seniorlivet Livet som 65+, muligheter, gleder og utfordringer.

Abort og fosterreduksjon
Det har vært mye støy,naturlig nok,rundt KrFs forsøk på å forhandle bort kvinners selvbestemmelse ved å skrote §2c. Selv om det var nødvendig å rope høyt og mobilisere mediene visste vi innerst inne at det ville de aldri få til. Høyrekvinnene var krystallklare på at dette ville de ikke gå med på, likeledes hele Venstre og storparten av FrP. De eneste som kanskje fortsatt hadde et lite håp var vel KrFs to nestledere. Så da de fire partilederne holdt pressekonferanse og kunne berette om sine enestående seire i forhandlingene var det nei til selvbestemt fosterreduksjon som KrF påberopte seg som sin seier, 8-åtte tilfeller i 2018 og ingen grunn til å tro at dette vil øke betraktelig i 2019 og 2020.

Nemndbehandling i spørsmål om fosterreduksjon
Personlig ser jeg det ikke som en ulykke at spørsmålet om fosterreduksjon må gjennom en nemnd. Dette er et uhyre vanskelig og krevende inngrep som bare et miljø i Norge påtar seg, fostermedisinerne ved St. Olav i Trondheim. Representantene for dette miljøet har også uttalt at de egentlig har ønsket at forespørsel om abort av et foster i flerlingesvangerskap skulle behandles i en faglig nemnd. Kvinnene som ønsker dette trenger god faglig veiledning før de bestemmer seg. På den annen side forstår jeg forbitrelsen blant kvinner når det nå blir nødvendig å forandre abortloven som har fungert utmerket i 40 år, og at nettopp abortloven ble brukt som et forhandlingskort fra Solbergregjeringen. Denne nonchalante måten å behandle kvinners selvbestemmelse på gjør meg både sint og fortvilet.

I støyen fra abortsaken gikk en mye alvorligere sak rett og slett under radaren.
KrF kunne innkassere en seier som det har vært alt for lite oppmerksomhet rundt. De har fått vetorett i alle saker som omhandler bioteknologi og bioteknologiloven. Det er nå flertall i Stortinget for å tillate eggdonasjon. Dette skulle kommet opp og vært votert over med en seier til de som er for eggdonasjon. Høyre har også tvilt seg frem til et ja. Nå blir saken stilt i bero fordi den ikke vil forlate regjeringen når KrF nedlegger veto. Nedfrysing av egg til forskningsformål har vært meget omdiskutert og det er gode argumenter både for og i mot. Med vetorett vil mye viktig forskning som kommer barnløse par til gode kanskje ikke bli tillatt. En annen viktig sak for gravide kvinner er spørsmålet om å bruke blodprøven NIPT som på en mye mer skånsom måte og mye tidligere i svangerskapet en gjeldende metoder kan påvise alvorlige avvik hos fosteret. NIPT er tillat brukt for gravide kvinner over 38 år, men ikke for alle kvinner. Det har ligget an til en oppmykning, men her vil også KrF stoppe utviklingen. Det er selvfølgelig greit at KrF mener og proklamerer det de tror på. Men det er ikke greit at de nå er i en flertallsregjering hvor de, et parti som vipper rundt 3-4 % oppslutning, kan stoppe viktige medisinske fremskritt.
Jeg gremmes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hilsen Ragnhild som bekymrer seg over medisinske fremskritt som blir nullet

Fysisk aktivitet duger ikke når vi ønsker å gå ned i vekt.

Barnelege og fedmeforsker fra Trondheim, Rønnaug Ødegård formulerte det omtrent slik i debatten Fredrik Solvang hadde mandag 14. januar på Nrk TV1. Hun har i mange år arbeidet med alvorlig og syklig overvekt spesielt hos barn og unge. Hennes erfaring rimer godt med andre vitenskaplige arbeider fra miljøer som arbeider med sykelig overvekt og fedmeforskning. Når det i tillegg til kostrestriksjoner gis velmente råd om trening, oppfattes dette som mas og rådene blir ofte sabotert. De med stor overvekt blir så slitne av fysisk trening at de ofte kutter ut de daglige aktivitene som vanlig spaertur og trappegåing, og blir sittender i ro resten av dagen. Det ble også erfart at litt trening kunne resultere i ekstra-spising som “belønning”.

