Etter for Thor-Øistein 19 og for meg 12 dager på Gran Canaria er vi nå på vei hjem. Det har vært mye aktivitet – først en meget vellykket treningscamp, deretter en uke aktivitetsferie med mange daglige skritt i følge våre skritt-tellere. Fjellturer i varmen med påfølgende bad i 23 graders Atlanterhav gjør godt både for kropp og sjel.
Hvordan holde på formen? Thor-Øistein gjør morgengymnastikk og sluntrer så godt som aldri unna, jeg lover meg selv i alle fall noen enkle styrkeøvelser og fremfor alt øvelser som holder ryggen noenlunde rett. Værmeldingene gir håp om skiføre, i alle fall noen steder, så vi ser frem til å ta frem skiene. Dessuten tror jeg Pia gleder seg til litt ordentlige turer igjen.
Hvordan unngå stillesitting? Nå sitter vi og venter på et fly som er tre timer forsinket. Faren er å bare bli sittende – særlig siden vi når vi forhåpentlig er i luften har seks timers flytur foran oss. Vi tar noen turer rundt avgangshallen – ikke veldig mye spennende å se på, men vi får i alle fall beveget litt på beina. Noen knebøyninger går det an å ta uten å vekke alt for mye oppmerksomhet, vi prøver oss ikke på planke eller push-ups.
Borte bra – hjemme best. Nå gleder vi oss veldig til å komme hjem – til eget hjem, egen seng og vanlig norsk mat. Turer i marka og besøk til barn og barnebarn. Jeg har tidligere lovprist hverdagene og det er akkurat det jeg ser frem til nå – hverdager. Vi har vært heldige og sluppet alt juleoppstyr i november, jeg gleder meg veldig til å forberede jul i slutten av november og i desember, ikke før etter første søndag i advent.
Ja, en kan nesten lure på det. Vi vet at hver 3. person over 65 år har skade i leddets brusk eller benvev. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som rammes. Vi har fortsatt en dag igjen på Gran Canaria. Vi går daglige turer i fjellet og langs sjøen. Vi møter aldrende nordmenn overalt. Noen bare går. Utrolig mange går med diverse former knestøtte. Alt fra et elastisk bind til mer avanserte ortoser. I terrenget bruker mange staver. Det blir ikke såkalt stavgang men bruk av staver for å støtte seg og hjelpe til med balansen. Langs sjøen tar mange seg frem med rullator. Jeg har snakket med mange og de fleste føler det bra å bevege seg uansett om det er vondt i beina.
For det første ser det ut til at noen er arvelig disponert for tidlig slitasje i knærne. Noen har feilstillinger i leddet som fører til skjev belastning og skade. Ikke overraskende er overvekt en viktig faktor for overbelastning. Ulykker og skader kommer også inn i bildet. Store belastninger kan over tid gi bruksslitasje. Leddflatene som blir “smurt” av leddvæske og glir friksjonsfritt mot hverandre, endres. Tynn brusk med defekter gir smerter og redusert funksjon.
Kan kneproblemer forebygges i eldre år?
Alt tyder nok på at allsidig fysisk aktivitet er bra. Om mulig, ikke bare gå tur på hardt underlag. Velg gode sko med dempende hæler.Enda en grunn til å se mot naturens stier og veier. Sykling, ski og svømming gir fin mosjon uten for stor belastning. Vi kommer ikke utenom styrketrening her heller. Særlig lårenes fremsiden muskel (quadriceps) kan ta imot støt og belastning som ellers bare ender opp i kneleddet.
Om slitasje-gikt (artrose) og kneprotese.
Noen har utslitte ledd tidlig og noen danser rundt 80 år gamle uten problemer. Jeg har vært innom endel faktorer men uansett rammes vi svært så uforståelig. Mellom 5000-6000 får kneprotese i Norge idag. Jeg har sett tall som viser at resultatet er svært vellykket i ca. 75 prosent av de opererte. Når skal protese vurderes? Man tenker ikke operasjon får de daglige funksjoner er sterkt redusert og smerter er plagsomme, også om natten. Som jeg har vært innom, trening og atter trening kan også utsette operasjon.
PS.: røyking er også uheldig for ledd-helsa vår!
Hilsen Thor-Øistein som bare har litt vondt i beina.
