Vi har mange barnebarn, tilsammen 15. De siste 12 årene har vi arrangert leir for barnebarna i barneskolealder på Bråtane en liten uke i slutten av skoleferien. Nå begynner barnebarna våre å bli store, dvs over 7 klassealder, men vi har fortsatt 4 fra 9 til 13 år. Nå har disse fire sammen med et av min søster Bentes barnebarn på 12 år campet med oss fra mandag til og med lørdag. For oss tre besteforeldre har dette vært en spennende, morsom og litt anstrengende uke. Gleden over å være sammen med barnebarn døgnet rundt uten foreldre er en lykke, og gleden overskygger langt at vår egen rolige hverdag med aviser, bøker, en tur på golfbanen blir utfordret. Barna har badet, hoppet, stupt, hoppet på trampoline med oss som tilskuere og medbadere. Sammen har vi vært på båttur, lekt “Lite Vink” og spilt kort om kvelden. Leirbål med steking av marshmallows er et absolutt must. Hver morgen har vi hatt felles morgengymnastikk med påfølgende morgenbad. Den daglige vasken har foregått i sjøen og vi har latt som vi ikke har sett hvordan klær, håndklær og badetøy flyter. Vi våkner tidlig og har hatt en stille stund for oss selv mellom ca 7.30 og 9.30 da det har vært vekking før morgengymnastikken. Det har vært svært lite telefon og annen elektronisk leketøybruk denne uken, noe vi tolker som at annen aktivitet har vært tilstrekkelig og god nok. Vi tror selv at en slik uke med barnebarn er av stor betydning for oss og at dette er noe barna kanskje vil ta med seg og huske fremover.
Stjerne i Norge!?
Karsten Warholm, 21 åringen som vant gullmedalje i VM i London har egentlig alt for at nordmenn flest vil se på han som noe ganske spesielt. Uansett om det er i radio, på TV eller i intervjuer i avisen, står han frem som en glad og hyggelig gutt som ikke er på vei ” til å ta av “.
Men hva har brakt han dit? Hva har betydd mest, arv eller miljø? Det er temmelig bombesikkert at uten valg av de rette foreldrene er det det umulig å oppnå de løpeferdighetene Karsten har. Det skal temmelig spesielle muskelfibre til for å utvikle disse ferdighetene. Oppveksten med masse allsidig aktivitet bygger videre på det. Han var gutten som aldri var i ro.Hjemme miljøet med entusiastisk trener som også hadde beina på bakken og som de siste par årene har blitt toppet med Leif Olav Alnes, løftet han så de siste dagene opp til topp nivået.
Men alt dette er nok bare forklaringen på at de fleste snakker om denne karen med blanke øyne. Vi har hatt mange utøvere, både sommer og vinter som har flotte resultater men som aldri har “nådd frem til folket”. Det må nok noen andre egenskaper til også. Hvis jeg skal prøve å summere noen ti-års erfaring, så må det bli: være en god vinner og en like god taper. Snakk hyggelig om konkurrentene, Finn ikke på unnskyldninger, “været er likt for alle”. Bruk litt på alle de som et rundt og som legger grunnlaget for at alt går. Ikke vær kravstor..Jeg har opplevd utøvere som er eplekjekke overfor arrangører og tilretteleggere, det være seg spesielle fordeler på.den ene eller annen måte. Ryktene om slik adferd kommer raskt ut til folket!!
Men hipp hurra for Karsten, vår unge helt !
Takk og takk!
Utgangspunktet idag er tildels kollega Per Fugelli som sier takk for seg og tildels venn som sier takk for spreke “noen og åtti år”.
Fugelli som nærmer seg siste vers her i livet 74 år gir uttrykk for hvor takknemlig han er i Aftenposten idag. I korthet sier han: “Jeg trakk vinnerloddet. Født i det rette landet med de rette genene. Fikk god utdannelse som la grunnlaget for mange utfordringer. Jeg har levd i en god flokk og jeg er glad for etterlivet til de jeg er glad i, venner, kjæreste, barn og barnebarn.”
Fugelli har skrevet bøker og artikler som har fått de fleste av oss til reflektere litt ekstra. “Dette fortjener jeg og ordet selvfølgelig” har temmelig fjernt for han. Hva i all verden gjør at vi privilegerte på mange måter fortjener noe som helst bedre enn de som hele livet sliter i motbakke.