Dette førte galt avsted i diskusjonen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Helsedirektoratet og trener Yngvar Andersen skulle stå til rette for de offisielle helserådene som dreier seg om sunne matvaner og fysisk aktivitet. Ødegård mente at “maset” om fysisk aktivitet burde kuttes. Både fordi det ikke var effekt av det og fordi de overvektige ble frustrerte. Greit nok at en spesiell pasientgruppe med stor overvekt krever spesielle tiltak. En helt annen sak, er rådene som vi gir når noen ønsker å kvitte seg med noen kilo. Det kan være av helsemessige grunner eller rett og slett for å føle seg lettere og i bedre form.

Hva Fredrik Solvang burde fått frem !

At de med svær overvekt må hjelpes spesielt er klart og det er en sak for seg. Det er denne gruppen pasienter Ødegård arbeider med og brenner for. Så er det alle oss andre. Sansynligvis er det hele 70% av befolkningen som beveger seg for lite. Det er masse dokumentasjon på at en rimelig sunn livstil med et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er bra for oss. Risikoen for en rekke sykdommer blir mindre, sansynligheten for at vi lever lenger og bedre øker. Men først og fremst vil jeg vektlegge at en brukbar fysisk form gjør at vi føler oss bedre og kan leve aktive liv.
De fleste som har levd et inaktivt liv veier noen kilo for mye og er i fysisk dårlig form. De første skrittene i en livsstilsendring er: komme opp fra stol og sofa, gå litt daglig og prøve å bygge litt muskulatur ved styrketrening. Sansynligheten for at muskulatur erstatter noe av fettet på kroppen er stor. Legger vi en langtidsplan for å gå noen kilo ned i kroppsvekt, er det enkelt. Daglig fysisk aktivitet og et par skiver brød og/eller eller to poteter mindre om dagen i ett år fører til noen kilo minus. Kjekt å si, men det er mulig.

Hilsen Thor-Øistein

Naturens helbredende kraft

De fleste ikke veldig alvorlige sykdommer går over av seg selv om vi bare tar tiden til hjelp. Dette fordi kroppen har stor evne til selvhelbredelse, men det kan altså ta litt tid. Tid er noe vi moderne mennesker har litt lite av, så det skal ikke veldig mange dagene med å føle seg dårlig til før lege oppsøkes. Og her kommer ofte placeboeffekten inn. Har vi en empatisk fastlege av den gode sorten trenges det ofte ikke mer enn en skikkelig undersøkelse (bli tatt på alvor) som ikke avslører en sykelig tilstand som trenger behandling og noen beroligende ord for at plagene straks blir mindre. Beroligende ord fra en vi stoler på som fører til bedring er en variant av placeboeffekten. Så vil naturen ordne resten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva er placebo?

Placebo betyr “jeg vil behage”.  Pasientens forventninger til en medisin har betydning for hvordan medisinen virker. Det er vist utallige ganger at det å gi “narrepiller” sammen med forsikringer om at pillen virker gjør pasienten frisk i mellom 30 og 40 % av tilfellene. Det samme gjelder også for narrekirurgi. Ved å åpne og lukke f.eks. et smertefullt kne uten å gjøre et virkelig inngrep, vil i like mange tilfeller gjøre at smertene bedrer seg så lenge pasienten har forventninger om at det skal hjelpe og stoler på legen. Det er forsket mye på placeboeffekten. Tidligere mente man at effekten var rent psykisk, men det er  funnet fysiologiske forandringer som er med på å forklare effekten. Allerede på 70-tallet kom de første nevrobiologiske holdepunktene for mekanismer bar placebo. Noe av effekten tilskrives kroppens eget “morfin”, endorfinene, mens nyere data tyder på at virkningen begynner i den delen av hjernen som kalles frontallappen. Her styres adferd og planlegging. Effekten av placebo ser ut til å være en samhandling mellom psyke og soma – kropp og sjel.