Ja, det spurte et av barnebarna om forleden. Jeg hadde da nettopp bedt han om det. Jeg hadde bedt han slappe av og ta det rolig, så ville det sikkert gå bra. Ganske riktig bemerket han at lungene ikke sitter i magen, så jeg måtte forklare sammenhengen. Når vi puster inn utvider lungene seg, ikke bare ved at brystkassen hever seg men også ved at magen føles større. “Det kjenner du når du holder en hånd på magen og puster inn”. Han skjønte det, men om han i neste omgang forsto hvorfor, er en annen sak.
Mange synes livet går i hundre og at vi stresser rundt omkring. Selv mange pensjonister er inne på dette. Vi blir anbefalt å starte med yoga, meditasjon, “mindfullness”, autogentrening og pilates, og idet hele slappe av. Alle disse tingene har noen fellestrekk. Ting skal gå rolig for seg.vi skal prøve å være aktivt tilstede i kroppen vår. Vi skal prøve å begrense tankeflukten som kan bli temmelig slitsom.
Yoga og meditasjon kommer fra asiatiske kulturer. I forskjellige varianter engasjerer dette tusenvis av mennesker i vesten også. De som praktiserer dette regelmessig føler at det er av stor betydning for livskvaliteten. For 10-15 år siden ble de første Mindfullness-kursene arrangert i Norge. Svært enkelt sagt går det ut på at vi prøver å være tilstede i det vi gjør her og nå. Tankene beskjeftiger seg ikke med hva vi nettopp gjorde eller hva vi skal gjøre. Det får meg til å tenke på det gode ved å gå på en skogsstien. Jeg konsentrerer meg om å flytte beina uten å snuble i stein og røtter samtidig som naturen er i sideblikket. Jeg har sett noen beskrive en skogstur som den norske urformen for meditasjon. Spesielt når du går alene.
Hva er så fellesnevneren?
Tar vi med Autogentreningen og Pilares trening også, er det klart forskjellige måter for å oppnå “roen”. Men likevel ender vi opp med at kontrollen over pusten eller respirasjonen på mange måter er nøkkelen. Den avslappede dype respirasjonen med “lave skuldre” ikke bare føles godt og riktig. Jeg har sett arbeider som også viser at dette er bra for den totale livskvalitet og livslengden vår.
Her sitter vi på et solrikt, tørt og brunsvidd Gran Canaria og følger med på århundredets rettsak i Oslo tinghus. En rettsak som får stor betydning for våre barnebarn og slekten videre. Jeg snakker naturligvis om at staten er saksøkt av Greenpeace og Natur og ungdom med bakgrunn i grunnlovens paragraf 112 som bare er noen få år gammel. På sakens første dag prøvde regjeringsadvokaten å latterliggjøre saksøkerne, men ble satt ettertrykkelig på plass av tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund – og hurra for ham.
Er et godt miljø en menneskerett? Det er vel egentlig det spørsmålet som prøves i retten disse dagene. Staten ved regjeringsadvokaten mener nei. Staten mener visst at videre oljeutvinning er en menneskerett og peker på store inntekter og arbeidsplasser. Det de ikke vil diskutere er om det overhodet vil være lønnsomt med oljebrønner som først blir drivverdige om 20 år når vi forhåpentligvis har gått bort fra fossil energi og over på fornybar energi i stor skala. En nylig rapport fra PwC utroper Norge til klimaversting, nr 5 etter bl.a. Brasil, ikke noe å være veldig stolt over. Besteforeldrenes klimaaksjon støtter saksøkerne i at det er en menneskerett å ha et levelig miljø – vi ønsker ikke at våre barnebarn skal vokse opp i an verden hvor stadige naturkatastrofer er dagligdagse hendelser. Norge blir villere og våtere – landene i sør blir tørrere og hetere. Skogbranner og vannmangel er et av resultatene.
Hva har dette med Kanariøyene å gjøre? For det første skammer jeg meg over å bidra til store utslipp ved å reise med fly. Men jeg er ikke bedre enn at jeg gjør det selv om jeg vet det er galt. For det andre ser jeg hvor ufattelig tørt det er her – mye tørrere enn tidligere år. Er dette et resultat av klimaendringene? Noen vil nok mene ja. Klimaskeptikerne blåser nok av slike spådommer, men mye forskning (og seriøs forskning) tyder på at de menneskeskapte klimaendringene er mye mer enn naturlige svingninger. Har vi råd til å blåse av det? Og hvorfor vil ikke regjeringen vår se skriften på veggen og stoppe videre oljeleting i Barentshavet og oljeboring i Lofoten?Vil vi virkelig bidra til at deler av jordkloden blir totalt ubeboelig?