Så til venn. Sterk både i hode og bein har han greid både medvind og motgang rakrygget. Nå noen og 80 år er han fortsatt fysisk dristig i overkant. Går på trynet, skader seg og har det gøy med rehabilitering i etterkant. Du har hell og flaks og med litt egeninnsats videre så ser vi frem til spennende tid videre. Hvor lenge vet ingen av oss !!
Hilsen Thor-Øistein
Bestefar hugger ved fortsatt.
Bestefar hugger ved.
Far var fortsmann og hva var mer naturlig at jeg ble glad i øks og sag. Men mitt første møte øksa var når vi var hos mormor og morfar. De var kårfolk på gården. Etter morgen spaserturen for å se om alt var på stell, ett par skiver brød og noen kopper svart kaffe, puttet bestefar krumpipa i munnen og startet en times økt med øksa. Mitt på gårdsplassen lå en formidabel haug med ved som måtte kløves. Og i 1940 årene hadde vi ikke motorkløve. I løpet av en lang vinter trengte vi mye ved og det var det eneste vi hadde for oppvarming.
Jeg liker å drive med ved. Venner sier at jeg har nok ved i skjulet for resten av mitt liv. Så vi får se. Ett par timer med øksa er for meg 2 timer med “gode tanker”. Jeg tror bestefar også hadde det slik. Nå kaller man det kanskje meditasjon eller autogen trening. Det er en deilig måte å bruke kroppen på. Men skal jeg greie dette de neste 10 årene, må jeg nok fortsette med styrke trening om morgenen,,, og litt til.
Jeg prøver å lære neste generasjon om velsignelsene med øksa. Etter det jeg har skrevet her, burde ikke være vanskelig å forstå hvorfor. Og Gud vet ? Hva med en energikrise, kanskje vi virkelig trenger vedovnen igjen?
Trenger vi kosttilskudd
Vi oversvømmes av reklame som forteller oss hvor mye friskere, gladere og penere vi blir bare vi bruker et bestemt kosttilskudd. Spesielt Vitaepro og Medox blir voldsomt markedsført og særlig overfor oss eldre. Det er selvfølgelig viktig å få i seg vitaminer, mineraler og antioxidanter, men er det nødvendig med disse, til dels svært kostbare kosttilskuddene? For de aller fleste er svaret nei, i alle fall så lenge vi klarer å spise normalt og ikke er alvorlig syke eller svekket av alderdom. Et allsidig kosthold med fisk, grønnsaker, bær og frukt vil dekke det aller meste av behovene uten tilskudd. Men hvis jeg ikke spiser allsidig og ikke bruker frukt og bær? Hovedingrediensene i Medox er ekstrakt av blåbær og solbær, bær som er å få kjøpt i dypfryst form til en vesentlig billigere penge. Det ser ut til at innholdet av antioksidanter og vitaminer ikke forringes av frysing. Det samme kan også sies om ren blåbær og solbærsaft – også mye billigere enn kosttilskuddet samtidig som det smaker godt. Det er heller ikke så dumt å ta seg en tur med bærplukker i skogen på sensommeren – der er det rikelig tilgang på antioksidanter i form av blåbær. Selv er jeg så heldig å ha noen solbærbusker på Bråtane.
For en tid tilbake ble jeg oppringt av en (ung?) mann som spurte om jeg ville delta i en spørreundersøkelse. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at det han ville var å prakke på meg Vitaepro – en meget ufin og aggressiv form for markedsføring synes nå jeg. Det er i og for seg ikke noe direkte galt med innholdet i Vitaepro, bare at det bruker telefonen for å få eldre mennesker til å tro at deres vei til lykke og sunnhet går gjennom et abonnement på Vitaepro. Du oppnår akkurat den samme sunnhet og lykke med tre – fire måltider bestående av grovt brød, fisk (av og til litt kjøtt), frukt, bær og grønt. I tillegg får du opplevelsen av et godt måltid som ikke er å forakte selv om du må innta det alene. Sammen med andre har måltidet en viktig sosial funksjon – det kommer jeg tilbake til.
Hilsen Ragnhild som er ivrig opptatt av mat
Eldre på ungdomsfest.
Og dette var moro. Vi kjente igjen mange av de “unge” fra våre barns oppvekst, skole- og studie-tid og det ble mange spennende samtaler. Det virket som mange med glede fortalte om “hva de holder på med”, og det var litt av et spekter. Politijuristen som fortalte om ungdomsutfordringene i Oslo. Historikeren med spesialfelt den annen verdenskrig. Den blir vi aldri ferdig med og spesielt han som var 4 år da krigen kom. Samtalen med henne som var blitt helsefaglig sjef for en av Oslos bydeler var veldig utfordrende. Særlig da vi tok opp eldreomsorgen. Hvor lenge skal vi greie oss selv hjemme og hva med sykehjemsplassene ( dette blir det mer om senere)?? Og slike prater ble det flere av.