Alternativ behandling og placebo

Jeg har irritert meg veldig over hvordan noen av TV2s reklameinnslag nesten domineres av reklame for kollagen, et preparat som heter Collagenplus. Når jeg går inn på hjemmesidene og finner en artikkel hvor det står: Forskerne: En viktig vitenskapelig oppdagelse og artikkelen er skrevet av direktøren i Biomed Pharma (markedsøkonom, ikke helseperson) som markedsfører Collagenplus, ja da blir jeg mer enn skeptisk. Artikkelen beskriver helt riktig hva som skjer i leddene vår vi blir eldre uten noen referanser til hva tilførsel av Collagenplus gjør for å bedre dette. At kollagen er viktig for leddene våre,  er det ingen tvil om. Men tilførsel utenfra av kollagen som kosttilskudd har ingen som helst betydning. Det er bare en kostbar mat som ikke engang smaker spesielt godt. Ved inntak vil dette kosttilskuddet bli spaltet til enkelte aminosyrer, aminosyrer som kroppen bruker til å danne protein, bl.a. kollagen. Trenger vi mer av disse proteinene kan vi like gjerne spise egg. Det er mye billigere, bedre og helt naturlig å få protein via maten enn ved hjelp av kosttilskudd.

Hva har dette med placebo å gjøre

Vi leser også om alle de fornøyde kundene som har kjøpt Collagenplus i dyre dommer. Klart at forventningen om at det skal virke er veldig sterk når man attpåtil har kjøpt et dyrt preparat som TV2 reklamerer for. Et typisk eksempel på viktigheten av placeboeffekten for oss mennesker. Selvfølgelig er det fint at alle disse collagenplusbrukerne er blitt bedre! Poenget er at de sannsynligvis også var blitt bedre av en sukkerpille (som ville være vesentlig billigere) hvis den ble markedsført av en troverdig helseperson eller via TV. Bedring ville sannsynligvis også kommet via en empatisk fastlege som gir gode medisinske råd om hvordan leve med leddsmerter.

Hilsen Ragnhild, som alltid skeptisk til vidunderkuren uten dokumentasjon

En nyttårstale med klar oppfordring til norske kvinner

I starten på det nye året er det blitt en snakkis at Statministeren i sin ellers velformulerte nyttårstale oppfordret norske kvinner til å føde flere barn. Vi er nå kommet så langt ned på fødselsratestatistikken at vi ikke klarer å reprodusere oss selv. Det vil si, hvis det fortsetter slik vil folketallet gå ned i stedet for opp og vi vil ha for få skattebetalerer til å opprettholde velferden. Et dystert scenario som også innbefatter den tsunamien av eldre som er i ferd med å skylle over oss og som jeg selv må innrømme å være en del av. Kravstore eldre som ikke slik det var før i tiden fant seg i å bli stuet vekk på aldersinstitusjoner, men som nå vil ha både pensjon og rett til å leve et aktivt liv, på skattebetalernes regning.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men går befolkningsveksten nedover fordi vi føder for få barn?

Heldigvis har vi et jevnt tilsig av arbeidsvillige utlendinger som ser ut til å trives i Norge, slår seg ned, henter familien sin og tjener til livets opphold mens de også betaler skatt til fellesskapet. I tillegg har vi annen og etterhvert tredje generasjons innvandrere som er blitt norske (om ikke kronisk), tar utdannelse og tilfører norsk arbeidsliv viktig kompetanse og arbeidskraft. Så bildet er ikke helsvart, det er tydeligvis attraktivt å arbeide i Norge.