Er regjeringen på ville veier og går for en økonomisk katastrofe? Mange økonomer mener faktisk at det vil være nærmest umulig å få lønnsomhet ut av oljeboring i Barentshavet. Om ikke de moralske og miljømessige argumentene virker på regjeringen så burde i alle fall de økonomiske gjøre det. Om 20 -30 år vil sannsynligvis olje- og gassprisen være så lav og fornybar energi så billig at drift av brønner i Barentshavet vil være ulønnsomt. Tenk da på alt som er brukt av ressurser på leting og boring til liten økonomisk nytte. Det burde i alle fall være argumenter som både Regjering og Storting forstår.
Hilsen Ragnhild som håper på en miljøvennlig fremtid
Det er litt naturstridig å skrive om at “svetten hagler” samtidig som vinteren er på gang i Norge. Ja, vi er fortsatt på Gran Canaria denne uken. Det er sol hver dag og den står temmelig rett over hodet på oss. I skyggen er det rundt 25 grader, men det er ikke der vi er. Forleden gikk vi tur opp dalen fra Mogan en times tid. Vi hadde smurt oss godt, vi hadde caps på hoden og vannflasken var i hånden. Vi gikk ikke spesielt fort men likevel rant svetten. Tanken om at vi for 15-20 år siden hadde tatt en joggetur en dag som denne, var temmelig fjern. Vår alder nå (76 og 81) tilsa litt mer varsomhet.
Et skilt og pil fortalte oss at en side-sti førte til en kunstner-hule i fjellveggen og da vi så den veien var det den fine geita som først fanget oppmerksomheten vår. Damen som etter hvert dukket opp viste seg å være selve kunstneren. Blid og hyggelig dame som hadde bodd her nede i vel 20 år. Opprinnelig fra Stavanger. Hun var keramiker og produserte i rykk og napp. Hun fortalte om klimaet på øya, vannmangelen og om 2 geiter som ga henne et par liter melk i døgnet. “Geitemelka var viktig for et godt liv”,,,,,,,, og vi protesterte ikke. Vi avtalte å besøke galleriet sammen med en venn senere i uken.
Vi går daglig turer i varmen og merker at vann/væskebehovet er betraktelig høyre enn vanlig. Svetten hagler og T-skjorta er etterhvert mettet av svette. Vi mister ikke bare væske men også salter. Minner meg om at vi i høyonna i gamledager spiste salt mat og drakk svært så mye vann når det ble hesjet høy. Umulig å si hvor mye vi drakk, men en god regel var og er å drikke såpass at det er naturlig å tisse hver 3-4 time. Jo eldre vi blir, dess viktigere blir det å opprettholde nok væske i blodårene. “Tykt” blod kan lage problemer for oss. Men vi gleder oss til gallerituren,,, kanskje vi finner noe spennende neste gang.
Hilsen Thor-Øistein, rimelig restituert etter enda en tur.
Vollen Big Band som spiller på Eldre legers Høstmøte
Nå sitter jeg i solskinn og 25 varmegrader på Gran Canaria og tenker tilbake på to spennende dager med flotte og tankevekkende foredrag på foreningen ELFs høstmøte. 217 deltagere, de fleste leger fra alle spesialiteter deltok og fikk oppdateringer på forskjellige felter innen medisinen. Det hele åpnet sterkt med Knut Eldjarns foredrag om med den megetsigende tittelen Om oss eldre. Han kunne berolige alle som bekymrer seg over denne tsunamien av eldre som trenger hjelp og sykehjem er en sterk overdrivelse. Ja, vi er blitt mange flere eldre, men samtidig er vi eldre friskere og sprekere enn noen gang tidligere. Vi lever i snitt lengre enn tidligere generasjoner, men når alderen er rundt 100 ser det ut til at vi når et metningspunkt. Med andre ord, det er (heldigvis) grenser for hvor gamle vi kan bli. Dette tenker jeg på her jeg sitter etter å ha tilbrakt to dager på treningscamp i Mogan med deltagere mellom 61 og 84. Og det skal være sagt, det var på ingen måte de yngste som var de sprekeste. Heller så det ut til at 80 år + var de som løp fortest og tok i hardest.