Det er kanskje galt av å si det,, men jeg følte det litt rørende når de unge spurte oss om våre liv og hvordan vi har det (faktisk ganske bra). Det mest idrettsfaglige spørsmålet jeg fikk var,,, nesten selvsagt,, “hva med Therese Johaug?” . Og svaret var kort, “utrolig hva en lett grad av uaktsomhet kan føre til- for meg er det absurd.
Bildet er av 5 av 7 barn, halv, hel og ste sammen med Ragnhild.
Invester i fremtiden!!
Det er moro når norske forskere er i fronten. Professor Kristian Gumdersen og medarbeidere kan nå vise til vitenskap som forteller oss at muskelcellene våre har hukommelse. Hva sier det oss? Jo,muskler som en gang har vært sterke kan etter flere års ro med stor sannsynlighet trenes raskere og bedre opp enn om du aldri har vært sterk.
Det begynte med at museforsøk viste dette. Vi sier fortsatt “at det er forskjell på mus og mennesker”. Men forsøk nå på mennesker ser ut til at dette også gjelder for oss. La oss se på tenkt situasjon. I 60 års alderen trener vi styrke,,, og blir sterkere. Hver muskelfiber øker volumet og får flere cellekjernen. Så kan det av en eller annet grunn bli slutt på aktiviteten. Kanskje tilfeldigheter, sykdom eller skader. Vi starter rehabilitering og opptrening. Den som tidligere hadde muskelfibre med flere cellekjernen kommer seg raskere og bedre enn de som tidligere i livet ikke investerte i aktivitet! Men for all del. Selv om du ikke har trent tidligere i livet. Utrente 90 åringer kan bli sterkere med styrketrening, men kanskje det tar lengre tid hvis du ikke har trent tidligere.
Hilsen Thor-Øistein som fortsatt tror på 5 minutter daglig styrketrening
Free Raif Badawi
Så står vi igjen utenfor den SaudiArabiske ambassaden og roper i kor Free Raif Badawi og Free all prisoners of concience. Fem år siden bloggeren Raif Badawi ble fengslet og 21/2 år siden han fikk de første femti av de 1000 piskeslagene. Den eneste gode nyheten er at han ikke er blitt pisket flere ganger, vi velger å tro at den store internasjonale oppmerksomheten og Amnestys utrettelige arbeid er en av årsakene. Derfor er det viktig å opprettholde trykket, hver første fredag i måneden demonstrerer vi foran den SaudiArabiske ambassaden, for Raif og alle samvittighetsfangene som er fengslet under dette barbariske mannsdominerte regimet. Det opprører meg at vi, Norge, har kontakt med og støtter opp om dette grusomme regimet. Politikerne våre er unnfallende og lite villige til å være åpent motstandere av det som skjer i SaudiArabia. Det hjelper tydeligvis ikke å tro på dialog og sende representanter for kongehus og regjering dit for å koseprate med kongen deres. Og ja – det er ille i andre land som f.eks. Iran, men den Saudiske tolkningen av Islam slår alle rekorder. Så bli med og protester, vi må tro det nytter.
Er alt farligere enn før?
Jeg sitter og ser på barnebarna som hopper på trampolinen her på Bråtane. Det er tydelig at de har det gøy, innimellom hoppingen ligger de og småprater og så starter det igjen med forlengs og baklengs salto eller bare høye hopp. Ut fra hva man leser og hører burde jeg være redd – vi besteforeldre er ofte redde for hva barnebarna foretar seg. Men hvorfor skal jeg engste meg? Trampolinen er utmerket styrke, balanse og kondisjonstrening. Ja, det skjer noen uhell av og til, men i forhold til hvor mange barn som bruker trampoline er det ikke mye. Selvfølgelig skal det være regler og forsiktighet, men vi må ikke skremme barn fra å bruke kroppen sin. Vi kan ikke beskytte barna og barnebarna våre for alle mulige farer, vi må heller lære dem sunn fornuft og vanlig oppmerksomhet uten å stoppe dem i utprøving og utfoldelse. Flere timer daglig på trampolinen er etter mitt skjønn mye bedre enn timevis stillesitting med telefoner og nettbrett. Så får de heller hvile ut med elektronikken etter en lang dag med fysisk aktivitet.
Hilsen Ragnhild.