Hvis det er av betydning å beholde arbeidere i Norge, hvorfor sender vi da viktig arbeidskraft ut?

Jeg må innrømme at det forbauser meg, ja forskrekker meg å lese om f.eks. Mahad Mahamud, bioingeniøren som bidro med vesentlig kompetanse og skattepenger til fellesskapet, men ble fratatt statsborgerskap og opphold fordi han angivelig skulle ha løyet om hvor han kom fra da han kom til Norge for 14 år siden. Når UDI kaster bort verdifull tid på å granske alle som tidligere er kommet til Norge for å straffe en eller flere som kanskje ikke har vært helt etterrettelige ved ankomst for mer enn 10 år siden, ja da ser det ut til at konsekvenstenkning og byråkrati er gått for langt. Eller når en småbarnsfamilie godt integrert i samfunnet hvor det både arbeides og betales skatt mens barna er blitt norske og går på skole blir sendt til Afghanistan hvor det angivelig skal være så trygt. Det finnes flere hjerteskjærende eksempler på mennesker (for det dreier seg faktisk om mennesker) som fra å ha et godt liv i Norge og bidra til fellesskapet blir kastet ut av landet av litt obskure grunner. Her har vi både nåtidig og fremtidig arbeidskraft som skusles bort mens norske kvinner oppfordres til å bli fødemaskiner.

Norge trenger flere barn mens verden er full av barn som trenger Norge

Partiet som er så opptatt av familienes mulighet til å ta frie valg burde ta inn over seg at hvis norske kvinner føder færre barn så er det mange grunner til det. En grunn er at fruktbarheten går ned fordi mange kvinner utsetter barnefødsel pga studier og jobb, en annen grunn er dårlig sædkvalitet, kanskje grunnet øket miljøforurensing. Det må da være en riktig og viktig tanke å kunne ta seg av allerede eksisterende barn rundt om i verden, barn som trenger et hjem og kjærlige voksenpersoner.  Barn som hentes til Norge og får et godt liv her, blir like norske som deg og meg og  kanskje kan redde oss fra å bli for få til å demme opp for eldrebølgen.

Hilsen Ragnhild som ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Skal vi stole på dette?

For 10 år siden lanserte USA de offisielle rådene om hvor mye fysisk aktivitet som er nødvendig for å bevare god helse. Det ble tilrådet  minst 150 minutter moderat aktivitet i uka eller 75 minutter aktivitet med noe større intensitet. Dette kunne fordeles over flere dager i uken, eller konsentreres over ett par dager. I tillegg burde det være noe styrketrening 1-2 ganger i uken. Undersøkelser viser i etterkant at knapt 25% lever opp til disse helserådene. Hvilke råd skal så gis til de resterende 75 %. Litt respektløst kalles de “couch -potatoes”.  I november 2018 ble de gamle rådene supplert med tanke på å få folk opp fra stol og sofa. Slagordet var, “move more and sit less”, ut fra det prinsippet at “alle monner drar”. Store undersøkelser viste at daglige aktivitet med husarbeide, handletur, mindre bruk av bil og buss osv ga klare helsegevinster. Helsegevinstene var at aldersrelaterte sykdommer som diabetes 2, hjerte-kar-sykdommer og enkelte kreftsykdommer kommer senere og levetiden blir forlenget. Når vi titter på slike observasjonsstudier, må vi være klare på at dette bare sier noe om sansynligheter. Mange andre faktorer kommer inn i bildet når det gjelder den enkelte. For min del synes jeg andre gevinster ved å være fysisk aktiv er under-kommunisert. Vi føler oss  bedre  og vi legger grunnlag for å kunne være i aktivitet videre i livet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

All aktivitet teller.

