slik sover du bedre”, slutt på tissing om natten” “dårlig hukommelse og konsentrasjon – bruk Remital”, “tunge og trette ben – bruk Venolet”.  Ingen av påstandene som fremsettes er dokumenterte, men baserer seg på halvsannheter om naturpreparaters virkeområder. Det underlige er at udokumenterte påstander av denne typen IKKE ER ULOVLIGE, mens det er ulovlig å reklamere for medisinske preparater med dokumentert virkning i vanlige medier. Gode medisiner kan bare reklameres for i fagtidsskrifter mens udokumenterte påstander får boltre seg i dags- og ukepressen.

En liten interessant historie: For en del år siden ble et ekstrakt av fermentert rød ris fra Kina innført til Norge for å bli markedsført som kolesterolsenkende middel i helsekostbransjen. Det ble foretatt noen medisinske studier som viste at middelet faktisk hadde en kolesterolsenkende virkning. Og gjett hva, man fikk ikke lov til å selge dette middelet i helsekostbutikkene FORDI DET VIRKET. I stedet måtte det igjennom den store prosessen som trenges for å kunne selge et middel som legemiddel, noe importørene ikke hadde mulighet til uten å ha et stort farmasøytisk firma i ryggen. Resultatet ble at et naturpreparat med dokumentert effekt ikke kunne bli markedsført og solgt i Norge. For øvrig blir samme preparat solgt som helsekost i Sverige. Forstå det den som kan.  

Skrevet av en opprørt Ragnhild

Antioksidanter, hva og hvorfor.

“Alle” snakker om antioksidanter i maten og for de fleste virker det som en selvfølge at dette må vi ha mye av. Nå skal vi se nærmere på hva disse stoffene er anti (mot).

I kroppen  dannes det hele tiden såkalte oksygenderiverte frie radikaler. Dette er bla. oksygen molekyler som er i elektronisk ubalanse. Disse stoffene dannes hele tiden. Produksjonen øker ved fysisk aktivitet, ved alle typer stress, kraftig forurensning, røyking osv. Aldring i seg selv øker også produksjonen av frie radikaler.

Fri radikaler eller oksydanter motvirkes av antioksidanter. Kroppen produserer delvis dette selv og noe er vi avhengig av å få i maten. En ubalanse med overvekt av oksidanter virker skadelig på alt vev i kroppen og kan være sykdoms fremkallende. Uballense fører også til raskere aldring.

Men det er nyttig å vite at de frie radikaler også har en positiv funksjon på flere måter når det gjelder kroppens total husholdning. Å dempe disse stoffene fullstendig ned er en umulighet.Så målet er ikke å overspise antioksidanter, det være seg med mat eller som kosttilskudd.

Men naturen et viselig innrettet. Et bra kosthold som jeg beskrev sist med mye grønnsaker, frukt og bær legger grunnlaget for at dette GÅR BRA !

Til glede for de fleste kan jeg fortelle at noen kopper kaffe i døgnet er viktig og greit for antioksidant regnskapet vårt. Ellers er det greit å ha in mente at jo sterke farge det er på frukt, bær og grønnsaker, jo bedre er det. Blåbær, sterkt røde epler, rød paprika, kraftig grønnfarge på brokkoli  og grønnkålen, er bra for oss,,, og for de fleste smaker det godt. Og som Ragnhild tidligere skrev, da trenger du ikke dyre kosttilskudd.

God appetitt!  Fra Thor-Øistein

 

 

 

 

Sunn mat, hva er det?

Det norske ernæringsrådet har gitt oss endel generelle råd om hva vi bør spise. Disse er gitt på bakgrunn av hva internasjonal forskning forteller her og nå. Vi har erfaring for at ny forskning kan komme med nye sannheter men vi har nok på følelsen av at de store trekk vil holde seg.

Hva går så dagens råd ut på? Spis grovt brød, spis mindre kjøtt, spesielt rødt, spis mer fisk og spis mer frukt, bær og grønnsaker. Spis minst mulig raffinerte karbohydrater (sukker) og bruk mest mulig fettfattige melke-produkter.

Har vi kommet godt opp i senior- årene med helsa i behold med ett allsidig kosthold noenlunde etter anbefalingene, synes jeg vi skal slappe av. Fra tid til annen møter jeg folk på min egen alder (ca 80) som synes det blir galt med fløte i kaffen og fløte på jordbærene osv.. Hvorvidt dette er helseskadelig har selvsagt med mengde og “hvor ofte” å gjøre. Men likevel??

Derfor har jeg endt opp med at selv det mest usunne, på bordet bare av og til, går veldig bra. Har vi stått løpet i 80 år med vaner og uvaner, er det neppe grunn til å forandre på noe.

Det viktigste er nok å ha hyggelige måltider. Når vi blir gamle er underspising ett vel så stort problem som det motsatte.

Mediene er fulle med råd rundt såkalte antioksidanter og hvor viktig dette er. Hvorfor og hva skal jeg prøve å forklare imorgen.

Urettferdig !!! 18mndr utestengelse!!

At idretten har greid å bygge opp et rettssystem som ikke rimer med vanlig rettsoppfatning er helt utrolig! Det er endel som tyder på at regelverket skal skal tas opp til ny vurdering med det første, men det er for sent !

I en revisjonen av WADA s regler understrekes  at det i hver enkelt sak skal tas hensyn til “proporsjonalitetsprinsippet “, og vanlige hensyn til menneskerettigheter. Både Antidoping Norge, FIS (internasjonale skiforbund) ,WADA og CAS (apelliinstansen) har vurdert uaktsomheten til Therese Johaug som lettgradig. Er dette nå revurdert ?

For folk flest er en uaktsom bruk av leppesalve som inneholder et forbudt stoff, men som ikke gir fordeler hverken i konkurranser eller trening, grunn tilstrekkelig til å bli utelukket fra all konkurranseidrett i 18 MNDR. helt UTROLIG !

For bestefar Endsjø med et langt liv med unge idrettsutøvere, er det ikke noe problem å se hvordan Therese nå har det. Egentlig glad for at egne barnebarn elsker aktivitet, men neppe når det nivået at de blir utsatt for dette.

Finsk skiidrett har fått den hevnen de har ønsket seg etter at massiv doping ble avslørt for noen år siden i Finland. Litt usaklig av meg; en av 3 dommere i CAS er finne !

Jeg håper nå at Antidpoing arbeidet i fremtiden konsentrerer seg om de store “fiskene”. Juks med blod, hormoner og snart gener er det som virkelig truer idrettens troverdighet.

Helt til slutt, jeg er sint og oppbrakt og bruker mange !!!!!!’