Men tilbake til Eldre leger og høstmøtet Det ble bare to dager treningscamp på meg pga Eldre Legers møte som bød på flere høydepunkter. F.eks. Molekylærbiolog Elisabeth Gråbøl-Undersrud som klarte å formidle det supervanskelige feltet 3D – printing av organer på en så lettfattelig måte at vi forsto det, i alle fall litt. Imponerende. Hun krydret foredraget med bl.a. historien om to 16 år gamle highschoolgutter som hadde sommerjobb på forskningslaboratorium og klarte ved hjelp av en 3D-printer å finne en måte å dyrke frem minihjerner på. Slik er det med barnebarna våre som er vokst opp med data og teknologi og ikke er redde for å leke seg med det.
Barnepsykiatri og Ibsen. Barnepsykiater og professor emerita Berit Grøholt snakket om selvmord blant barn og unge og trakk paralleller til Ibsens Vildanden og Hedvigs selvmord som avslutter stykket. Tankevekkende betraktninger om unges sårbarhet som Ibsen hadde helt tydelige betraktninger om.
Ikke bare fag, men også dans og moro. Tradisjonen tro hadde vi en festmiddag med etterfølgende ball-room ensemble Vollen Big Band som spilte til dans. Og skal si den aldrende legestanden svingte seg! En viktig avslutning av en dag full av faglig påfyll, og for oss eldre er vel dans noe av det beste vi kan foreta oss for å holde oss i form. Skulle gjerne vært med på hele treningscampen, men er glad for at jeg fikk med meg dette møtet.
Vi danser også på seniorcamp, noe bildet skulle vise.
Ja, hva gjør en gammel idrettslege på en treningsleir for seniorer?
Jeg har tidligere skrevet litt om seniorcampen vår på Gran Canaria og treningen vår. Etter en uke med tilsammen 17 treningsøkter, er det nå slutt. Sjefstrener Yngvar, spesialtrenerne Anne og Marit og jeg har gjort opp status og det skal jeg fortelle litt om. Det blir nok litt skrytete, men vi er veldig fornøyde. Gruppen var strålende motivert og ikke en eneste sjel droppet noen trening. Vi prøvde å variere treningen så mye som det over hodet var mulig. Sosialt ble det en sammensveiset gjeng med mye moro og småfleip. Og hva gjorde jeg? Var med overalt og orket stadig mer. Ga råd om trening uansett hva slags plager vi har, underholdt faglig sammen med de andre om kveldene. Brukte endel sportsteip og plaster. Vi hadde en lei snubling som krevde annen assistanse for sying etc.
Som vi ofte har sagt, det er styrke som kan bli minimumsfaktoren for hva vi greier videre. Vi trente mye styrke med kroppen som egen vekt og det ble mye med korte og lange strikker. Gruppen med snittalder noen og 70 år og med eldste mann (kvinne snart 84), var det ikke tvil om stor gremgang. Bra muskelstyrke er også grunnlaget for balanse og kordinasjon. Vi terpet mye balanse-øvelser som kan bli nyttige i heimen. Ellers er kjepphesten min: intet er som en tur på skogsstien med steiner og glatte røtter!!! Lengevarende aktivitet med middelshøy puls holder kondisen ved like. For at vi skulle erfare av vi tåler intensitet, hadde vi flere interval-økter. At vi greide dette her nede, bør vi huske når vi øker farten i trapper og bakker hjemme. Vi trente i havet, i bassenget, på sand og grus og litt asfalt. Vi hadde en strålende fjell tur som nesten alle var i stand til å fullføre.
Igår kveld ble det festavslutning med Yngvars Quiiz. Stemningen var stor. Hva var vel mer naturlig enn å se fremover. 9 april blir det ny camp på fastlands.Spania ( 12 ledige plasser) og november neste år. Vi følger med på Aller Travel Aktivitetsreiser, “Yngvar turene” .
Hilsen Thor-Øistein som sammen med Ragnhild fortsetter litt videre her nede i varmen.
Den tredje dagen på Seniorcamp Gran Canaria ble det også 3 økter. Klokka 12 økten fikk vi valget, salsa dans eller intervaller i bakke. Det forbauser vel neppe noen at det ble 25 på dans og 16 i bakken. Jeg selv var med ute, men har vært med på danse timen tidligere. Noen trinn må læres, mens selv aldrende stive gubber fikser det etterhvert. Musikken er drivende og etterhvert blir vi rimelig svette i trøya. Dans er gøy, alle kan være med, det er trening så det holder og latteren sitter løst.
Hva med intervaller?