Dette er budskapet som nå vektlegges. For de 75% mer eller mindre stillesittende frister det øyensynlig ikke med tilbud om treningsklasser på helse studio, joggegrupper osv. Derfor ble 6 aktiviteter i hverdagen holdt frem. Både fordi dette burde være gjennomførbart og samtidig gi folk god samvittighet.  1. “Vær aktiv i heimen”. Alle aktiviteter teller. Vasking, rydding, reparasjoner, rake løv osv. For egen del vil jeg legge til: gå trapper, ta noen knebøyninger osv.   2. “Parker ett stykke unna”.  Skal du ett sted, parker slik at det blir nødvendig å gå ett stykke.  Gåing er en undervurdert aktivitet!    3. “Dans mer”.  Du forbrenner forbausende mange kalorier.  Innviklede dansetrinn er bra hjernen! Og det er moro.   4. “Utforsk naturen rundt deg”.  Gå tur i skog og parker. Se på fugler og andre dyr. Stresset letter.   5. “Bær handlevarene dine”. Jo tyngre handleposer du bærer på en aktiv måte, jo sterkere blir du. Manglende styrke er jo minimumsfaktoren for et aktivt liv etter som årene går.   6. “Kutt ut bilen”. Dette menes neppe bokstavelig i USA. Men gå når det er mulig, ta kanskje frem sykkelen igjen.

Amerikanernes egne kommentarer:

” I gamle dager var bevegelse ¨vår livsstil”. Studiene som disse anbefalningene er bygget på, kalles “ikke trenings aktiviteter”. Bakgrunnen for dette må være at for mange er ordet “trening” ett hinder i seg selv.

Kan disse Guidelines fra USA  fortelle oss noe?

Ja, i høyeste grad. Også i Skandinavia har vi en stillesittende 75%. Jeg fortsetter der jeg startet, kom opp fra sofaen og la hverdagen være en aktivitetsdag. Det som Trump-administrasjonen nå kom med, var egentlig ikke noe nytt, og ihvertfall ikke “fake news”.

Hilsen ThorØistein som ikke gir seg som  aktivitets-predikant.

Julen har kommet og gått som den pleier med stor familiesamling lille julaften og julaften sammen med noen av barna og barnebarna. Vi er heldige og har mange etterkommere som skifter på å invitere oss til julaften. Så noen dager på fjellet med skiturer og samvær med en annen del av storfamilien. Juleselskap med gode venner har vi også fått med oss og noen dager helt i ro hjemme hos oss selv i eget selskap.

Nyttårsaften med venner

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I minst 40 år har vi feiret nyttårsaften sammen med to vennepar. I begynnelsen med barn, de siste 20+ årene bare vi seks. Det gir en god følelse å forlate det gamle året og starte det nye på akkurat samme måte, med de samme menneskene om enn på litt forskjellige steder. Opplegget er det samme fra år til år uten overraskelser og slik skal det være. Det gir en trygghet å vite at selv om verden er i stadig endring er det enkelte tradisjoner som vi holder fast på.

Hvordan har året som snart er omme vært for oss?

Når vi skal gjøre opp status for 2018 slår det meg at vi fortsatt har appetitt på livet og at livet har stelt pent med oss. Vi får lov til å holde på med ting som betyr noe for oss og vi har stor glede av etterkommerne våre. Det å være sammen med barna og barnebarna beriker oss på mange måter og selv om vi ikke ser alle så ofte så er det veldig fint når vi kommer sammen, enten det er til en søndagsmiddag eller vi følger med på ymse aktiviteter. Gode samtaler med gode venner er viktige ingredienser i livet vårt og vi ser det som uhyre viktig å pleie vennskapene. Når vi gjør opp status så er vi takknemlige for barn, barnebarn og gode venner, men ikke minst at vi også har det morsomt og hyggelig sammen, vi to gamle.

Nyttårsønsker og nyttårsforsetter

Jeg har ikke andre ønsker for det nye året enn at vi skal få lov å holde oss friske, ha fortsatt godt forhold til familien forøvrig og få beholde vennene våre. Der vi er i livet nå er dette ganske store ønsker, men det er lov å håpe og ønske. Når det gjelder forsetter så er Thor-Øistein og jeg enige om at vi må fortsette å stille krav til hverandre. Vi må utfordre hverandre slik at vi fortsatt føler at vi lever og er aktive.

Så vil jeg ønske alle som leser bloggen vår et riktig godt, fredelig og lyst nytt år. Vi har stor glede av å drive bloggen og er takknemlige for alle som gidder å følge med på den.

Nyttårshilsener fra Ragnhild

Nå skal jeg begi meg ut på dypt vann og skrive om noe jeg ikke har fnugg av greie på. Kanskje burde jeg overlate dette til Thor-Øistein, men han er en del av miljøet og jeg betrakter meg mer som “folk flest”

Mediekjøret

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette innlegget begynte å surre i hodet mitt i forbindelse med en norsk ung manns utnevnelse til en viktig jobb i engelsk fotball. Mediene brakte nyheten før, under og etter utnevnelsen, ofte på førstesidene i de største hovedstadsavisene. Jeg vet ikke hvordan hendelsen ble publisert på nord-vestlandet, men jeg antar at ikke interessen fra mediene var mindre der. Nå er dette tydeligvis stort og angjeldende er en populær utøver, men er dette virkelig det viktigste som skjedde i verden de tre-fire dagene kjøret sto på? Nå, nærmere en uke etter at nyheten sprakk har omtalen funnet veien til sportssidene der den vel hører hjemme, men fortsatt en helside i Aftenposten i dag. Jeg forstår jo denne fotballspillerens populæritet og fikk det ytterligere bekreftet da vi var i Sør-Afrika for en god del år siden og møtte en lokal ung mann som spurte hvor vi kom fra. Norway kunne vi fortelle. Da bredte det seg et stort smil og han sa: oh, Solskjær.

Mer mediekjør

En annen superviktig hendelse fra toppidrettsmiljøet var at en kjent og omdiskutert utøver legger opp, dvs avslutter karrieren som topp langrennsutøver. Vi satt i bilen på vei hjem fra skitur og hørte på P2s nyhetsettermiddag. Denne dagen besto sendingen nærmest bare av omtale av nevnte idrettsutøver, hans gråtkvalte farvel til fansen og andre som tilfeldigvis hørte på og svar på spørsmål av typen “hva følte du da”. Dette var tydeligvis så viktig at dagens sending som vanligvis omhandler forskjellig nyhetsstoff ble dominert av dette. Nå skal jeg ikke, som leserne sikkert tror jeg vil, sammenlikne hva denne utøveren har foretatt seg med en annen utøver av motsatt kjønn som også har lagt opp. Jeg bare undrer meg over statskanalens prioriteringer. I parentes bemerket har denne utøveren av hankjønn i realiteten gitt opp for 4 år siden, i 2011, mens hun har holdt det gående til hun, ja, la opp.

Noen få idrettsstjerner når toppnivå og tjener millioner

Det er mye penger i eliteidrett og og stjernene tjener godt. Som god sosialdemokrat er jeg opplært til og vant med at vi deler på godene, dvs betaler etter evne til fellesskapet. Norsk idrett skal både dyrke enerne og sørge for etterveksten, dvs grasrota som er idrettslagene rundt om i landet som er superviktige tilbud til barn og ungdom og uhyre viktig for integrering. Det går mye penger til toppidretten mens idrettslagene sliter og baserer seg på mye frivillig innsats, særlig fra foreldre til unge håpefulle.  Da undrer det meg hvorfor ikke stjernene må kanalisere noe av inntektene sine tilbake til idrettslaget som har stått hos, støttet dem og fått dem frem dit de er i dag. Det forundrer meg ytterligere at noen (heldigvis få) stjerner synes de får for lite igjen fra fellesskapet og melder seg ut for å tjene enda mer. Det er nemlig slik at noe av sponsorinntektene skal gå til Idrettsforbundet, det faller noen (heldigvis fortsatt få) tungt for brystet.