De fleste forbinder intervall-trening med Nortug og kompisene hans. Vettløs intervall-trening gjorde nesten ende på karrieren til Bjørgen for endel år siden. Intervall-treningen kan være feks såkalt 4×4 minutter intervaller. Det går ut på høy intensitet i 4 minutter, 2 minutters pause, så 4 minutter intensitet igjen, ialt 4 repetisjoner. Intervallenes lengde kan varieres og intensiteten tilpasses den enkelte. Det er en trøst for oss mosjonister at forskning etter hvert har vist at rimelig høy intensitet noen minutter 1-2 ganger på en tur er effektiv hjertetrening. Går vi i skogen og kommer til en bakke, så drat vi til noen minutter. Pulsen stiger og pusten går raskere. Det er ikke nødvendig å ta i så det gjør vondt. Mange av oss eldre har ikke kropp og bein til høy intensitetsnivå-trening. Beveger vi oss i det heletatt en halv times tid og blir litt svette i trøya, så er det bra nok!!
Hva fikk Yngvar oss med på?
På en vei stengt for biler fant han en bakke. Bare for at vi skulle kjenne det på kroppen, ble det 2 minutter drag med 2 minutter pause, ialt 5 ganger. Vi gjorde dette i “vårt eget tempo”, og det kjentes bra! Hva lærte vi av détte? Jo, vi greier litt mer enn det vi tror. Samtidig så vet vi at at det greier seg med noe mindre, hvis omstendighetene tilsier det.
Etterhvert har nok leserene fått med seg at trening 3 ganger om dagen, i godt selskap er utfordrende og moro. Men vi restituerer oss godt med lesing, bading og god mat og drikke.
Jeg postet et innlegg for noen tid tilbake om alternative behandlere, spesielt homeopater, og hva vi skolemedisinere kunne muligens lære av dem. Jeg står for at mange alternative, spesielt homeopater, lykkes med behandlingen ved å bruke god tid på pasientene. Men når noen kaller seg alternative behandlere og tilbyr behandling på e-post og telefon, slik den såkalte alternativdoktoren gjør, er grensen for det akseptable langt overskredet. Alternativdoktoren, som slett ikke er doktor men refleksolog bruker nettstedet sitt til å markedsføre behandling i hjemmet via telefon til å “bygge opp og gjenopprette funksjonen i organene dine…”. Når han nå også tilbyr en helsesjekk (fortsatt via telefon) for å finne årsaken til kreft har han gått alt for langt og Kreftforeningen reagerer.
Lovverket og de alternative Alternative utøvere som Alternativdoktoren passer som regel på å holde seg innenfor lovverket som sier at det ikke er lov å tilby behandling for navngitte sykdommer. Det er også ulovlig å påstå at slik behandling virker.Ved å nevne kreft og andre alvorlige sykdommer som MS beveger han seg helt på kanten og delvis over kanten for det lovlige. Forbrukerombudet behandler klager på slik markedsføring, men det synes ikke å ha særlig virkning på disse utøverne. Fortsatt er det daglig helsides annonser i avisene for behandling mot natt-tissing (som ikke akkurat kan sies å være en alvorlig sykdom eller symptom) og leddplager. Ved å ikke nevne sykdommer ved navn kan de kanskje holde seg på rett side av lovverket.
Alternative utøvere har meget brokete bakgrunn. Jeg nevnte Alternativdoktoren som kaller seg refleksolog, noe som neppe er en beskyttet tittel. Andre kaller seg healere. Jeg hørte nettopp om en som driver med massasje som tilbyr fjernhealing – det vil si å behandle med tankens kraft. Selvfølgelig gjør det oss godt om noen tenker hardt på oss og ønsker oss vel, men jeg har vanskelig får å godta dette som et behandlingsprinsipp.
Syke mennesker er sårbare. Jeg finner det uetisk og uansvarlig å utnytte slik sårbarhet til egen vinning. Alternativ behandling er som regel kostbar og det er ikke vanskelig å forstå at alvorlig syke mennesker bruker mye penger når de får et håp om bedring. Slik kan en del useriøse utøvere fortsette sin virksomhet på grensen til det lovlige og tjene fett på det. Det er å håpe at myndighetene setter foten ned og sørger for at mye av denne useriøse virksomheten opphører. Inntil i dag er det ikke skjedd.
Bildene viser en kinesiolog i arbeid og en udokumentert test for å diagnostisere matoverfølsomhet.