Hilsen Ragnhild som håper våre fotball- og hockeyspillende barnebarn har det moro med sporten sin så lenge det varer.

Skal vi bare fortsette å preike?

Nå har omlag 200 nasjoner vært samlet i Katowice i Polen. Ikke for å diskutere om vi har en foreliggende klimakrise, for det er et faktum, men for å se hva som kan og skal gjøres. Samtlige partier på Stortinget har klimaarbeidet på programmet. Partilederne snakker om dette på møter og endog internasjonale konferanser. Men jeg har enda tilgode å høre noen si at dette vil koste mye penger og det er vi villige til å bruke. Vi er flinke til å kildesorte avfall, vi kjører el-biler og vi gjør vårt beste i dagliglivet. I det store regnskap monner det lite. Slike symbolhandlinger er allikevel viktige for oss. I det minste bidrar det til å innse at det foreligger en stor utfordring. Men det trengs mer enn symboler, mye mer.

Vi må starte et sted—og så det monner.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vil ikke på noen måte fremstå som ekspert på klimautfordringene eller for å si det rett ut, klimaproblemene. Jeg prøver å oppdatere meg selv på nett og ved lesing ellers. Det er greiest å starte i Norge. At Forbrenningsanlegget til Oslo slipper ut like mye CO 2 som 200 000 biler i året, har jeg skrevet om før. Det begynner å bli en reell mulighet å fange opp CO 2, bringe det til kai for så frakte det på skip for så pumpe gassen ned i gamle tomme oljefelt. Større og mindre anlegg finnes rundt omkring i kommunene hvor liknende løsninger må finnes. Ett par andre store nødvendige tiltak:: . Elektrifisering av kaianleggene våre og oljeinnstallsjoner. Alt dette vil koste mye penger!

Kullkraftverk må utfases.

Fortsatt produseres en stor del av verdens energi fra kullkraft- verk. Folk som har greie på det sier at en gradvis nedskalering  er mulig inntil fornybar energi overtar. Gass (som flytende, LNG) vil kunne redusere utslipp med helt ned til omlag 25 prosent av kullutslipp. I noen land bygges moderne atomkraftverk i områder hvor faren for jordskjelv og sunami er minimal. Hvorfor taes ikke dette bredere opp igjen ? Men tilbake til kullkraften som også ble spesielt tatt opp i Katowice. Både planlegging og gjennomføring av et skifte til andre energikilder vil koste enormt og fattige land har ikke en sjanse uten bistand. I Norge snakker vi om måtehold i vår pengebruk for å tilgodese de kommende generasjoner. Holder vi fram som nå, har vi kanskje ingen klode for våre etterkommere i det hele tatt.

Hva betyr jordens raskt økende befolkning?

Cicero senter for klimaforskning tar dette opp i en artikkel i november. I deler av verden stopper befolkningsveksten opp, mens den andre deler (les Afrika) øker dramatisk. Artikkelen mener å kunne dokumentere at det mest effektive tiltaket for å redusere antall fødsler, er å gi jenter/kvinner utdannelse. I korttekst, kvinner med utdannelse føder færre barn!  Man mener at en vellykket satsning på utdannelse vil kunne bety en reduksjon av jordens befolkning med omlag 1 milliard.  Det konkluderes også med at det sammen med andre tiltak, er vesentlig for å redusere totalutslippene.  Utdannelse og skoletiltak i fattige land er ikke mulig uten massiv bistand fra rike land som Norge.

Er det noen politisk vilje til et krafttak ?

Honnørord i festtaler kommer lett. Å gå ut til folket å si, ” nå må alle være solidariske til å redusere den personlige økonomi for de store fellessaker” er klart vanskeligere. Å røre pensjonsfondet for å gi de neste generasjoner et levelig klima, synes ikke å være lett. Vi vil ved neste Stortingsvalg stemme på det partiet som er villig til å gjøre noe med de store klimautfordringene og som samtidig har styringsmuligheter.

Hilsen Thor-Øistein som stadig ser politikere sittende rolig i båten mens vannet stiger.

Jeg sitter som så ofte i førjulstiden, hører på musikk og pakker inn bøker. Samtidig grubler jeg over noe vi så på Dagsrevyen i går og som provoserte oss begge litt.

Er 80-tallet rett og slett til å skamme seg over?

Innslaget var i forbindelse med at en flott skuespiller, Liv Ullmann, fyller 80 år. Dette var naturlig nok viet stor oppmerksomhet. Blant annet satt tre av de “kjendisperformancere”  jeg setter aller høyest, Liv Ullmann, Anne Grosvold og Kari Simonsen, og akket seg over hvor forferdelig det er å bli 80.  Dette er tre flotte kvinner som faktisk ser ut som de har latt naturen gå sin gang og blitt eldre, for ikke å si gamle, og viser med all tydelighet at de fortsatt er oppegående og interesserte i verden og samfunnet rundt seg. Hvorfor er det da så nødvendig å fortelle alle som ser Dagsrevyen (og det er snart bare vi som har passert 70 og nærmer oss 80) at dette med høy alder er foraktfullt og, ja, skammelig? Liv Ullmann kunne til og med fortelle oss at det å bli pensjonist er ganske ille, man skal da ikke pensjonere seg. Hva med alle oss som synes det er helt greit å være pensjonist og motta pensjon etter et langt liv i arbeidslivet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alderdommen er en del av livet for oss som er heldige og blir gamle

Det er like naturlig å være 80 med rynker og alt som siger nedover som å være 14 med kviser og tannregulering. Hvorfor skal det være så vanskelig å akseptere 80-tallet? Vi må kunne ta i mot det livet har å by på som 80-åringer selv om det selvfølgelig kan by på utfordringer. Uten tvil har også 14-åringen utfordringer, men av en annen karakter. Livet etter 80 kan være spennende og utfordrende så la ikke oss som er friske og oppegående sutre over at 80-grensen er nådd.

Er vi gamle ikke til å regne med?

Ungdomskulturen dyrkes utvilsomt, og ung skal man helst være langt opp i støvets år. Når vi ikke er unge lengre, da bør vi holde oss i gyngestolen med strikketøyet. Jeg ser for meg Elsa Beskows bestemødre, små, knudrete, i lange skjørt og med knute i nakken sitte og strikke. En høyst oppegående kollega og professor emeritus ble oppfordret til å ta med strikketøyet hvis ventetiden ble for lang mens hun selv sannsynligvis heller hadde benyttet anledningen til å få med seg det viktigste fra Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid. En annen kollega, riktignok ikke 80 enda, men på god vei, bruker dagene på Stortinget og andre steder det går an å få innflytelse, med å arbeide for miljøbevegelsen. Jeg har mange eksempler på kvinner (og menn) i 70-80 årene som på ingen måte har slått seg til ro i sofakroken.

Det er ikke alle som er så heldige at de kan leve et aktivt liv som 80-åringer

Dette må vi ta høyde for, ingen vet hva livet vil bringe oss. Kanskje blir vi pleietrengende og ender på pleiehjem slik min far ble 92 år gammel etter et slag. Fra å være en aktiv mann som kjørte bil, reiste, gikk i teater og gikk på tur ble han redusert til en gammel mann som ble klappet på hodet, tiltalt med fornavn og snakket babyspråk til. Beboere på pleiehjem blir ofte redusert til noen som ikke skal tas på alvor og snakket skikkelig til. Sånn vil vi ikke ha det. Vi vil bli behandlet med respekt, også når kroppen blir skrøpelig. Og det er ingen grunn til i utgangspunktet å mene at 80- åringer ikke er interesserte og oppegående samfunnsborgere.

Hilsen Ragnhild som ble litt opprørt, men roer meg nå til røkelsesduft og Bugge Wesseltoft.